Lytt til episoden i din podkastspiller og søk opp podkasten Universitetsplassen, eller spill den av rett i nettleseren her. Les oppsummering av innholdet i podkasten i denne artikkelen.
World Wide Web og MOOC
Lars, hva tenker du om det som skjer nå rundt disse endringene og kunstig intelligens? Har man opplevd noe sånn tidligere?
-Jeg husker i 2012 ble det lansert noen som het MOOC -Massive Online Open Courses. Dette skulle være døden for universitetene, ettersom studenter nå heller kunne følge forelesninger fra verdens beste universiteter gratis på nett. Dette vet vi at det skjedde jo aldri.
-Så har vi lanseringen av World Wide Web. Universitetet var tidlig ute med å kunne tilby tilgang til dette til sine brukere, men det var mye skepsis til om dette var noe studenter skulle få tilgang til. Eller om studenter skulle få egen epostadresse? Tenk på alt det skumle de kunne finne på å skrive der!
«Det er veldig ofte vi overvurderer hvor mye ny teknologi vil endre på kort sikt, men så undervurderer vi på lang sikt.»
Internett er et eksempel: Dette ble utviklet for forskning, og vi ser hvordan det nå er blitt en del av hverdagen til alle.
Et annet eksempel er iPhone: en kombinasjon av eksisterende teknologi satt sammen på en ny måte som ble grensesprengende.
Kunstig intelligens - en revolusjon?
ChatGPT er ikke en teknologisk revolusjon, forklarer Lillian. Den tekniske innovasjonen i denne løsningen kom for mer enn 5 år siden og kalles tranformers.
Det som gir følelsen av en revolusjon er at dette er noe som imponerer mennesker. Dette skyldes hovedsakelig at modellene har kommet opp på et visst nivå i kombinasjon med at alle fikk tilgang til å bruke de. Grunnen til at det skjedde, er at OpenAI har som filosofi at alle skal få tilgang til slike tjenester.
Lars trekker frem eksempelet med iPhone som ikke var en revolusjon da den kom; det var bare en kombinasjon av eksisterende teknologi: Ipod med touch screen og apper som kunne ringe. Disse fungerte egentlig ganske dårlig i begynnelsen, men etter en stund var de over alt.
Det som virkelig er spennende er hvordan disse AI- modellene blir noen år frem i tid.
Mulig å jukse på eksamen?
Lars forteller om at nå er eksamen digital på UiO. Enten på PCer i lukket lokale eller hjemmeeksamen. Det er ønskelig å i stor grad bruke hjemmeeksamen for at studentene skal ha eksamen som minner mest mulig om en arbeidssituasjon. Disse hjemmeksamenene blir scannet for plagiater, men det er vanskeligere å scanne for å finne tekster generert av AI-modeller enn det som er ren kopi av andres tekster.
Lillian forteller at de brukte mennesker i trening av disse modellene. AI-modellen skulle lage tekster som mennesker likte, men uten fokus på riktig fakta. Dette fører til at mye av det som genereres av modellen har faktafeil, men oppfattes som at det er skrevet av et veltalt, utdannet menneske.
I Inmeta, der Lillian jobber, har de laget en AI-modell som veier fisk mens den er i vannet. Her viste det seg at de klarte å anslå vekten til fisk ved bruk av bilder med høyere nøyaktighet enn da fisken ble plukket opp og veiet på en fysisk vekt på båt. Dette er et eksempel der AI brukes til å gjøre ting bedre enn det vi klarer i dag.
Vil AI ta over verden?
Kan vi risikere at disse modellene «tar over» verden?
Nei, sier Lillian. Disse modellene må instrueres til alt de skal gjøre. Modellene er ikke i stand planlegge, og ethvert mål de har må vi programmere inn. Vi skal tenke nøye igjennom hvilke mål gir til modellene, og hvordan vi formulerer disse målene, slik at modellen faktisk gjør det vi vil den skal gjøre. Dette handler ikke om å unngå at modellen kan gjøre ting utover det vi ba den om å gjøre, men å gi tydelige instrukser på hva vi vil: noen rammebetingelser for hvordan en oppgave skal løses. En kapabel modell er ikke noe som kommer til å ramle over oss. Dette er noe vi må utvikle, steg for steg. Igjen, det er fort gjort å overvurdere ny og imponerende teknologi: Vi har allerede hørt om BlockChain som skulle ta over for bankvesenet og DeepFakes som skulle korrumpere alt av bilde- og video-materialet, men dette har ikke skjedd.
Er vi redde for dette?
Nei, disse modellene i seg selv er ikke noe være redd for. Dette er et nytt verktøy som vi må finne ut hvordan vi skal bruke riktig. Når det kommer teknologiske løsninger som gir oss nye muligheter, må vi alltid finne ut hvordan vi vil ta de i bruk, tilpasse oss og samfunnet - ikke minst bestemme hva vi vil bruke teknologien til og hva vi ikke vil bruke den til.
«Vi kan se på ChatGPT som en hammer i verktøykassen, som vi akkurat nå er fristet til å hamre løs på alt med. Men om du hamrer på en skrue, så bør du bytte til et skrujern.»
Hvordan disse nye AI-tjenestene vil påvirke oss i fremtiden, vil tiden vise.