Arbeidet har vært koordinert av UiO:Livsvitenskap (lenke til rapport på engelsk/read the report) som allerede sist høst startet med å kartlegge ulik bruk av tematiske forskningsområder ved utenlandske universiteter. Forskningsområder utvikles og kommuniseres på strategisk og operasjonelt nivå. Strategisk for å få frem sterke fagområder og overordnede mål, mens det operasjonelt handler om forskningsprosjekter, konkrete problemstillinger og samarbeid mellom forskningsgrupper. Fellestrekkene er at området gis en egen status over en periode på fem-seks år hvor forskningsområdet gis mulighet for å utvikle seg, i varierende grad gis midler og administrativ støtte. Initiativene kommer i stor grad fra forskerne selv, men innenfor rammer lagt av institusjonene, i noen tilfeller i form av interne utlysninger og søknadsprosesser.
- Våre tunge eksperimentelle fakulteter: Det medisinske fakultet, Det
matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det odontologiske fakultet, er sentrale for utvikling og prioritering av UiOs virksomhet innen livsvitenskap og i det fremtidige livsvitenskapsbygget, sier viserektor Per Morten Sandset.
Hvert fakultet har i arbeidet gitt egne innspill på utviklingen av virksomheten frem mot 2024, når bygget skal stå klart. I prosessen har UiO:Livsvitenskap også konsultert eksterne aktører og sitt Internasjonale strategiske råd (Strategic Advisory Board), samt innhentet synspunkt på tvers av hele UiO. Utover de fem temaene er et sjette område kalt «Åpen livsvitenskap» foreslått for å understreke det uforutsigbare og ukjente i forskningens natur.
- Det vil være spørsmål vi ikke kjenner i dag, som fremtidens forskere i livsvitenskapsbygget vil arbeide med. Behovet for en åpen kategori ble klart for oss i prosessen, og ikke minst tydeliggjort da Covid-19 pandemien rammet og hvor livsvitenskap er en viktig del av løsningen, sier direktør for UiO:Livsvitenskap Carl Henrik Gørbitz.
Foreslåtte tematiske områder
Neuroscience – nevrovitenskap fra synapser til hjernefunksjon omfatter sterke naturvitenskapelige og medisinske forskningsmiljøer som ønsker å forstå neversystemet fra celle- og molekylnivå til fysiologisk sammenheng med adferd og funksjonalitet hos dyr og mennesker. Mange spørsmål er ubesvarte, ikke minst hvordan vi kan behandle sykdom og skade i hjernen, slik som ved Alzheimer- og Parkinson sykdom og etter hjerneslag.
Personalised medicine – persontilpasset medisin med målrettet diagnostikk, behandling og oppføling utfra biologiske forhold hos den enkelte. Ny teknologi gir mulighet til å skreddersy behandling og oppfølging innrettet mot pasientens biologiske profil. Datateknologi i kombinasjon med nye avanserte analysemetoder gir mer informasjon. Dette brukes som grunnlag for behandling, f. eks. for å finne beste kombinasjon eller doser av aktuelle legemidler.
Enabling health technologies – muliggjørende helseteknologi for å løse morgendagens helseutfordringer. Helsevesenet vil endres ved at det tas i bruk nye behandlingsformer basert på teknologi som til dels er utviklet på helt andre arenaer. Digitale kanaler og nye løsninger vil flytte aktivitet ut fra legekontor og sykehus og hjem til den enkelte. IKT er sentralt her, men i kombinasjon med utviklingen av nye materialer, diagnostikk, og forskning på nye legemidler.
Sustainable life span – et bærekraftig livsløp i alle livets faser. I dagens samfunn lever vi lenger enn noen gang tidligere. Samtidig er livets faser forbundet med ulike fysiske og psykiske helseutfordringer. En helhetlig forståelse av livsløpet og aldringsprosessen, herunder faktorer som medisinering, kosthold, fysisk aktivitet og mentalt velvære, er viktig for å skape økt livskvalitet for den enkelte.
Antimicrobial resistance - antimikrobiell resistens handler om legemidler og løsninger for å hindre bakterieinfeksjoner. Legemidler som dreper bakterier kalles antibiotika og brukes til behandling av infeksjonssykdom, men også for å forebygge infeksjon ved en rekke moderne medisinske behandlinger og inngrep. Mange bakterier har klart å endre seg slik at de ikke lenger er følsomme for antibiotika. de har blitt resistente. Om antimikrobiell resistens brer seg, uten at nye antibiotika eller tiltak utvikles, vil vi igjen bli sårbare for infeksjoner og dødeligheten det medfører.
Open Life Sciences – åpen livsvitenskap handler om å gi rom for grunnleggende forskning, og for det uforutsette og ukjente. Nye initiativ fra forskningsmiljøene eller nye behov for kunnskap oppstått brått og uforutsett gis utviklingsmuligheter under denne kategorien.
Livsvitenskapsbygget – en helhet
Livsvitenskapsbygget planlegges for stor grad av samarbeid og samhandling. Anlegget skal romme aktivitetene ved Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt. Disse to enhetene vil disponere ca. 40 prosent av totalt 9000 m2 forskningsareal i bygget. Det resterende skal benyttes til livsvitenskap og felles teknologiplattformer med tungt vitenskapelig utstyr – kjernefasiliteter.
Integrering mellom de ulike miljøene, og koblingen mellom kjernefasiliteter og aktive forskningsgrupper er helt nødvendig for at vi lykkes. Livsvitenskapsbygget er en helhet, uttaler viserektor Per Morten Sandset.
I det videre arbeidet til høsten skal det utpekes miljøer som vil starte opp i livsvitenskapsbygget i 2024. De tematiske områdene vil utgjøre del av grunnlaget.
- Det er viktig å få ytterligere avklaring av miljøer som skal flytte inn i bygget allerede nå i høst. Fakultetene vil ha en sterk rolle her. Det er viktig for meg at vi sikrer involvering av de ansatte. Utarbeidelsens av UiOs veikart for forskningsinfrastruktur og arbeidet med tematiske områder ved fakultetene i samarbeid med UiO:Livsvitenskap har gitt oss et godt grunnlag, avslutter Sandset.