Kina og India er de nye stormaktene i øst - de er lokomotiver i verdensøkonomien og satser enormt på forskning og utdanning. UiO samarbeider med dem innenfor en rekke felt, som språk, miljø, energi, helse, utvikling og menneskerettigheter.
Takket være kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 år, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om økologiske endringer i fremtiden.
Universitetet i Oslo tester ut hvordan soldrevne mobilmaster kan brukes som lokale kraftverk i fattige og isolerte landsbyer uten strøm. Gevinst: Bedre helse.
Universitetet i Oslo har de siste ti årene arbeidet innenifra med å undervise og bevisstgjøre kinesiske akademikere i menneskerettigheter. Nå blir menneskerettigheter undervist ved 52 kinesiske universiteter.
India og Kina hylles for sin raske teknologiske utvikling, økonomiske vekst og evnen til å stå i mot krisen i verdensøkonomien. – Men er vi opptatt av det økende gapet mellom fattige og rike innbyggere, er det disse landene vi skal være mest bekymret for, sier Dan Banik.
80 prosent av Asias befolkning får drikkevann fra elver som starter i Tibet. Nå undersøker UiO-forskere hvordan vannkvaliteten i det sårbare høyfjellsområdet blir påvirket av gruvedriften, befolkningseksplosjonen og klimaendringene.
