Hudceller kan bli til nye øyenceller eller hjerneceller, blodceller til nye muskelceller eller hjerteceller. Uhelbredelige sykdommer er kanskje ikke lenger det – uhelbredelige.
Kvinner som sliter med psykiske problemer under svangerskapet, kan ta det med ro. At mor har angst mens hun går gravid, betyr ikke at barnet får psykiske problemer.
Flercellete dyr, som deg og meg, er genetisk sett mye likere encellete organismer enn tidligere antatt.
For første gang i historien er det nå mulig å finne den genetiske forklaringen på formen til encellete alger. Resultatet kan gi et helt nytt innblikk i cellenes indre liv.
For halvannen milliard år siden slo to bakterier seg sammen og dannet energimotoren i cellene våre. Uten denne sjenerøse handlingen hadde ikke det moderne livet på Jorda vært til.
Hvordan oppfatter og bruker mennesker ulike typer rytmer? En nysgjerrig kunnskapsminister besøkte Musikklaben på Universitetet i Oslo.
Et problem med tannregulering kan være at tennene ikke blir stående som planlagt etter reguleringen. Kan et protein hindre at tenner flytter seg i munnen?
Ny forskning avslører bakterienes interne kamp om makten. Resultatet kan bli bedre vaksiner
En hjertetransplantasjon kan oppleves som å få livet i gave på nytt. Men din fysiske form etter operasjonen er helt avgjørende for hvordan det går med deg i etterkant.
Ruth Prince er en av seks forskere i Norge som får årets tildeling av prestisjetunge ERC Starting Grant. Prosjektet er en antropologisk studie av hvordan «Universal Health Coverage» påvirker og brukes av politikere, byråkrater og borgere i tre Afrikanske land.
Det finnes bare 44 milligram av verdens sjeldneste grunnstoff -astat - på Jorda. Nå skal astat brukes til å behandle kreft med spredning.
Vi blir mer og mer usikre på hva slags fett, og hvor mye av det vi bør spise. Her er de nye kostrådene om fett, hvilken type og mengde, som er best for barn.
Forskere har utviklet en ny genetisk test som kan forutsi hvilken alder vi får Alzheimers sykdom. Testen kan bidra til målrettet forebygging og behandling av sykdommen.
I fremtiden kan man skreddersy kreftbehandling til deg og dine gener. Jian Gao er en av bidragsyterne til fremtidens kreftbehandling
Omlag 32 millioner barn kommer underernærte til verden hvert år. Mødrene har ikke fått tilstrekkelig og bra nok mat i svangerskapet til å bygge et nytt menneske.
Tre forskere fra Universitetet i Oslo er med i et konsortium som får fire millioner Euro fra EUs rammeprogram Horizon 2020. Én av dem er ODs professor Tor Paaske Utheim.
Tenk hvis vi kunne snakke med bakterier og fortelle dem hva de skal, og kanskje enda bedre: hva de ikke skal gjøre! Det er ikke langt fra framtidsscenariet en forskergruppe ved Institutt for oral biologi jobber mot.
Størrelsen på hjerteinfarktet er den viktigste faktoren for hvordan det går med pasientene i etterkant. Ny forskning viser at størrelsen kan reduseres ved bruk av betennelsesdempende medisiner.
For seks år siden døde Steve Jobs av en sjelden form for bukspyttkjertelkreft – som også rammer 40 nordmenn hvert år. Ny forskning viser at kirurgi kan forlenge levetiden.
Hvordan påvirker epigenetikk tidlig fosterutvikling og hva betyr det for menneskets reproduksjon? En ny tverrfaglig forskergruppe har fått midler fra UiO:Livsvitenskap på dette temaet. Kari Nyheim Solbrække og en filosof skal studere de bio-etiske sidene ved forskningen i gruppen.
Tor Paaske Utheim, professor II ved Institutt for oral biologi, vart tildelt pris frå Oslo Universitetssjukehus for framifrå forsking fredag 5. mai.
Menneskeskapte miljøgifter, torskens unike immunsystem, fosterutvikling, menneskets genetiske historie, persontilpasset kreftbehandling og ny teknologi både til behandling av sykdom og til rensing av miljøgifter. Det er noe av det som skal under lupen i sju nye konvergensmiljø ved Universitetet i Oslo.
Det første norske forskningsarbeidet om kommersiell surrogati er fullført.
Persontilpasset kreftmedisin og menneskets genetiske historie. De er tema for de to siste konvergensmiljøene som får støtte fra UiO:Livsvitenskap. Med dette er listen over de sju konvergensmiljøene som får støtte i 2017, komplett.
Cellene som produserer beskyttande antistoff i tarmen, lever i fleire tiår – mest sannsynleg heile livet, og ikkje berre nokre få dagar, som forskarane hittil har trudd.
