Årlige klimagassregnskap hjelper oss å kartlegge om vi er på riktig vei, og om vi har de riktige tiltakene. Varekjøp, reiser, bygg og energibruk er de største utslippskategoriene. Utslippene gikk ned innen energibruk, tjenestekjøp, avfall og reiser, mens varekjøp og bygg gikk opp.
Må holde trykket oppe
Den største økningen i utslipp er knyttet til bygg, hvor klimagassutslippene har økt med hele 58 prosent i 2022, sammenliknet med referanseåret 2018. Det skyldes i all hovedsak renoveringen av Eilert Sundts hus og Brøggers hus, de største renoveringsprosjektene UiO selv har gjennomført noen gang. Det er ingen tilsvarende prosjekter planlagt for de neste årene.
Samlet sett har UiO registrert en utslippsreduksjon på åtte prosent fra 2018 til 2022.
– Jeg er glad for at utslippene våre går nedover, og det er bra at både utslipp fra reiser og energibruk har gått ned. Mye tyder på at systematisk arbeid med energieffektivisering gir resultater. Det som blir viktig fremover er å holde trykket oppe på alle områdene hvor vi har potensial til å redusere mer, sier Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og utdanning.
Hun påpeker at regnskapet viser at det går for sakte om UiO skal nå målet om en halvering av utslippene innen 2030.
– Nå kan vi ikke lene oss tilbake og regne med at halveringen skjer av seg selv, sier Hansen.
Målene er nedfelt i UiOs helhetlige strategi for klima og miljø, mens tiltaksplanen for hvordan vi skal nå dem revideres årlig.
Nyttig verktøy
Hansen mener klimagassregnskap er et nyttig verktøy for å måle hvordan vi ligger an, tross metodiske svakheter.
– Vi har brukt mye tid på å få et klimagassregnskap på plass for 2021 og 2022 fordi det er store metodiske utfordringer som gjør det vanskelig å sammenligne fra år til år. Men målet er nå at vi skal kunne følge utviklingen framover. Det er viktig å vise at et forskningsintensivt universitet faktisk er i stand til å drive forskning og undervisning på høyt internasjonalt nivå og likevel kutte kraftig i egne klimagassutslipp.
Hansen påpeker at klimagassregnskapet kun reflekterer en liten del av UiOs virksomhet.
– Det aller viktigste vi kan bidra med for klima- og naturkrisen er forskning og utdanningen av studenter med kompetanse innen klima, miljø og bærekraft, sier hun.
Les mer om UiOs arbeid innen klima, miljø og bærekraft.
Færre flyreiser
Den største gladnyheten i tallene fra fjoråret er en betydelig reduksjon i utslipp fra flyreiser sammenliknet med før pandemien. UiO har som mål å halvere klimagassutslippene fra tjenestereiser fra 2018 til 2030. Det vil si reiser våre ansatte gjør i forbindelse med konferanser, feltarbeid og annet internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid.
Den samlede kategorien reiser sto i 2022 for 18 prosent av klimagassutslippene. Det inkluderer ikke reiser til og fra campus. Flyreiser utgjør 92 prosent av denne kategorien.
For å få et mest mulig presist bilde av flyreiser har UiO måttet gjøre et estimat for 2018 i tillegg til rapporten. Dette skyldes at rapporten ikke hadde med flyreiser bestilt utenfor UiOs reiseportal for referanseåret 2018.
– Tallene våre viser at utslippene fra flyreiser er redusert med 33 prosent fra 2018 til 2022. Målet er halverte utslipp innen 2030. Vi er altså godt i rute om vi fortsetter på denne måten. Jeg er ikke i tvil om at det har blitt en sterkere bevissthet rundt nødvendigheten av å reise mindre med fly, og vi har jo alle blitt vant med digitale verktøy for flere møter og konferanser. Takk til alle som bidrar, sier Hansen.
Hun mener dette er arbeid det er viktig å fortsett med. UiO skal i løpet av høsten lansere nye retningslinjer for reiser.
– Vi skal gjøre det lettere å reise klimavennlig, og skjerpe kravene til vurderingen av hvilke reiser som er nødvendige og for hvem, sier Hansen.
Energi og avfall
UiO har også et mål om å redusere energibruken vår med 30 prosent fra 2018 til 2030. Her er vi i rute takket være systematiske tiltak med energieffektivisering i byggene våre. I 2022 var energibruken redusert med 21 prosent sammenliknet med 2018.
Utslippene fra avfall er redusert med hele 17 prosent, på tross av at avfallsmengden har økt i vekt. Det skyldes at vi nå resirkulerer all plast, og dermed har redusert utslippene fra plastavfall med hele 85 prosent.
Slik lages klimagassregnskapet
Om metoden
UiOs klimagassregnskap er laget ved hjelp av Klimakost, et verktøy utviklet for å beregne organisasjoners klimautslipp. Målet er å få et oversiktsbilde over hvilke aktiviteter som bidrar mest til vårt klimafotavtrykk - og dermed kunne måle framgangen mot utslippsmålene vi har satt oss.
Metoden bruker i all hovedsak beregninger av regnskapsdata som ganges med utslippsfaktorer, altså indirekte utslipp heller enn målinger av direkte utslipp. Det er samme metode som brukes når Miljødirektoratet lager et klimagassregnskap for Norge i henhold til retningslinjer fra FNs klimapanel. Klimakost brukes også av Oslo kommune og andre universiteter.
Klimakost er fortsatt under utvikling, men er likevel det beste verktøyet universitetssektoren i Norge har til rådighet. Vi jobber stadig med å samle inn bedre data om UiOs utslipp for å få et mest mulig riktig bilde av utslippene våre. Vi ønsker blant annet å få leverandørene våre til å oppgi direkte utslipp for sine produkter og tjenester, heller enn kun å basere oss på omregning fra økonomiske data.
Om reiser
På grunn av metodiske endringer i Klimakost-rapporteringen er ikke utslippstallene for reiser i 2018 direkte sammenliknbare med 2022-tallene. I tillegg til rapporten har UiO derfor gjort egne estimater på nettopp dette.
I 2022 ble 35 prosent av tjenestereisene bestilt utenfor UiOs reiseportal. Det er lagt til grunn at denne prosentandelen var like høy i 2018. Rapporterte utslipp fra reiser bestilt via UiOs reiseportal er derfor oppjustert tilsvarende. Det totale utslippet fra flyreiser i 2018 anslås dermed til 21 470 tonn CO2-ekvivalenter. I 2022 var det samme tallet på 14 334, noe som tilsvarer en reduksjon på 33 prosent.