Sosialantropologen leder Ekstremismekommisjonen som, på oppdrag av regjeringen, skal prøve å finne ut hvordan vi kan avverge og forebygge terror. Vi ser henne ofte i mediene der hun kommenterer og forklarer høyreekstrem terror i Norge og internasjonalt.
Hun er også årlig på plass i ulike studioer når vår tids mørkeste dag, 22. juli, nærmer seg. I år tildeles Cathrine Thorleifsson Universitetet i Oslos formidlingspris.
- Du ble i fjor satt til å lede Ekstremismekommisjonen på oppdrag av statsminister Jonas Gahr Støre. Hva tenkte du da du fikk det oppdraget?
- Det var en stor ære, og så er det jo et alvor over oppdraget. Vi skal komme med anbefalinger om hvordan det forebyggende arbeidet mot radikalisering og ekstremisme kan forbedres. Så det var med stor glede og ærefrykt jeg mottok oppdraget.
- Jeg tror jeg evner å ha dialog og snakke med mange ulike mennesker
- Du var ikke i tvil om å si ja?
- Jeg sa ja med én gang og jeg var veldig glad jeg så sammensetningen av kommisjonen. Det er 17 medlemmer som representerer ulike sektorer, fra overlevende og berørte etter terroren 22. juli til forskning og utdanning, førstelinjetjeneste, politi, mental helse, sivilsamfunn og tros- og livssynssamfunn.
- Hvilke egenskaper har du som gjorde deg egnet til å ta på deg det oppdraget?
- Jeg tror jeg evner å ha dialog og snakke med mange ulike mennesker. Det handler om å sørge for at alle er med, at alle blir sett og hørt. Vi har hatt innspillsmøter i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø over seksti dialogmøter med ulike aktører. Vi har hatt innspillsmøter med ungdom for å få med ung medvirkning og aktivt jobbet med inkludering.
Denne teksten er basert på en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Her i portrettserien: «Tett på en forske». I denne podkasten får du blant annet høre at Cathrine Thorleifsson var en rocka 16-åring med sterk utferdstrang, at hun har blitt utsatt for alvorlige trusler og at 22.-juli terroristen gikk på samme skole .
--------------------------------------------------------------
Cathrine Thorleifsson understreker at Ekstremismekommisjonen arbeid også i stor grad baserer seg på forskning. Hun har selv forsket på feltet i 20 år – i sju av dem ved Senter for ekstremismeforskning ved UiO. Fra årsskifte av ved Sosialantropologisk institutt ved samme institusjon.
Ensomme og isolerte
- Dessverre har vi sett at 22. juli-terroristen har inspirert en ny generasjon høyreekstreme enslige aktører. Det går en linje fra Utøya via Christchurch, til Bærum, Buffalo og Bratislava. Dette er personer som sitter i ulike land og regioner, men som er med i en global medproduksjon både av fiendebilder og oppfordring til vold, sier hun.
- Hva slags behov er det dette dekker for dem som er der?
- Det er først og fremst et ønske om mening og tilhørighet. Det dreier seg om et skjerm-mediert brorskap. Mange er ensomme og isolerte og flere sliter psykisk, men i brorskapet kan de kultivere seg selv som en heltefigur. I de digitale hvit makt subkulturene blir terrorister hyllet som helgener.
Det er tre år mellom Cathrine Thorleifsson og 22.-juli-terroristen. De er fra samme oppvekstmiljø og gikk på samme skole. Det ble en ekstra vekker for henne og retningen på forskningsinteressen. Som leder for Ekstremismekommisjonen er hun glad for å få borre i spørsmål som: «Hvordan kan framtidig terror forebygges?» og «Hva er det som driver mennesker til å omfavne hat og politisk vold?»'.
Det var ikke en del av 22. juli-kommisjonens mandat å se nærmere på spørsmål knyttet til gjerningsmannens motiv, oppvekst eller bakgrunn, eller på samfunnets tiltak for tidlig forebygging av radikalisering De så kun på sikkerhet og beredskap.
- Så det føles veldig meningsfullt å kunne gjøre det nå. I kommisjonen går vi også igjennom og vurdere alvorlige saker som omhandler ekstremisme og terror for å trekke lærdom fra sakene med sikte på å forbedre det norske samfunnets evne til å forebygge radikalisering og ekstremisme.
