Jeg har snakket med professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Stine Ulven, og samfunnsøkonom og spesialrådgiver i Helsedirektoratet, Kjartan Sælensminde, for å få to ulike innfallsvinkler når vi skal snakke om kostrådene.
Hvorfor trenger vi kostrådene, sett fra ernæringsfysiologens ståsted?
– Vi vet at sunt kosthold har et enormt stort forebyggende potensial når det gjelder risiko for ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft. Rådene er basert på kunnskapsoppsummeringer, der man ser på sammenhengen mellom kosthold og helse, sier Stine Ulven.
Hun understreker at kunnskapsgrunnlaget skal gjøre befolkningen trygg på at rådene som gis, faktisk gir bedre helse, og det vil gjøre det lettere å følge disse rådene.
– Jeg forsker spesielt på dette med fett. Vi vet at mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, mens umettet fett beskytter. En viktig motivasjon for forskningen jeg gjør, er at folk skal følge de rådene som min forskning kan gi informasjon om, sånn at det kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom, som vi vet er en av de viktigste årsakene til for tidlig død i Norge.
Her kan du høre podkasten
Færre kostråd enn før
Hva er det som er nytt i årets kostråd?
– Det nye med de reviderte kostrådene, er at de har blitt færre. De har blitt mer fokuserte, og legger større vekt på matglede. Samtidig unngår de litt mer å si hvilken mat vi skal styre unna. Jeg liker rådene slik de er formulert, fordi de gir både praktisk informasjon om hvordan man skal følge rådene, og en begrunnelse for rådene som gis, sier Ulven.
Det første rådet er å ha et variert kosthold, at man skal velge mest fra planteriket og spise med matglede.
– For å kunne spise den mengden av frukt og grønt som vi anbefaler, skal man blant annet spise det til hvert måltid. Det er et veldig praktisk, fint råd, mener Ulven.
Store økonomiske gevinster
Hvordan vil du som samfunnsøkonom forklare behovet for kostråd?
– Jeg tenker først og fremst på kostrådene som folkeopplysning, en hjelp til å kunne ta riktigere valg. Men som samfunnsøkonom er jeg også interessert i hva dette betyr på samfunnsnivå.
I 2016 laget Helsedirektoratet en studie som viste hvilke samfunnsgevinster man kan ha ved å følge kostrådene.
– Og det er betydelige gevinster å hente, først og fremst for den enkelte i form av redusert sykdom og sykdomsbyrde. Men også i form av reduserte helsetjenestekostnader og produksjonstap, at vi er friske og kan gå på jobb. Tallene fra den undersøkelsen viser at ca. tolv milliarder dreier seg om helsetjenestekostnader, ca. seks milliarder dreier seg om produksjonstap, og 136 milliarder kroner dreier seg om helsegevinst, som hver enkelt får, sier Kjartan Sælensminde.
Det høres jo mye ut, i milliarder, men det betyr altså konkret?
– Det betyr to gode leveår for hver enkelt i gjennomsnitt dersom man følger kostrådene.
Har vi noen enda ferskere tall?
– Ja, i 2023 var det nedsatt en ekspertgruppe som skulle vurdere kostnadseffektive kostholdstiltak, og den viser at samfunnsgevinsten av at befolkningen følger kostrådene, som var på 154 milliarder 2013-kroner i 2016, ble anslått til mellom 250 og 300 milliarder kroner i 2023-kroner.
Vanskelig å endre kostholdsvaner
En sunn livsstil er også et spørsmål om kunnskap. Hvordan kan vi nå fram med budskapet om at vi bør spise sunnere for å leve lenger?
– Jeg tenker jo at de aller fleste vet hva et sunt kosthold er, og også viktigheten av å spise sunt for å leve lenger. Det som er den største utfordringen for folk, tror jeg er å gjøre endringer i de vanene de har. Jeg tror også vi bør forske mer på det å forstå hvilke mekanismer som skal til for å gjøre de endringene, sier Ulven.
Hun mener også at unge som får beskjed om å følge kostrådene for å leve lenge kanskje ikke er så motivert for det. De tenker ikke så mye på konsekvensene av kostholdet sitt der og da.
– Når man er voksen eller eldre og begynner å kjenne på kroppen at man er mer i risiko for sykdom, eller har familie og venner som blir syke, kan det være en viktig motivasjon. Og da mener jeg at vi som voksne må ta et stort ansvar for å sørge for at barn får gode spisevaner tidlig i livet. Forskning viser jo at de vanene du har som barn, tar du med deg videre i livet, forteller Ulven.
