Det oppsummerer direktør i Språkrådet Åse Wetås i en ny podkastepisode på Universitetsplassen om klart språk i jussen.
Kanskje har du selv slitt med å forstå innholdet i brev fra Nav skrevet i et tungt språk med uforståelige juridiske termer. Eller vært usikker på hvordan du skal fylle ut et skjema når veiledningen preges av et fagspråk som likner gamle tekster fra 1800-tallet. Du er ikke alene.
- Det er ofte mye vanskeligere å skrive enkelt og forståelig enn å bare reprodusere gamle formuleringer og gamle uklarheter. Derfor er skrivetrening og god metodikk helt nødvendig, forteller Wetås.
I år ble en internasjonal standard, kalt ISO-standard, for klart språk lansert. Den beskriver klart språk som kommunikasjon som setter leseren først. Den internasjonalt omforente definisjonen av klart språk er at det er «kommunikasjon med en så tydelig ordlyd, struktur og utforming at leserne i målgruppen finner den informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den til det de trenger å få løst».
- Språket i lover, forskrifter og ulike regelverk danner grunnlag for all mulig saksbehandling og er utgangspunktet for både vedtak og andre tekster som skal formidles til innbyggerne, forteller Wetås.
Hvis dette regelverket er unødig språklig komplisert og omstendelig – rett og slett skrevet i et uklart språk – vil innholdet i tekstene ofte være veldig vanskelig å forstå også for saksbehandlerne som skal bruke det.
- I praksis ser vi at når språket i regelverkstekster er uklart så blir mange vedtak også uklare. De blir formulert i et språk som ligger tett opp til den kompliserte regelverksteksten. Språket vi har i lover og regelverk sildrer ned gjennom hele den offentlige forvaltningen og ut til innbyggerne. Så et «kronglete» regleverksspråk gir overhengende fare for både «kronglete» saksbehandling og «kronglete» vedtaksbrev.
Jussen er maktens språk
Det er mange mennesker som har rettigheter i samfunnet som de ikke er i stand til å nyttiggjøre seg, fordi de ikke forstår at de har rettigheter, forteller Jon Christian Nordrum i podkastepisoden.
- De har ikke språket som skal til for å forstå dem slik de er formulert.
Nordrum er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved UiO og leder Klarspråkprosjektet.
- Jussen er jo maktens språk som politikere har fattet sine beslutninger i. Jussen er det språket som avgjør om folk får rett eller har plikt. For å kunne utføre sin plikt og få sine rettigheter så må man forstå det juridiske språket. Så dette handler om demokrati og rettsstat også.
I august 2016 inngikk Det juridiske fakultet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) en avtale om klarspråk. Et av formålene med avtalen er å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved fakultetet.
En effekt av arbeidet skal bli at uteksaminerte jusstudenter har utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster. Kompetanse om utforming av klart regelverk (lover og forskrifter) er særlig sentralt.
Klarspråksatsingen samarbeider tett med Humanistisk fakultet ved UiO, og da særlig Institutt for lingvistiske og nordiske studier.
I 2020 inngikk Klarspråksatsingen ved fakultetet også en samarbeidsavtale med Det juridisk fakultet i Bergen.
- Bevisstheten om at jussen er et maktspråk som avgjør om folk får sine rettigheter eller ikke er det veldig viktig at jusstudenter opparbeider seg tidlig i studiet, mener Nordrum.
Språket er jussens medium
- Språket er jussens medium, det er måten vi kommuniserer og formidler jus på. Hvis språket ikke er klart så er det et stort problem, som språkdirektøren peker på. For å endre det er det viktig at vi starter der hvor jussens grunnstruktur skapes, og det er jo nettopp i for eksempel de statsrettslige, kontraktsrettslige og forvaltningsrettslige miljøene ved et juridisk fakultet.
Det juridiske fakultet ved UiO har høy institusjonell selvtillit og er godt synlig blant jurister og i samfunnet, og det er symbolsk viktig at fakultetet setter klarspråk på dagsorden, mener Nordrum.
