Strålebehandling kan skade friskt lungevev hos pasienter med brystkreft og lungekreft. En ny metode, som følger svulstens bevegelser under pusting, gjør det mulig å redusere stråleområdet med en fjerdedel. Da blir det færre bivirkninger.
I protonterapi blir kreftceller beskutt med atomkjerner i en hastighet på nesten 300 000 kilometer i timen. Et enda kraftigere slagvåpen er karbonatomer.
Antall gale kreftprognoser kan halveres med datastyrt bildeanalyse. Om tre år kan metoden brukes på pasienter med tarmkreft, eggstokkreft og prostatakreft.
Lege og professor Helge Stormorken (90) ga for et kvart århundre siden navn til sykdommen Stormorken syndrom. At det skulle bli genforskerkolleger ved hans eget Oslo universitetssykehus som til slutt fant den genetiske forandringen som forårsaker syndromet, var langt fra opplagt.
Beslutninger som fattes langt utenfor helsesektoren og høyt over hodet på nasjonalstatene, har voldsom innflytelse på helsen til store deler av verdens befolkning.
Det fins ingen effektive vaksiner mot den farligste typen hjernehinnebetennelse. Nå har forskere ved UiO fått ideen til en ny vaksine. Den skal patenteres.
Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.
Vår genetiske sammensetning er med på å bestemme hvor mye og hvor fort vi legger på oss når vi spiser for mye fet mat, viser norsk-amerikansk studie. Nå er forskere på sporet av hvilke gener det dreier seg om.
En gruppe pasienter som tidligere hadde fått diagnosen schizofreni, ble fulgt opp over lang tid. Nesten halvparten var kvitt sykdommen. Ny forskning viser at tiltro til egen påvirkningsevne og håp for fremtiden betyr mye for å bli å frisk.
Svære statistiske analyser av mutasjonsfordelingen i flere tusen kreftsvulster gjør det mulig å finne kurer for kreftsykdommer som det ikke finnes behandling mot i dag.
Hvert år får 3500 norske kvinner og menn kreft i tykktarmen. Mange lever med kreften uten å vite om den – helt til den blir dødelig. Nå har en ung forsker funnet fram til en metode som oppdager kreften mens den ennå kan kureres.
På 1930-tallet begynner historien om det som skulle bli et helt enestående forskningsmiljø i Norge, og som i utlandet omtales som The Oslo School of Neuroanatomy.
Det fins mer enn 700 sjeldne stoffskiftesykdommer. Noen av dem kan medføre leversvikt, permanent hjerneskade eller dødsfall hos barn. Bare et par av sykdommene er kjent av allmennlegene. Nå planlegger Norge screening av 20 alvorlige stoffskiftesykdommer på nyfødte.
Nå blir det langt enklere å vaksinere hele befolkningen mot en truende pandemi. Fremtidens DNA-vaksiner kan lastes ned over internett og lages på det lokale apoteket.
– Kreftceller er helt avhengige av aminosyren glutamin for å vokse. Om vi kan hindre glutaminopptaket, kan vi kvele kreftcellenes vekst, sier professor Farrukh A. Chaudhry, som nylig fikk Jahre-prisen for yngre forskere.
Kreft er en naturlig del av den menneskelige evolusjon. Genene våre har ikke utviklet seg for at vi skal leve lange og lykkelige liv. De er optimalisert for å kopiere seg selv til neste generasjon – gjerne på vår bekostning. Derfor vil vi neppe noen gang finne en behandling som løser ”kreftgåten”, sier Jarle Breivik.
– Da jeg kom til Sør-Afrika første gang ble jeg slått av stillheten rundt hiv og aids. Det var nærmest som om sykdommen ikke eksisterte, forteller Wenche Dageid. I flere år har hun hjulpet hiv-positive til å mestre sin livssituasjon.
Det er vanskeligere å oppdage hjerteinfarkt hos kvinner enn hos menn. Og flest kvinner får Multippel sklerose. Nå ønsker medisinere å undersøke om det finnes felles, molekylære forklaringer.
Den moderne kreftbehandlingen er blitt flyttet fra laboratoriet til datamaskinen. For å finne genendringene som fører til kreft, må det kjøres enorme beregninger på en av verdens raskeste tungregnemaskiner.
Vaginal fødsel er tryggest. Risikoen for alvorlige blødninger dobles ved planlagte keisersnitt. Risikoen tredobles om keisersnittet er akutt. Nå advarer fødselslege mot keisersnitt.
