Sensorveiledninger

Fra høsten 2018 er bruk av sensorveiledninger obligatorisk ved Universitetet i Oslo. Dette notatet skal være en støtte til undervisere ved UiO i arbeidet med å utvikle sensorveiledninger og vurderingskriterier, ved å skissere noen grunnleggende prinsipper og sentrale spørsmål og avveininger knyttet til denne tematikken. Notatet er basert på norsk og internasjonal vurderingsforskning, og referer også til relevante dokumenter og retningslinjer utarbeidet ved UiO.

ForsidebildeSensorveiledninger bidrar til å styrke studenters rettssikkerhet ved å gjøre grunnlaget for vurderingen eksplisitt, og gi undervisere, sensorer og studenter et felles referansepunkt for hva som skal ligge til grunn for sensurprosessen (Reddy & Andrade, 2010; Sadler, 2012).

Sensorveiledninger er derfor et sentralt verktøy for å håndtere eventuell uenighet mellom sensorer, og for å sikre at en klagesensur behandles på like vilkår som den opprinnelige sensuren. På denne måten støtter også sensorveiledninger opp om vår juridiske forpliktelse til å "sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte" (Universitets- og høgskoleloven, § 3-9., første ledd).

Sensorveiledninger kan også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom læringsmålene for et emne/program, eksamensoppgavene og sensuren (Biggs & Tang, 2011). Mye forskningslitteratur har påpekt mangel på samsvar mellom eksamensformer, læringsmål og undervisningsaktiviteter i høyere utdanning (Havnes & Raaheim, 2009). Sensorveiledninger er et av flere verktøy som kan bidra til å styrke disse sammenhengene, ved å fungere som et bindeledd mellom læringsmålene i eksamensformer og sensur. Sensorveiledninger og vurderingskriterier som er tilgjengelige for studenter i forkant av eksamen kan også fungere som støtte i deres læringsprosess, ved å tydeliggjøre de sentrale aspektene av faget.

Veilederen er organisert i tre deler. Den første delen presenterer noen grunnleggende begreper som er relevante for sensorveiledninger og kriteriebasert vurdering. Den andre delen fokuserer på selve sensurprosessen. Sentrale temaer her er hvordan sensorveiledninger kan støtte opp under denne prosessen, og hvordan ulike egenskaper ved sensorveiledninger kan påvirke sensurarbeidet. Den tredje delen setter sensorveiledninger i sammenheng med de andre lærings- og vurderingsaktivitetene som foregår innenfor rammen av et gitt emne/utdanningsprogram. Sentrale temaer her er hvordan bruk av sensorveiledninger og vurderingskriterier kan være med på å styrke helhet og sammenheng mellom læring, undervisning og vurdering (Solbrekke & Karseth, 2016), og dermed støtte opp om studenters læring.