Rett og vitenskap

– Retten ser ikke alltid dybden i de sakkyndiges vurderinger, sier jurist Kirsten Sandberg.

Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange tiår drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.

– Som sakkyndig kommer man sjelden med en fasit, forteller Sidsel Rogde, førsteamanuensis og leder ved Institutt for rettsmedisin. Hun har selv vært sakkyndig en rekke ganger og beskriver sin rolle som en del av et puslespill, der man bare er en brikke og må vise ydmykhet.

Flere store og dramatiske rettssaker har de siste månedene preget norske medier. Men kan vi stole på forklaringer og vitneutsagn? Hva kan et menneske huske og på hvilken måte husker vi?

Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. Både de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som bølgeforskere og språkeksperter, opplever etterspørsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Spørsmålet er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til å svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skjønn. Og hvilken rolle går forskeren egentlig inn i som sakkyndig?

John Grue er professor i fluidmekanikk (væske) og driver med bølgeforskning. Det betyr blant annet at han blir forespurt om å være sakkyndig i saker som handler om bilkrasj.

Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i så måte en særstilling innenfor sivil- og straffesaker.

Det er ikke bare medisinere og naturvitere som brukes av retten. Språkforskere er blant dem som blir innkalt når domstolene trenger sakkyndig hjelp.