UiO-professor har utviklet en kreftvaksine som kan forlenge levetiden for pasienter med bukspyttkjertelkreft. Nå tester han ut en ny vaksine som skal kunne drepe alle typer kreftceller.
Sex skaper ikke forskjell mellom individene, men tviholder på de beste egenskapene til dem som parrer seg. Det viser studier av bakteriesex. Den nye erkjennelsen er viktig i jakten på en vaksine mot hjernehinnebetennelse.
Immunceller fra friske individer kan bli den nye immunkuren mot kreft. Kuren kan skade kreftceller uten å ødelegge nabocellene. Håpet er å kunne utrydde kreft for godt.
For nøyaktig 120 år siden ble den første norske doktoravhandlingen i nevrovitenskap framlagt. Den presenterte en revolusjonerende idé: at hjernen er et nettverk av individuelle, atskilte nerveceller. Doktoranden het Fridtjof Nansen.
Som de første i verden har forskere ved Universitetet i Oslo vist at nervesystemets støtteceller, astrocyttene, spiller en avgjørende rolle for signaloverføringen i hjernen. Den nye kunnskapen åpner for nye måter å forstå og behandle hjernesykdommer på.
To UiO-professorer har slåss for protonterapi, en moderne kreftbehandling, i seks år. SEIER: Helsedirektoratet sier nå ja til å sende pasienter til protonterapibehandling i Sverige. TAP: Det blir ingen forskning på protonterapi ved norske universiteter.
Selv om det er kjent at arv spiller en viktig rolle ved schizofreni og bipolar lidelse, har det vært vanskelig å peke ut hvilke konkrete gener som gir økt sårbarhet. Nå har forskere fra UiO identifisert mange nye risikogener.
Avanserte, matematiske beregninger gjør leveren gjennomsiktig. Da kan legen operere vekk svulster i leveren med kikhullskirurgi uten å treffe vitale blodårer.
Dagens behandling av hjerneslag er stort sett den samme som for 80 år siden. Nå ønsker den nye UiO-rektoren å patentere en ny medisin som kan redde mange liv og øke livskvaliteten til dem som overlever hjerneslaget.
UiO-professor har kjempet for protonterapi i fire år. De siste månedene har det vært et stemningsskifte for denne moderne kreftbehandlingen på Stortinget. – Det er ikke lenger et spørsmål om vi skal ha protonterapi, men hvordan vi skal gjøre det, påpeker stortingsrepresentant Jan Bøhler i Helse - og Omsorgskomiteen.
For 13 år siden fant UiO-forskere frem til en ny behandling mot brystkreft og prostatakreft. I dag er oppfinnelsen en milliardsuksess. Nå har de samme forskerne utviklet en lovende medisin mot lymfekreft. Investorer har allerede satset 14 millioner kroner.
Mange har trodd at betennelse kan føre til kreft. Nå har UiO-forskere tvert imot oppdaget at betennelse kan bekjempe kreft. Det betyr: I fremtiden kan kreft behandles med en betennelsesfremmende immunkur.
Stadig flere rammes av hjertesvikt: Hjertet klarer ikke å pumpe nok blod rundt i kroppen. Sykdommen er alvorlig – og mer dødelig enn mange kreftformer. Et ungt forskermiljø på Akershus universitetssykehus arbeider med å utvikle blodprøver som enkelt kan avsløre om du er, eller er i ferd med å bli alvorlig hjertesyk.
Framskrittene innen hjerneforskningen har vært formidable. Men på ett spørsmål, knyttet til essensen av det å være menneske, ser vitenskapen ikke engang konturene av et svar: Hva er bevissthet?
Fremtidens vaksiner mot infeksjoner, influensa og kreft kan gis med en elektrisk puls og en spesiallaget DNAkode fra UiO. DNA-koden programmerer kroppens egne celler til å produsere et superraskt rakettforsvar mot sykdommen.
For at hjernecellene skal bli minst mulig skadet etter hjerneslag, har de en sinnrik nødbrems som kan redde den elektrokjemiske balansen. Nå undersøker forskere hvordan nødbremsen kan forsterkes.
Nye simuleringer kan forutsi når det er nødvendig å behandle blodåreutposninger i hjernen. Snart kan de dødelige utposningene oppdages ved å lytte på øyet.
Fysikere ved Universitetet i Oslo har utviklet en avansert sprøytespiss som ser forskjell på muskler, fett og blod. De har også funnet opp en fuktighetsmåler til mobiltelefonen. Nå skal de lage en automatisk sprøyte som finner blodårer ved hjertestans.
