Serien «Hjernen i sentrum», ledet av lege og forfatter Kaja Nordengen, har hatt et arrangement der tema var kjønn. I panelet satt overlege Guri Bårdstu Majak, forsker Mari Aksnes, forsker Elise Holter Thompson og Kaja Nordengen.
Dobbelt så mange kvinner som menn får hjernesykdommen Alzheimer
Enkelte hjernesykdommer rammer menn og kvinner ulikt, uten at forskerne helt vet hvorfor.
Mari Aksnes forsker på Alzheimers sykdom, som er den vanligste årsaken til demens. Det er omtrent dobbelt så mange kvinner som menn som får denne sykdommen.
Så hva er grunnen til det? Man vet at kvinner lever lenger enn menn, og lenge har man tenkt at det var en forklaring, forteller Mari Aksnes.
Nylig har man begynt å undersøke om det kan være mer som påvirker kvinners risiko. Forskere har begynt å se på tre ulike risikofaktorer, og fant at det var tre grupper:
- risikofaktorer som påvirker alle, men har forskjellig effekt i de forskjellige kjønn.
- risikofaktorer som fungerer likt, men som er vanligere hos et kjønn. Som for eksempel at økt alder gir økt risiko hos kvinner.
- de risikofaktorer forskerne vet minst om; de kjønnsspesifikke risikofaktorene. For eksempel om hvordan kjønnshormoner spiller inn i ulike faser som overgangsalderen.
Dette er et eksempel på at det ikke har vært forsket nok på hvordan kjønn spiller inn ulikt i sykdommer, noe Aksnes skal forske mer på fremover.
Bare ett kjønn i hjerneforskning?
- Musehjernen er overraskende lik menneskehjernen. Derfor er mus ypperlige modeller til å forstå menneskehjernen, forteller Elise Holter Thompson, som forsker på demens.
- Historisk sett har det nesten bare blitt brukt bare hannmus i forskning, og særlig innen hjerneforskning, sier Thompson.
Det er ikke noe klart eller godt svar på hvorfor det har vært slik. For som Thompson sier: «Forskere liker ryddige eksperimenter til samme tid, alt skal være likt, vi skal forske på denne forskjellen og da må alt annet være likt».
- Å introdusere et dyr som har en syklus, som involverer forandring i hormonnivået, da sier vi nei takk.
Konsekvensen av en slik tankegang er at forskerne tar bort halvparten av musepopulasjonen, og så er det bare hannmus igjen i laboratoriene.
Det har skapt en voldsom skjevhet i hva vi vet om hvordan hjernen fungerer.
- Det er veldig mye i grunnforskningen som bare har blitt vist i hannmus. Det er helt hårreisende, sier Thompson.
I 2011 kom det en rapport som tok for seg bruk av mus i eksperimenter. Der så de at i studier der det var bare ett kjønn representert var det fem ganger så ofte kun hannmus med i disse eksperimentene.
Nå stilles det høyere krav til å inkludere hunnmus i dyreforsøk.
- Dette har hatt stor påvirkning på det vi vet om hvordan medisiner påvirker menn og kvinner forskjellig. Her er det mye som må tas tak i. Det må studeres mer på begge kjønnene. Begge må inkluderes. Det må stilles krav, og det må rapporteres, forteller Thompson.
Forskjell mellom kvinne- og mannehjerner
Hjernen er det mest komplekse organet vi har. Det er også det organet hvor det er størst individuelle forskjeller. Er det systematiske forskjeller mellom en mannhjerne og en kvinnehjerne, lurer Kaja Nordengen på.
- Ja, det er det, sier en enstemmig gjeng med forskere i panelet.
En systematisk forskjell er at menn som gruppe har større hjerner enn kvinner, sier Mari.
Det er mindre klart om det innebærer at menn har flere hjerneceller, og om det er regionale, spesielle forskjeller. Altså om menn har noen områder som er annerledes strukturert større eller mindre enn det kvinner har.
Aksnes forteller at det er motstridende funn i forskningen. Noen studier viser en systematisk forskjell, for eksempel at den prefrontale korteksen, hjernebarken, er tettere hos kvinner. Hjernebarken er viktig for impulskontroll og planmessighet. Noen forskere finner at den er større hos menn. Dersom man korrigerer for at menns hjerner er større enn kvinners generelt, så er den proporsjonalt større hos kvinner enn hos menn. Andre studier finner ikke disse forskjellene. Fordi forskjellene er ikke så store, finner vi dem ikke systematisk i små grupper.
En av utfordringene med denne type studier er at for å kunne si noe sikkert om slike forskjeller, må du ha med veldig mange deltakere.
Allerede i mors liv starter kjønnspåvirkningen på hjernen
Hvorfor er det forskjell på en kvinnehjerne og en mannehjerne?
- Jeg tror det er en kombinasjon av flere ting. Vi ved gynekologisk avdeling er en del av nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, og vi behandler de pasientene som er født som biologiske kvinner og ønsker å skifte kjønn til mann, sier Guri Majak.
Hvis du er født biologisk kvinne og ønsker å være mann, får du tilført mannlige doser med testosteron. Slik skifter du din hormonelle profil fra å være østrogen-progesteron-basert til testosteron-basert.
Majak forteller at studier likevel viser at det å være biologisk jentefoster i mors liv, og de påvirkningene som skjer tidlig i livet ikke helt viskes ut, selv om pasienten hormonmessig blir en mann senere i livet.
Selv om pasienten nå hormonmessig sett er mann, vil han likevel ha en litt økt risiko for sykdomstilstander som er hyppere forekommende hos kvinner, eksempelvis kroniske smertelidelser.
- Så man bærer med seg noe allerede fra foster og barnelivet - antagelig en kombinasjon av kromosomene man er født med som man ikke får endret, og hvordan de påvirkes og former kropp og hjerne fra vår spede start, sier Majak.
En myte at kjønnsforskjeller i matte har noe å si for akkurat deg
En myte Mari Aksnes synes er fint å ta hull på, er knyttet til forestillinger som at gutter er gode i matte og at jenter er gode i språk.
- At alle disse forskjellene vi ser på gruppenivå skal ha noe å si for deg som individ, det synes jeg er litt viktig å ta hull på. For hvis menn i snitt er bedre i matematikk enn kvinner, så vet ikke du hvor du er i den normalfordelingen innen ditt kjønn.
- Den beste kvinnelige matematikeren er ikke så veldig mye under den beste mannlige matematikeren, og hun er veldig mye bedre i matematikk enn menn flest.
Det at det finnes gruppeforskjeller er ikke nødvendigvis relevant for individet. Det synes jeg er et viktig poeng som vi kan la være siste fellesord herfra.
Forskning fremover
Det er viktig med mangfold i forskning, og det trengs mer forskning med kjønnsperspektiv. Andre perspektiver på hjernen utforsker vi videre i serien "Hjernen i sentrum". Bli med på de neste arrangementene her.