Hvor demokratiske er vi egentlig Norge? Og hvorfor stemmer vi som vi gjør?  

- Valg- og valgkamper får oss til å reflektere over samfunnsspørsmål, som er viktige for oss personlig og som bidrar til å holde demokratiet friskt. For å få eierskap til det politiske systemet er det viktig å benytte stemmeretten, sier Carl Henrik Knutsen, demokratiforsker og professor i statsvitenskap.

I høst la han, sammen med andre forskere ved UiO fram en tilstandsanalyse av det norske demokratiet på oppdrag av Kommunal og distrikts-departementet. 

- Det er viktig å spørre seg om hva slags demokrati vi vil få, dersom mange av oss ikke benytter stemmeretten. Hvor tilknyttet føler de som blir sittende hjemme seg til samfunnet og demokratiet? spør Jørgen Bølstad, valgforsker og professor i statsvitenskap – og hjernen bak en nettside som beregner hva vi mest sannsynlig kommer til å stemme.

Regjeringsslitasje uten like

Da denne poskasten og artikkelen ble laget var  kommune- og fylkestingsvalget fortsatt foran oss, men både Carl Henrik Knutsen og Jørgen Bøstad mente det ville bli et markant skifte - og at høyresiden vil ta over i mange av landets kommuner. Slik gikk det.

 - Noe av det mest interessante vi har sett siden forrige stortingsvalg er at de partiene som gikk inn i regjeringen har hatt en ekstrem tilbakegang i støtte. Denne regjeringsslitasjeeffekten er større og har inntruffet raskere enn vi har sett tidligere. Det ville være overraskende om dette ikke spiller inn på lokalvalget, sier Bølstad.

- Når mennesker som påvirkes av lover og regler, betaler skatt og er med i samfunnet ikke bruker stemmen sin, så har vi demokratisk problem.

Vi kan tenke på det perfekte demokrati som ideal, sier demokratiforsker Carl Henrik Knutsens. Det innebærer at ethvert system vil ha forbedringspotensialer, til tross for at det er gjennomgående velfungerende, som det norske.

-  Hvis vi ser grundig etter og setter terskelen høyt nok, finner vi ting som kan forbedres, selv i Norge. I en kronikk i VG  i forbindelse med lanseringen av tilstandsrapporten trekker han og hans medforskere fram faresignaler som korrupsjon og politikerhets og at ti prosent av oss som bor i Norge ikke får stemme ved Stortingsvalg. Reglene for lokalvalg åpner for langt større deltakelse.

Denne teksten er basert på en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Statsviterne Carl Henrik Knutsen og Jørgen Bølstad diskuterer hvor demokratisk Norge egentlig er, hvem som stemmer og hvem som ikke stemmer, hvordan meningsmålinger påvirker oss og hvorfor partilojaliteten ikke er som den en gang var.

En demokratisk motbølge

- Hvorfor er det viktig med en rapport som tar tempen på det norske demokratiet akkurat nå?

 - Det er til alle tider viktig ikke å ta det politiske systemet for gitt, men å løfte frem ulike sider ved systemet og analysere det. Det er et godt utgangspunkt også for videre politisk debatt om hvordan vi eventuelt kan endre det. Dette er kanskje ekstra viktig fordi vi har vært inne i det mange demokratiforskere kaller en demokratisk motbølge, sier Knutsen.

- Vi vet at den type demokratiske problemer kan ha ulike smitteeffekter på tvers av land.

Han viser til at demokratiet har hatt tilbakeslag i flere land enn det har hatt framgang de ti siste årene. Dette gjelder i systemer som har vært demokratiske ganske lenge, som USA.

-  Vi vet at den type demokratiske problemer kan ha ulike smitteeffekter på tvers av land. Så vi er i en internasjonal situasjon hvor dette kanskje er ekstra viktig å være bevisst på, understreker Carl Henrik Knutsen.