- I et demokrati må vi evne å snakke om kontroversielle temaer uten å fordømme hverandre
- Hva kan hver og en av oss gjøre om vi blir bekymret og tenker at her er det en enkeltperson som kan bli farlig og i verste fall oppsøke miljøer som forherlige terror?
- Der er viktig å kunne stille spørsmål uten å fordømme. Gjennom empatisk nysgjerrighet og undrende kritisk refleksjon kan man nå fram, sier Thorleifsson, som understreker at dette særlig er viktig rundt i klasserommene.
- Jeg har vært rundt og snakket med mange ungdomsskoleelever, og alle vil snakke om Andrew Tate på Tik Tok. Det er veldig delte meninger. Noen synes han er veldig kul, andre synes han er en kvinnehater. Det er viktig å lære at vi i et demokrati må evne å snakke om de kontroversielle temaene uten å fordømme hverandre. Samtidig må vi trekke noen grenser.
- Som ekstremismeforsker har du blitt utsatt for trusler. Hva har det gjort med deg?
- Det var veldig ubehagelig, da det sto på som verst etter terrorangrepene mot Al-Nor-moskeen i Bærum i 2019. Disse kampanjene er jo laget for å stille forskeren. De er designet for at du skal kjenne på frykten i kroppen og retter seg spesielt også mot kvinnelige forskere. Innholdet er veldig grovt.
- Men du lot deg ikke skremme?
- Jeg lot meg ikke tie, men det blir feil å si at jeg ikke lot meg skremme. Det var alvorlig det jeg ble utsatt for og det setter seg i kroppen.
Lengtet ut til en stor verden
Cathrine Thorleifsson er kjent for å være uredd. Allerede som 16-åring lengtet hun ut.
- Jeg ønsket å se verden og jeg flyttet vekk fra Norge så fort jeg kunne, Jeg var rastløs og selvstendig. Før internett leste jeg hyllevis med National Geographic og kjente på at det var en stor verden der ute .
- Jeg tror alle som er flerspråklige ser verdien og gleden i å bytte mellom språk
- Du tilbrakte tre år som ganske unge student i Midtøsten. Hva gjorde du der?
- Jeg skrev doktorgradsavhandling om nasjonalisme i Israel, og spesielt om arabisk-talende jøder fra Midtøsten. Jeg husker veldig godt 11. september, terrorangrepet i New York. Etter det var det «vesten mot resten», og «det gode mot det onde». Det var veldig to-delt. Det interesserte meg. Jeg skrev om mangfold, politisk vold og nasjonalisme i Israel.
Cathrine Thorliefsson snakker fem språk: hebraisk, arabisk, norsk, engelsk og tysk.
- Det er helt avgjørende å kunne språk, Det skaper en inngang og identifikasjon. Jeg tror alle som er flerspråklige ser verdien og gleden i å bytte mellom språk. Jeg erfarer selv at jeg blir annerledes både i kroppsspråk og i måten å erfare verden på når jeg bytter til et annet språk.
Blir kjent med mennesker i hverdagslivet
- Og antropologien som fag, hva slags døråpner er det?
- Den antropologiske metoden er jo nær og gjerne litt saktegående, slik at du tar deg tid til å lytte og forstå- også på det som kan virke ved mindre spektakulært ved første øyenkast. Jeg tror det er det eneste faget innenfor samfunnsvitenskapen som har den metoden at du drar på feltarbeid og bruker tid på å bli kjent med mennesker i hverdagslivet, for så å kunne si noe om det store bildet.
I høst tildeles Cathrine Thorleifsson UiOs formidlingspris. Den er hun svært glad for.
- Prisen er en kjempeanerkjennelse og en stor ære. Det er også en anerkjennelse av formidlingsglede over tid, og også av at formidling til tider har hatt en pris.
- Når du på tampen av året, på vegne av Ekstremismekommisjonen, skal levere den ferdige rapporten til statsministeren. Hva er det viktigste du håper dere da har bidratt med?
- Det viktigste er at vi kommer med anbefalinger og tiltak som kan handles på av politisk ledelse. Det skal være såpass tydelig at det kan gjøre en forskjell. Det gjelder både det strukturelle, hvordan feltet er bygget og organisert, men også konkrete anbefalinger som går på å styrke motstandskraft i befolkningen mot tankegods som fremmer diskriminering, har og terror, sier leder for Ekstremismekommisjonen Cathrine Thorleifsson.