Jeg ser av avisene at det bygger opp til en valgkamp der «de gamle» står mot «de nye». Selv om jeg forstår jeg hvorfor en slik polarisering tar form, synes jeg det er synd å se frontene bli steile. Kanskje er det sågar en avsporing. Selv mener jeg det er langt viktigere at vi nå diskuterer hva UHR skal være, og hvilke forventninger vi bør ha til et slikt felles interesseorgan i årene som kommer. Derfor har jeg snakket med mange av institusjonene de siste ukene om verdien av å mane til felles innsats.
Jeg mener UHR må fungere som en interesseorganisasjon for hele sektoren, og at organisasjonen i så måte har et betydelig forbedringspotensial. Skal vi lykkes i å forvalte interessene på en strategisk og framtidsrettet måte, må vi jobbe mer forpliktende sammen og ha en tydelig og omforent agenda og vilje. Jeg mener UHR trenger at vi konsoliderer oss, bygger tillit og gjennomfører et stort og involverende prosjekt som kritisk og konstruktivt definerer «nye UHR». Vi trenger et UHR som fremmer sektoren og er en positiv kraft i kunnskapssystemet – men med en tydelig anerkjennelse av at mangfoldet i sektoren også gir et interesse- og perspektivmangfold.
Det må settes noen tydelige rammer ved inngangen til et slikt arbeid.
- Faglighet: agenda og fagpolitiske rammer og føringer må settes av sektorens ledere og vitenskapelig tilsatte.
- Åpenhet: alle styrepapirer og styremøter må være åpne. Styremøtene må streames. Vi har ingenting å skjule. Dette innlegget i Khrono er et steg i retning av en større åpenhet.
- Prosesser: Det må være tydelig hvordan større prosesser starter og gjennomføres. Vi må sikre transparens og forutsigbarhet omkring arbeidet UHR skal gjøre. Styret må lede og sette rammer. Det må etableres en tydelig og god kommunikasjon om tidslinjer i prosesser for å sikre tid til involvering og diskusjon av viktige saker ved institusjonene.
- Prioritering: UHRs styre må innenfor gitte rammer prioritere hvor innsatsen skal settes inn og til hva.
- Solidaritet: UHR må i alt sitt virke sette norsk politikk for forskning og høyere utdanning i en global kontekst, ikke minst situasjonen til sektoren i lavinntektsland må adresseres tydelig. Koronapandemien har vist hva et svakt forsknings- og høyere utdanningssystem betyr for samfunn og mennesker. Bærekraftsagendaen kan ikke nås uten at det jobbes globalt.
- Bredde: UHR må i betydelig og økende grad sørge for at Kunnskapsdepartementet og Statsråd møter hele sektoren og hele sektorens perspektiver, ikke bare styreleder eller et utvalg institusjoner.
Jeg er selv svært bekymret for at vi, generelt i sektoren og i samfunnet, bruker stadig større krefter og ressurser på å skrive lange rapporter og utredninger. Så også i UHR. Vi må stå sammen, være bevisste og klare om vi skal stoppe den utviklingen.
Jeg mener vi bør invitere til en åpen debatt om disse retningsvalgene nå. UHR har akkurat ansatt ny generalsekretær. Ny styreleder skal velges om kort tid. Den som velges må legge inn betydelig kraft og tid i dette vervet. Hva ønsker egentlig de som nomineres å oppnå? Hva tenker de om framtiden for vår sektor og for UHRs rolle? Hva skal vi måle dem på? Og ikke minst; hvordan ser «nye-UHR» ut om to år?
Fint at Støyen også er opptatt av at andre høyere utdanningsinstitusjoner enn UiOhar lange akademiske tradisjoner. Jeg kan nevne at NTNUs røtter går tilbake 1760.
Historien bak opprettelsen av det første norske universitetet er interessant. Mange innganger kan velges, men slik jeg forstår det handler en om både Trondheim og Kristiansand. Biskopen i Trondheim, Johan Ernst Gunnerus, fikk i 1771 i oppdrag å forberede en universitetsreform. Gunnerus foreslo at et universitet ble lagt til Kristiansand og antydet videre at Det Kongelige Selskap skulle flyttes til sørlandsbyen for å sikre koblinger mellom det lille akademiske miljøet i Norge og et universitetstilbud.
Kommentering på dette dokumentet er skrudd av.