-  Det fine med en slik rapport er at den kan invitere til refleksjon rundt hvordan vi kan ta vare på demokratiet. For hva er egentlig demokratiet? Jo, det er oss, ikke sant? Det er innbyggerne, det er alle som bor i landet. Det er hva vi mener, hvilke normer vi aksepterer, hvilke spilleregler vi alle kan være enige om, slik at vi klarer å styre samfunnet på en fredelig måte. Å reflektere litt rundt det har en veldig stor verdi, sier Jørgen Bølstad.

- Hvorfor skal vi ha meningsmålinger?

Jørgen Bølstad har de siste årene utviklet en prediksjonsmodell, som kan fortelle oss hvilke valgutfall som er mest sannsynlige.

- Meningsmålinger gir oss informasjon mellom valgene om hvordan velgerne oppfatter partiene, om de er fornøyde med hva politikerne gjør og om de er fornøyde med hva regjeringen holder på med, og så videre. Dette er mekanismer som gir signaler tilbake fra velgerne til politikerne over tid. Det er nyttig. Det gir politikerne en ekstra pekepinn om hvorvidt velgerne er fornøyde eller ikke.

- Hva er det din prediksjonsmodell gjør, som enkelte meningsmålinger ikke gir oss?

-  Når vi ser på en og en meningsmåling kan de sprike ganske mye. Du har en måling den ene dagen, som viser at et parti ligger på en viss prosent, og to dager etterpå kan det ha vært tatt opp en ny måling som viser at de ligger fem prosentpoeng lavere.

- Det er svingninger som er så store at det er usannsynlig at partiet faktisk har svingt så mye på den tiden. Jeg har laget en modell som prøver å trekke ut de reelle trendene og ignorere den tilfeldige støyen som oppstår når vi sammenlikner en måling med en annen.

- Er meningsmålinger bare et gode?

- Den potensielle ulempen er at vi får et altfor stort fokus på veldig dagsaktuelle ting, eller på å være populær akkurat her og nå. Politikerne kan være redde for å gjøre upopulære ting som er bra på lang sikt. Det tenker jeg kanskje er den største faren, sier Bølstad.

- Selv om det er en fare for at politikerne vender kappen etter vinden, gir meningsmålinger et informasjonssignal til politikerne om hva store brede deler av befolkningsgrupper ønsker. Det er overveiende et gode, sier Knutsen.

Hopper fra parti til parti

- Hva avgjør hva det er vi stemmer på?

- I tidligere tider betydde klassebakgrunn og sosioøkonomisk status mye for hva vi stemte på. Var man for eksempel fra arbeiderklassen, så stemte man gjerne på Arbeiderpartiet. De skillelinjene har blitt bygget litt ned over tid. Vi ser at velgerne skifter mye mer. Noen hopper fra et parti til et annet og tilbake igjen, sier Jørgen Bølstad.

-  Det mest overraskende er kanskje at det finnes velgere som kan hoppe fra Høyre til Rødt og tilbake igjen. Det er jo noen av oss som vil synes dette er ganske spenstige hopp

Ifølge ham har vi gått fra et stabilt partisystem, der bakgrunn betyder veldig mye, til et annet, der både verdier og identitet, dagsaktuelle saker - og om man liker politikerne eller ikke spiller en større og større rolle.

-  Det mest overraskende er kanskje at det finnes velgere som kan hoppe fra Høyre til Rødt og tilbake igjen. Det er jo noen av oss som vil synes dette er ganske spenstige hopp, sier Bølstad.

- Hva er de vanligste hoppene mellom partier?

- Det vanligste er mellom de store partiene. Det er mange som har gått mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men også mellom Senterpartiet og Høyre eller FrP.

-  Hvor reell innflytelse har vi velgere på politikken som utformes?