- Det gjør at en hel profesjon får signaler om at dette er noe som er viktig og at det er en oppgave som vi må ta på alvor.
Målet med Klarspråkprosjektet er å utvikle en «sjangerinformert klarspråkteori» for jus. Her forsker Nordrum og flere på hva som er klart språk, hvorfor det ikke skrives i klarspråk og hvilke betingelser som må være på plass for at det skal skrives klart.
- Vi skal utvikle teori og metoder som gjør studenter og jurister i stand til å skrive et klart språk. Vi skal gjøre det grunnleggende håndverket – som er hardt arbeid – for å skrive godt. Vi skal utdanne jurister som er bevisste på tekstens funksjoner, tekstenes oppgaver og de utfordringene som borgere har i samfunnet med å forstå tekster.
I følge Nordrum har mye av klarspråkarbeidet i staten og i andre sammenhenger ikke vært så opptatt av sjanger. Ofte handler det om skriveråd som blir presentert generelt for alle tekster, mener han. Men i klarspråkarbeidet generelt og i jussen spesielt har tekster ulike oppgaver, og de har ulike adressater.
- Når du skriver en lov så henvender den seg til veldig mange i samfunnet, og det stilles krav til hvordan en lov utformes. At den skal besluttes av Stortinget stiller også visse krav til teksten, og den skal stå over tid. Det er annerledes med for eksempel vedtak som retter seg mot en person, en forskrift som retter seg mot en mindre målgruppe og kan endres oftere, og en nettside som vi kan endre ofte. Det er helt ulike tekster med helt ulike funksjoner. Hvis vi skal klare å skrive gode tekster må vi vite hva tekstens oppgave er.
Språket er grunnstoffet i jussen
Språket er grunnstoffet i jussen. Klarspråk-teoriens mål er altså å avklare hva som for eksempel er en god lov, hva som er et godt vedtak og hva som er en god forskrift, språklig sett.
For at studenter skal lære å utforme klare og gode regelverk og for at de skal kunne formulere seg godt må de ha trening i å jobbe metodisk med språket sitt, understreker Wetås.
- Det er et vanlig munnhell som sier at «det uklart skrevne ofte er det uklart tenkte». Det å jobbe godt med språket gjør at man også må tenke godt og grundig over det faglige innholdet. Å jobbe med språk og fag henger sammen. Å utvikle et godt, korrekt og klart språk er nøkkelen til å bli en god jurist.
Skriveundervisning tilbys studenter ved fakultetet gjennom hele studiet. De får trening i å skrive ulike sjangre og flere virkelighetsnære tekster. Lover, forskrifter, kontrakter, vedtak i opplæringen med mer.
«Lovlab» er et eksempel på en satsing Nordrum har ansvar for, hvor studentene blant annet får skrive «Jusstudentenes offentlige utredninger (JOU)». Det er en etterlikning av Norges offentlige utredninger (NOU) som ligger til grunn for norsk lovgivning. De skriver også på vegne av reelle oppdragsgivere i samfunnet som Nav og Røde kors, og de får oppdrag fra Jussbuss og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).
- Det er helt fantastisk å se den læringsprosessen de da gjennomgår. De blir konfrontert med helt nye utfordringer, og læringsprosessen gjør at de er i mye bedre stand til å skrive juridiske tekster etterpå, forteller Nordrum.
Men et klart juridisk språk på bokmål er ikke nok. I tillegg til å presisere at norsk forvaltningsspråk er både nynorsk og bokmål, minner Wetås og Nordrum om at klarspåk også favner å utvikle det samiske rettsspråket, å utvikle en rettsterminologi på tegnspråk og kunne forklare jus på tegnspråk, samt å utvikle et godt juridisk maskinspråk med tanke på KI med mer.
Se også:
Klarspråk i juridisk forskning og undervisning - Det juridiske fakultet (uio.no)
Klarspråk - ISO-standard for klarspråk (sprakradet.no)
Noreg har fått ny språklov! (sprakradet.no)