English version of this page

Oppdaterte rutiner for trusselhåndtering ved UiO

UiO-forskere som opplever trusler skal kontakte Vakt- og alarmtjenesten og sin nærmeste leder, og får nå også en sjekkliste over andre ting de bør gjøre etter en trussel.

Bildet kan inneholde: sky, anlegg, himmel, vindu, bygning.

En ny ressursside på nett gir råd til UiO-ansatte og lederne deres om hvordan de kan håndtere trusler og hets. Foto: UiO

Dette i henhold til oppdaterte rutiner for trusselhåndtering ved universitetet. En ny ressursside (uio.no) gir veiledning til både ansatte og ledere. Nettsiden lister også blant annet opp ulike støttetilbud knyttet til Enhet for HMS og beredskap, bedriftshelsetjenesten og Avdeling for personalstøtte.  

– På nettsiden finnes også et skjema og en sjekkliste som kan hjelpe den som er blitt utsatt for trusler og nærmeste leder raskt i gang med dokumentasjon og bevissikring. Vi kommer til å informere nedover i organisasjonen om den nye nettsiden, slik at man kan gjøre seg kjent med den, sier rektor Svein Stølen. 

– Vi er glade for å ha dette på plass, og håper det kan gi økt trygghet til alle våre ansatte. Dessverre er det slik at mange av dem opplever trusler og hets i forbindelse med arbeidet sitt ved universitetet.

Utfordret av Senter for ekstremismeforskning

Arbeidet med de nye rutinene startet etter tiårsmarkeringen av 22. juli i fjor. Den gangen var det en del av UiOs forskere ved C-REX - Senter for ekstremismeforskning som opplevde ubehagelige henvendelser.

– C-REX utfordret oss på om rutinene våre for håndtering av trusler og hets var gode nok, og vi så det som en god anledning til å gå gjennom det vi allerede hadde og oppdatere, sier Stølen. 

– Trusler mot forskere er noe ledere i alle ledd i sektoren må ta alvorlig. Vi kan dessverre ikke regne med at problemet forsvinner, men vi kan sørge for at forskerne har så trygge og gode rammer for håndtering rundt seg som overhodet mulig.

Bekymret for ytringsrom og demokrati

NRK spurte nylig 224 klimaforskere ved 15 forskjellige institusjoner over hele landet trusler og hets, i forbindelse med FNs klimatoppmøte: 35,3 prosent svarte at de har fått ubehagelige tilbakemeldinger etter å ha uttalt seg om klimaforskning, og 31,3 prosent svarte at tilbakemeldingene har ført til at de har kjent på ubehag ved å ytre seg offentlig.

– Ytringsrommet må beskyttes. Et levende demokrati og kunnskapssamfunn er avhengig av et levende offentlig ordskifte. Når hatefulle ytringer og trusler gjør at deltagere trekker seg tilbake fra politikk og den offentlige debatten, er resultatet en langsom undergraving av demokratiet som gir grunn til sterk bekymring, sier Stølen.

 

Publisert 11. nov. 2022 09:48 - Sist endret 15. nov. 2022 14:14