English version of this page

Fra lab-benk til vaksiner mot kreft og infeksjonssykdommer

– Spennende og krevende, og veldig stort å komme seg til klinisk utprøving. Det sier forskningssjef i Vaccibody, Agnete B. Fredriksen, om arbeidet med å ta egen vaksineforskning fra UiO videre i firma som tester produktene sine på mennesker, og som har bygget opp et nettverk av samarbeidspartnere på verdensbasis.

Agnete B. Fredriksen, forskningssjef i Vaccibody.

Agnete B. Fredriksen er i dag forskningssjef i Vaccibody. Sammen med veilederne fra hovedfagsoppgave og doktorgrad ved UiO er hun oppfinner av teknologien Vaccibody bruker for å lage vaksiner mot infeksjonssykdommer og til behandling av kreft. Her er Fredriksen i Vaccibodys laboratorium i Forskningsparken i Oslo (Oslotech) der UiO er største eier. Foto: ©UiO/Øystein Horgmo.

I firmaet Vaccibody utvikler de målrettede DNA-vaksiner som skal ta knekken på kreftceller, bakterier eller virus. Nå tester de for første gang en av vaksinene sine på mennesker. Dette skjer ved fire sykehus i Tyskland der et tjuetalls kvinner som har livmorhalskreft, får tilbud om vaksine som alternativ til kirurgi som er den vanlige behandlingsformen i dag. Kreftvaksinen er en behandlingsvaksine, ikke en forebyggende vaksine.

Tror de har knekket koden for gode vaksiner

Samtidig jobber Vaccibody med å utvikle vaksiner mot andre typer kreft og infeksjonssykdommer. De lager ulike varianter av vaksiner som de tester i laboratoriet, før de fortsetter ved dyreavdelingen på Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, for å se at vaksinene gir immunreaksjon hos mus. De lager også vaksiner som de får andre til å teste. Vaksinen som brukes til de kliniske forsøkene nå, produseres i en fabrikk i Storbritannina.

Forskningssjef Agnete B. Fredriksen tror de nå har knekket koden for hvordan de skal lage gode vaksiner. Det er hun og professor Inger Sandlie ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), som hun tok sin hovedfagsoppgave hos, og professor Bjarne Bogen ved Det medisinske fakultet ved UiO, som hun tok sin doktorgrad hos, som står bak teknologien som brukes i vaksinene. Det var hos Bogen Fredriksen i 2002 startet arbeidet med å skreddersy vaksiner som skal gi immunrespons, og som i dag har resultert i Vaccibody. Mye av forskningen foregår fortsatt i laboratoriet til Bogen.

Forsker og forretningskvinne

I dag driver Fredriksen med forretningsutvikling, kontakt med investorer, patenter og avtaler, i tillegg til å styre forskningen i firmaet. Vaccibody har over 100 samarbeidspartnere som jobber for dem i ulike stillingsprosenter rundtomkring i verden.

Danske Martin Bonde begynte som administrerende direktør i høst. Han har bred erfaring fra mange ulike bioteknologiselskaper i Norden og USA.

Fredriksen trekker fram Norges forskningsråds program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som en veldig viktig finansieringskilde hele veien fra forskning til klinisk utprøving.

Illustrasjon av Vaccibodys teknologi.
Prinsippet bak Vaccibody. Det hele starter med arvestoff DNA som de må få celler til å ta opp. Vel inne i cellene blir DNA-et brukt til å lage vaksineproteiner som aktiverer immunsystemet. De har jobbet mye med å lage proteiner som gjør denne jobben så effektivt som mulig. Ved å skreddersy antigen-delene av proteinet, skreddersyr de vaksinene til ulike infeksjonssykdommer slik som influensa eller kreftceller. Vaccibody har også videreutviklet måten de bruker for å få cellene skal ta opp DNA-et. Tidligere brukte de en elektrisk puls som var veldig smertefull, men nå bruker de en smertefri, nålefri levering med høy kraft for å få DNA-et inn i cellene. Illustrasjoner: Vaccibody.
Av Norunn K. Torheim
Publisert 25. jan. 2016 10:16 - Sist endret 22. mai 2016 13:45