Podkast: - Penger er et religiøst fenomen

Penger finnes over alt – men få tenker over egentlig hva det er. Antropologen Tian Sørhaug er gjest i Små steder, store spørsmål, en serie fra podkasten Universitetsplassen. Med programlederne Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig snakker han om overgangen fra mynter og sedler til digital valuta.

Bildet kan inneholde: briller, dress skjorte, briller, audioutstyr, begivenhet.

Handler om tro: - For at pengene skal fungere, må vi tro på noe vi aldri kommer til å se, sier Tian Sørhaug, gjest hos Ståle Wig og Thomas Hylland Eriksen. Foto: Arve Nordland/UiO

Penger er hjertet som banker midt i vårt økonomiske system, men hva er det egentlig?

Tian Sørhaug, professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Oslo, har lenge interessert seg for dette spørsmålet. Han har skrevet boken Gull, arbeid og galskap, og besøker sjette episode av Små steder, store spørsmål.

En av de viktigste historiske hendelsene i nyere tid fant ifølge Sørhaug sted i 1971. Da ble nemlig gullstandarden forlatt i internasjonal finans- og valutahandel. Dermed ble det umulig å veksle pengene inn i gull, forteller antropologen, og deres verdi var heretter utelukkende basert på tillit.

- Nå ser vi ikke engang pengene lenger, etter at de ble digitale. Likevel tror vi på dem. Så kanskje det er riktig at pengene er vår tids globale religion, sier Sørhaug i podkasten.

- I dag har pengene blitt åndeliggjort – det er tilsynelatende ikke noen materialitet igjen i pengene, sier han.

Sørhaug påpeker penger alltid krever tillit. Slik religion Bildet kan inneholde: verden, font, rektangel, sirkel, naturlandskap.krever at man tror på en gud man ikke kan se, krever vårt økonomiske system at folk tror på verdien av usynlig digital valuta.

- For at pengene skal fungere, må vi tro på noe vi aldri kommer til å se, sier antropologen.

- Husk at selve ordet kreditt egentlig betyr å tro.

Derfor kan enhver gjenstand i prinsippet fungere som penger, fra papirlapper og skjell til massive steiner – så lenge folk tror på at disse gjenstandene har verdi.

- Abba fikk betalt i kull etter en konsert i Polen fordi landet ikke hadde fremmed valuta. Sigaretter i konsentrasjonsleirer har vært penger – penger er et byttemiddel og et mål på verdi. Og det er et løfte, sier Sørhaug.

Digital revolusjon

I Norge er det sentralbanksjefen som garanterer for pengenes verdi ved personlig å signere på sedlene som er i omløp. Men stadig færre av oss bruker kontanter – mindre enn tre prosent, ifølge en undersøkelse fra Norges Bank våren 2020.

Under korona-pandemien har bekymringen for å overføre smitte gjennom sedler gjort at bruken av kontanter har sunket ytterligere.

- Hva går egentlig tapt i utviklingen fra fysiske til digitale penger? spør Ståle Wig.

Tian Sørhaug peker på flere tendenser.

- Litt pessimistisk kan vi tenke at unger som mister kontakten med fysiske penger ikke lærer seg at penger er endelig, at det en knapp ressurs, sier han.

Dessuten er den digitale finansøkonomien som oppstod etter at gullstandarden forsvant, sårbar for kriser. Så lenge man tror på pengenes egentlige verdi, så går alt bra, men når mange nok mennesker begynner å tvile, kan enorme verdier forsvinne over natten, slik man så under finanskrisen i 2008.

- Tilliten som hele pengesystemet bygger på, skaper også sårbarhet, konkluderer Thomas Hylland-Eriksen.

- Hva skjer hvis folk slutter å tro at pengene er verdt noe? Da mister de all sin verdi.


Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet, produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify

Hør flere episoder av Universitetsplassen

Av Ståle Wig
Publisert 25. juni 2021 10:45 - Sist endret 25. juni 2021 10:45