English version of this page

Fra lab-benk til vaksiner mot kreft og infeksjonssykdommer

– Spennende og krevende, og veldig stort å komme seg til klinisk utprøving. Det sier forskningssjef i Vaccibody, Agnete B. Fredriksen, om arbeidet med å ta egen vaksineforskning fra UiO videre i firma som tester produktene sine på mennesker, og som har bygget opp et nettverk av samarbeidspartnere på verdensbasis.

Agnete B. Fredriksen, forskningssjef i Vaccibody.

Agnete B. Fredriksen er i dag forskningssjef i Vaccibody. Sammen med veilederne fra hovedfagsoppgave og doktorgrad ved UiO er hun oppfinner av teknologien Vaccibody bruker for å lage vaksiner mot infeksjonssykdommer og til behandling av kreft. Her er Fredriksen i Vaccibodys laboratorium i Forskningsparken i Oslo (Oslotech) der UiO er største eier. Foto: ©UiO/Øystein Horgmo.

Av Norunn K. Torheim

Publisert 25. jan. 2016

I firmaet Vaccibody utvikler de målrettede DNA-vaksiner som skal ta knekken på kreftceller, bakterier eller virus. Nå tester de for første gang en av vaksinene sine på mennesker. Dette skjer ved fire sykehus i Tyskland der et tjuetalls kvinner som har livmorhalskreft, får tilbud om vaksine som alternativ til kirurgi som er den vanlige behandlingsformen i dag. Kreftvaksinen er en behandlingsvaksine, ikke en forebyggende vaksine.

Tror de har knekket koden for gode vaksiner

Samtidig jobber Vaccibody med å utvikle vaksiner mot andre typer kreft og infeksjonssykdommer. De lager ulike varianter av vaksiner som de tester i laboratoriet, før de fortsetter ved dyreavdelingen på Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, for å se at vaksinene gir immunreaksjon hos mus. De lager også vaksiner som de får andre til å teste. Vaksinen som brukes til de kliniske forsøkene nå, produseres i en fabrikk i Storbritannina.

Forskningssjef Agnete B. Fredriksen tror de nå har knekket koden for hvordan de skal lage gode vaksiner. Det er hun og professor Inger Sandlie ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), som hun tok sin hovedfagsoppgave hos, og professor Bjarne Bogen ved Det medisinske fakultet ved UiO, som hun tok sin doktorgrad hos, som står bak teknologien som brukes i vaksinene. Det var hos Bogen Fredriksen i 2002 startet arbeidet med å skreddersy vaksiner som skal gi immunrespons, og som i dag har resultert i Vaccibody. Mye av forskningen foregår fortsatt i laboratoriet til Bogen.

Forsker og forretningskvinne

I dag driver Fredriksen med forretningsutvikling, kontakt med investorer, patenter og avtaler, i tillegg til å styre forskningen i firmaet. Vaccibody har over 100 samarbeidspartnere som jobber for dem i ulike stillingsprosenter rundtomkring i verden.

Danske Martin Bonde begynte som administrerende direktør i høst. Han har bred erfaring fra mange ulike bioteknologiselskaper i Norden og USA.

Fredriksen trekker fram Norges forskningsråds program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som en veldig viktig finansieringskilde hele veien fra forskning til klinisk utprøving.

Illustrasjon av Vaccibodys teknologi. — Prinsippet bak Vaccibody. Det hele starter med arvestoff DNA som de må få celler til å ta opp. Vel inne i cellene blir DNA-et brukt til å lage vaksineproteiner som aktiverer immunsystemet. De har jobbet mye med å lage proteiner som gjør denne jobben så effektivt som mulig. Ved å skreddersy antigen-delene av proteinet, skreddersyr de vaksinene til ulike infeksjonssykdommer slik som influensa eller kreftceller. Vaccibody har også videreutviklet måten de bruker for å få cellene skal ta opp DNA-et. Tidligere brukte de en elektrisk puls som var veldig smertefull, men nå bruker de en smertefri, nålefri levering med høy kraft for å få DNA-et inn i cellene. Illustrasjoner: Vaccibody.

Publisert 25. jan. 2016 10:16 - Sist endret 22. mai 2016 13:45