I denne episoden av Universitetsplassen møter du Kristin T. Stenerud fra Norsk Cøliakiforening som selv har cøliaki, og Trond Sundby Halstensen som er lege og professor i immunologi ved institutt for oral biologi ved Unviersitet i Oslo . Sundby Hals har fått Kongens Fortjenstmedalje for sin innsats for Norsk cøliakiforening, og han har tidligere blitt tildelt Anders Jahres medisinske pris for unge forskere for sitt arbeid innen immunologi.
Hva er egentlig cøliaki?
– Cøliaki i er en immunologisk reaksjon på gluten i korn, forklarer Trond S. Halstensen. Det er en tilstand som er beskrevet langt tilbake i tid. Cøliaki ha eksistert like lenge som vi mennesker har spist korn.
Gluten er et protein som finnes i hvete, bygg og rug. I hvete finnes det et par hundre forskjellige glutenproteiner og det er gluten som gir den gode luftige gjærbaksten.
– Men at det var glutenproteinet som var årsaken til cøliaki, var noe som først ble oppdaget på 50-tallet. Før den tid døde barna som hadde cøliaki, sier Halstensen.
Kristin T. Stenerud jobber for norsk cøliakiforening som er en forening for de som har cøliaki og for de som spiser glutenfritt.
– Målet er å hjelpe pasienter som har fått en cøliaki til å leve gode glutenfrie liv, forklarer hun.
Kristin Stenerud har selv cøliaki og et barn med cøliaki. Det tok litt tid før hun selv fikk stilt en cøliakidiagnose, men etter mange år med en trøblete tarm, ble det klart at det var cøliaki som var årsak til plagene hun hadde.
Autoimmun reaksjon
– Ofte brukes ordet sykdom om cøliaki, sier Halstensen. Men, en sykdom går av seg selv. Det finnes en underliggende årsak som vi ofte ikke forstår. Når det gjelder autoimmun sykdom, har immunsystemet valgt å reagere på noe i kroppen.
Ved cøliaki, er det en autoimmun reaksjon på gluten som blir spist, som fremkaller reaksjonen, ikke noe som allerede finnes i kroppen.
– Denne autoimmune reaksjonen er kompleks og spennende, sier Halstensen. Professor Ludvig M. Sollid og Knut Lundin med kolleger på Rikshospitalet, har dissekert denne reaksjonen og åpnet opp for nye forståelser for hvordan cøliaki sin immunologiske mekanisme kan henge sammen med årsakene til andre autoimmune sykdommer.
– Noe som gjør cøliaki mye mer medisinsk og forskningsfaglig interessant enn bare å være en reaksjon på gluten, sier Halstensen.
Flat tarm
Hva er det som skjer i tarmen når en cøliaker spiser gluten?
– Ved en ubehandlet cøliakidiagnose vil tarmen reagere immunologisk på gluten, forklarer Halstensen. Det som da skjer, er at tarmcellene begynner å dele seg, og de deler seg mye fortere enn de vanligvis gjør.
Normalt tar det omtrent tre dager til en tarmcelle blir født, til den blir kastet ut på tuppen av en tarmtott. Mens ved cøliaki kan denne prosessen være unnagjort ned mot bare 6 timer.
I tarmen har man noe som kalles krypter, og så kommer tottene opp mellom kryptene. Men når krypten begynner å vokse, så vokser krypten over totten. Sett ovenfra får man en helt flat tarm, som blir nesten som en slags rutsjebane, hvor maten bare farer forbi tynntarmen og ned i tykktarmen.
– Denne flate tarmen er det vi bruker som tegn på cøliaki. At tottene blir «borte», sier Halstensen.
Nesten 90 prosent av cøliakerne har en spesielt vevstype som heter HLA-DQ2.5.
– Vevstype er noe som immunforsvaret vårt bruker for å kunne skille deg i fra det fremmede der ute, forklarer Halstensen.
Diagnosekriterier
- – I dag er diagnosekriteriene for å stille en cøliakidiagnose, at du må ha en flat tarm, sier Kristine Stenerud. Dersom du mistenker en cøliakidiagnose, er det viktig at du forsetter å spise gluten, rett og slett fordi du skal bli diagnostiserbar.
- Det betyr i prinsippet å gjøre mennesker veldig syke.
- – Men dette er egentlig ikke nødvendig, sier Halstensen. Det finnes andre måter å diagnostisere cøliaki på i dag enn at du må få en flat tarm.
- Når blodprøven du tar i forbindelse med en cøliakidiagnosen er positiv, betyr det at du har IgA antistoffer mot autoantigenet, Transglutaminase-2 (tTG-IgA). Dersom tynntarmsbiopsien din viser økt tap av tarmtotter og økt tetthet av T-celler i overflatecellelaget (såkalte intraepiteliale T celler) så får man diagnosen cøliaki. Men om reaksjonen ikke er så tydelig og det kun er en økning av T-celler i overflateepitelet så trenger man tilleggsundersøkelser for å kunne si det er cøliaki.
- – En slik immunhistokjemisk undersøkelse kan påvise både en cøliaki-assosiert økning av de spesielle g/d+ T-cellene i epitelet og kunne påvise lokale IgA-tTG immunkomplekser som tegn på aktiv cøliaki. Da har du også cøliaki, men aktiviteten er ikke stor nok til å gi de diagnostiske tarmforandringen, muligens fordi man ikke spiser nok gluten, sier Halstensen.
Emaljeskader hos barn
I et doktorgradsprosjekt ved instituttet for oral biologi, bekreftet man at det var en overhyppighet av emaljeskader i de permanente tennene blant barn med cøliaki.
En mulig forklaring på dette, er at antistoff mot gluten kryssreagerer med et av de viktigste molekylene som danner emaljekrystaller, Amelogenin. Antistoffene hos cøliakerne bandt seg med høyrere nivåer og på andre steder av Amelogeninet enn ikke-cøliakiske kontroller.
- – Vi mistenker at disse emaljeskadene er en autoimmun del av cøliakikomplekset, slik som andre sykdommer også er, sier Halstensen.
- – Det at det oppstår emaljeskader hos barn med cøliaki viser at dette ikke bare handler om det som skjer i tarmen, men at det dreier seg om systemisk immunreaksjon sier Kristn Stenerud. Og nettopp derfor er det så viktig at vi kan stille en diagnose før tarmen er helt flat og skadet.
Tromsøundersøkelsen
I motsetning til mange andre land, har man i Norge ikke visst hvor mange mennesker som har cøliaki.
– Dette ønsket vi å gjøre noe med, sier Halstensen.
Sammen med medisinsk avdeling i Tromsø fikk de tilgang på et svært omfattende datamateriale.
–Vi tok blodprøver av over 12000 voksne i Tromsø, sier Halstensen, og vi oppdaget til vår store overraskelse at 75 prosent av alle cøliakerne var udiagnostiserte.
På bakgrunn av dette kunne forskerne konkludere med at det er sannsynlig at minst 1,5 % av Norges befolkning har cøliaki, et tall som stemmer godt overens med tall fra andre land.
– Avslutningsvis er det viktig å understreke et poeng, sier Trond Sundby Halstensen, og det er at å få en cøliakidiagnose, handler ikke om å gi folk en sykdom, men en mulighet til å bli frisk.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.