For noen måneder siden ble Universitetet i Oslo tildelt den nye Senter for rus- og avhengighetsforskning, etter skarp konkurranse med andre universiteter. Senteret skal være et hovedmiljø for rusforskning i Norge. Apollon viser noe av bredden i denne forskningen ved UiO.
– Vi skal forske på hva rusmisbruk kan føre til og hvordan vi kan hjelpe dem som har kommet ille ut, sier Helge Waal. Målet er å heve kvaliteten på rusforskningen i Norge. – Til nå har nivået vært for lavt, mener professoren.
Hva skjer i hjernen når vi ruser oss? Hvorfor blir noen avhengige? – Avanserte bildeteknikker gir oss helt ny kunnskap og forståelse, sier Frode Willoch.
Når norskpakistanske rusmisbrukere drar noen måneder til Pakistan, endrer livet seg fra bånn i bøtta til heltestatus. Selvtilliten blir så bra at de klarer seg langt bedre når de kommer tilbake til Norge.
Noen barn begynner livet med abstinensplager. En del av disse er født av kvinner som behandles med metadon. – Dette er en sårbar gruppe som vi vet lite om. Nå skal vi følge barna og familiene deres over mange år og se hvordan det går med dem, forteller Monica Sarfi.
Den medisinske forskinga har utvikla ulike metoder for å måle om ei behandling virker. Selve gullstandarden blant disse metodene er den såkalte randomiserte kontrollerte studien (RCT). Politikerne krever nå at metoden skal etterstrebes også innen rus- og avhengighetsforskinga. – Bekymringsfullt, mener professor Edle Ravndal.
Rusavhengige deltar i forskning med livet som innsats og behandling som belønning, mener allmennlege. Nå har han meldt en gruppe forskere til Helsetilsynet.
Forklaringene er svært forskjellige på hvorfor tenåringer og hvorfor unge voksne bruker hasj. Unge voksne hasjbrukere er ofte lavtlønnete single uten utdanning. Hasjbruken til tenåringer er avhengig av musikksmaken.
