Hvorfor klarer vi ikke å gi alle barn den helsehjelpen de har krav på?

Norge er et av verdens beste land å bo i, likevel vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør hvor god helseoppfølging du får i barndommen. Dette gjelder spesielt de mest sårbare barna.

Bildet viser Barneombud Inga Bejer Engh og Forsker Anne Rønneberg utenfor en byggning

Barneombud Inga Bejer Engh og forsker Anne Rønneberg fra Det odontologiske fakultet. Foto Ingar Storfjell OD/UiO.

I denne episoden av Universitetsplassen har vi invitert Barneombud Inga Bejer Engh og forsker Anne Rønneberg fra Det odontologiske fakultet til en samtale om hvorfor vi som samfunn ikke klarer å levere like gode helsetjenester til alle barn i Norge i dag.

– I jussen snakker vi ofte om det å ha rett og det å få rett, sier Barneombud Inga Bejer Engh. Det er to helt forskjellige ting. Jeg tror at hvis du kom utenfra og så på regelverket og lovene våre så ville du blitt imponert da vi har lover som er tydelige på barns rett til helsetjenester. Problemet er at vi er avhengig av gode systemer som sikrer at disse tjenestene blir fulgt opp, og der er vi på mange områder overhodet ikke i mål.  

Selv om rettighetene er på plass, så mangler det en tjeneste som er ansvarlig for resultatet. Nå er det slik at alle instanser rundt et barn kun leverer på sitt område når et barn trenger helsehjelp eller annen oppfølging som trenger koordinering fra det offentlige.

Rønneberg forteller at barn med kompliserte diagnoser ofte ender opp i en situasjon hvor det er foreldrene som må koordinere helsehjelpen.

– Slik skal det jo ikke være, sier Anne Rønneberg, og legger til at dagens system baserer seg på ildsjeler. Det er spesielt tydelig i tannhelsetjenesten som ofte blir glemt når et barn trenger utredning og behandling. Det er som om man glemmer at munnen er en del av kroppen, og så glemmer man å se helheten og behandler barnet stykkevis og delt.  

Rønneberg etterlyser også et tverrprofesjonelt samarbeid i behandling barn som for eksempel har sjeldne syndromer og sykdommer. Dette finnes ikke i dag.

Alltid bekymret

Både Barneombudet og forsker Anne Rønneberg er alltid bekymret for om barn og unge får den helsehjelpen de har krav på, men nå under pandemien er de begge blitt enda mer urolige.

–  For hva skjer med de barna som blir sendt hjem når skolene stenger? Spør Barneombud Inga Bejer Engh. Jo, da vet vi at barn blir utsatt for vold og overgrep. Under pandemien er det enda flere barn som har fått det vanskelig, fordi alle de menneskene som tidligere så barna, enten det var på skolen eller på fritidsaktiviteter, ikke ser dem lenger.

Anne Rønneberg er bekymret for alle de barn som nå får en forverret helsesituasjon på grunn av pandemien. 

– Barndommens helse former deg som voksen, forklarer Rønneberg. Det som skjer med deg i barndommen kan få livslange konsekvenser. Derfor er det så viktig å se helsehjelp til barn i et livsløpsperspektiv.

Manglende helsekartlegging

Men en ting er å være bekymret for de barna som tross alt har foreldre eller andre gode omsorgspersoner til å fungere som koordinater i dagens helsesystem. En større bekymring er hvordan helsehjelpen til de mest sårbare barna egentlig fungerer i dag.

Forskning, blant annet ved Universitetet i Oslo, viser at det ikke finnes noen systematisk helsekartlegging av barn som det offentlige overtar ansvaret for.

Disse barna har vært utsatt for store lidelser før de blir tatt ut av hjemmet. Men per i dag så finnes det ikke systematisk kartlegging av hvordan den fysiske og psykiske helsen til disse barna har det. I prinsippet kan disse barna havne i en fosterfamilie som ikke aner hva dette barnet har gjennomlevd og hvilke traumer det har vært utsatt for, både fysisk og psykisk, fordi dette ikke blir systematisk kartlagt.

– Vi har forskning som viser at der hvor barnevernet har overtatt omsorgen for et barn så har det barnet mye dårligere munnhelse enn andre barn, sier Rønneberg. Vi vet også at barn ofte kan gå med store smertetilstander i munnen, men at små barn ikke klarer å gi beskjed om hvor de har vondt. De sier kanskje at det har vondt i magen, når barnet egentlig har vondt i munnen. Derfor er det så viktig at det blir systematisk kartlegging av barnet når det offentlige overtar omsorgen, sier Rønneberg.

En endring i barnevernsloven er nå på høring, og Barneombudet har engasjert seg sterkt i denne saken.

– Når jeg har fortalt om at det per i dag ikke finnes noen systemstatisk helsekartlegging av de mest sårbare barna i vårt samfunn, er det nesten som om ingen tror meg, sier Barneombud Inga Bejer Engh. Det at en slik kartlegging ikke finnes er jo nesten ikke til å tro, sier hun avslutningsvis.

 

Publisert 14. apr. 2021 08:17 - Sist endret 14. apr. 2021 08:17