-  Jevnt over så har den enkelte velger ganske liten innflytelse, og sånn bør det jo være. Vi er jo mange millioner mennesker. Det flotte med demokratiet at makten skal spres utover, sier Carl Henrik Knutsen. Han peker likevel på at grupper av velgere- blant annet ved å bytte parti – bidrar til å påvirke politikken.  

- Koordinert i store grupper i det norske systemet er det mange muligheter til å utøve innflytelse på politikken, selv om det er valgte representanter som lager lovene. Vi har et veldig bredt og godt organisert sivilsamfunn, så mange av oss kan påvirke politikk i større grad ved å organisere oss og delta i organisasjonsliv, i tillegg til ved å stemme, sier Knutsen.  

Unge menn uten utdanning og personer med minoritetsbakgrunn

Demokratirapporten, som nylig ble lagt fram, viser at unge menn uten utdanning stemmer sjeldnere enn andre og da også får mindre innflytelse.

- Om velgerne føler at det står mindre på spill, kan det være lettere å bli sittende hjemme på valgdagen, om det regner ute

- Politikerne vil tendere til å ikke lytte like mye til denne gruppen, fordi de vet at det ikke er like mange stemmere å hente, sier Knutsen, som også peker på at det er store forskjeller på tvers av etnisitet og innvandrerbakgrunn.

- Ulike indikatorer viser at grupper med innvandrerbakgrunn har mindre politisk innflytelse enn de som er født i Norge. Vi ser også store forskjeller mellom rike og fattige.

Færre stemmer ved Kommune og fylkestingsvalg enn ved stortingsvalg. Hvorfor er det slik?  

- Det er jo ingen hemmelighet at en stortingspolitiker har mulighet til å påvirke politikk på et bredere spekter av saker og ha mer innflytelse enn hvis du er en jevn fylkestingsrepresentant. Om velgerne føler at det står mindre på spill, kan det være lettere å bli sittende hjemme på valgdagen, om det regner ute, sier Knutsen.  Bølstad er enig:

- I lokalpolitikken er det litt begrenset hva politikerne kan gjøre. Skattenivået er ganske fastlagt. De kan beslutte om de vil ha eiendomsskatt eller ikke, men, men inntektene er det ofte ikke så mye å få gjort med.

- Det er ikke like mye som står på spill i lokalpolitikken som i stortingsvalg, men så kan det likevel dukke opp viktige saker folk ikke får med seg, sier Bølstad. Han viser til at det plutselig kan komme en reguleringsplan av betydning, som innbyggerne ikke har notert seg.

- Så kommer det plutselig en utbygging der og alle blir sinte, men løpet er kjørt.  

Hets kan føre til selvsensur

Politikerhets er også et problem dere også tar opp i Tilstandsrapporten om demokratiet? Hva fører polikerhets til?

- Det har flere negative konsekvenser. Det kan blant annet føre til selvsensur, til at politikerne vegrer seg for å gå ut med upopulære saker fordi de mistenker at det kan komme hets. Det kan dreie seg om betente temaer som innvandring og miljø, sier Knutsen og peker på at det særlig kan bli vanskelig å rekruttere unge kvinner med minoritetsbakgrunn til politikken, side de er mest utastat.

- Det kan virke som om vi har blitt dårligere til å håndtere uenighet enn det vi var tidligere

-  Da vil menn med majoritetsbakgrunn blir en større del av denne politikerklassen, og da får vi en skjevhet i representasjonen som vil være potensielt demokratisk uheldig, sier Knutsen.

 - Ja, prinsipielt er det et kjempeproblem. Det er viktig å kartlegge omfanget og vurdere tiltak. Dette vil nok komme til å være en vedvarende utfordring, sier Bølstad, som mener at viktig spørsmål fremover vil være hvor sterke de demokratiske normene rundt å kunne debattere saklig og akseptere at andre har ulike meninger er.  

- Dette er noe vi har vært ganske flinke til i Norge, men det kan virke som om vi har blitt dårligere til å håndtere uenighet enn det vi var tidligere, sier han.