Hun vil ha med hele befolkningen, og vet at mange ønsker å spise sunt, men at de kan synes det er vanskelig.
– De nye rådene vi har fått fra Helsedirektoratet er formulert slik at det skal være enklere for befolkningen å forstå hva de skal spise mer av. Men hvordan skal de få det inn i sitt daglige kosthold? Det er utrolig viktig at vi får fram at det med de nye rådene er enklere å spise sunt.
Slik blir matvareprisen påvirket
Det er mange som synes at sunn mat er dyrt, og pris spiller en rolle når folk handler mat. Men hva er det egentlig som påvirker prisen?
– Pris påvirkes av veldig mange ulike faktorer. Tilbud og etterspørsel har betydning. Men også produksjonskostnadene. Men man tar gjerne utgangspunkt i et fritt marked, altså et marked med høy grad av konkurranse. Så i hvilken grad det er konkurranse på matmarkedet og blant produsenter og butikker, har også betydning, sier Sælensminde.
Men på den lange listen av ting som har betydning, altså energi, råstoffer og arbeid, står det også skatter og avgifter. Sett fra et myndighetsperspektiv, gir det muligheter til å påvirke etterspørsel, og dermed forbruk.
– Hvis man ønsker å avgiftsbelegge ting som vi økonomer sier gir eksterne kostnader, eksternaliteter, betyr det at man påfører samfunnet, eller noen i samfunnet, en kostnad ved det konsumet man har. Helsetjenestekostnadene på tolv milliarder kroner anslått i 2016, er en sånn ekstern kostnad. Og en begrunnelse er gjerne å bruke avgifter for å påvirke pris, forklarer Sælensminde.
Mange mener noe om hva som er sunt
Det er mange i dagens samfunn som forsøker å påvirke hva vi skal spise, hva som egentlig er sunt. Det snakkes mye om det fra mer og mindre faglig hold; hvordan forholder du deg til selverklærte eksperter og influensere?
– Jeg tror nok at mange ikke forstår helt hva som ligger bak kunnskapsgrunnlaget for kostrådene. Det krever solid metodekompetanse, og for å forstå denne sammenhengen mellom kosthold og helse, må ha gode metoder for å vite hva folk faktisk spiser, og kunne gjøre kunnskapsoppsummeringer på en riktig måte, understreker ernærngsfysiologen.
Hun legger til at dette ikke er noe man kan lære seg i en fei, eller i en ferie, man må faktisk ha studert ernæring og forsket på det feltet i flere år.
– Det jeg synes er mest krevende med disse selverklærte ekspertene, er at de er veldig sikre i sine påstander. Og de er veldig opptatt av at de har mange følgere på sosiale medier, sier Ulven, men påpeker at noen er flinke til å spre riktig informasjon, og forskere har noe å lære av dem for å forstå hvordan vi kan nå ut til mange med det riktige budskapet.
Men det er også mange som sprer informasjon som ikke er basert på kunnskap, og som kan gå helt på tvers av det som anbefales.
– Det kan få veldig uheldige konsekvenser for de som eventuelt følger rådene. Man blir jo av og til oppgitt, men samtidig er det også et signal til oss forskere om at vi må være enda tydeligere og mer synlige i sosiale medier og andre steder der vi kan nå fram til befolkningen med det riktige budskapet.
Eldre har mye å vinne
Det er et faktum at vi blir flere og flere eldre her i Norge. Hvordan tenker du at kostrådene kan spille en rolle her?
– Kostrådene kan helt klart spille en rolle. De kan bidra til å forebygge helseplager. Og fra et samfunnsperspektiv kan de også forebygge helsetjenestekostnader. Men her vil jeg også slå et slag for fysisk aktivitet. Både et sunt kosthold og fysisk aktivitet bidrar til å holde befolkningen frisk, også i høy alder, understreker Sælensminde.
Han viser til en ny rapport fra Helsedirektoratet som viser at en 70-åring som går fra å være fysisk inaktiv til å bli fysisk aktiv, kan vinne nesten ni friske leveår.
– Legg merke til at det dreier seg om friske leveår. Og i friske leveår belaster man ikke helsetjenesten, eller i hvert fall i mindre grad. Man kan i prinsippet også delta aktivt i samfunnet. Men også et sunt kosthold vil kunne gi denne typen gevinster, både for den enkelte og for samfunnet, sier han.
Hva er ultraprosessert mat?
Mange etterlyser også klare råd om ultraprosessert mat, og påpeker at det ikke er tydelig nok hva det er og hvorfor det er så farlig.
– Det er riktig at begrepet ultraprosessert ikke blir brukt i de nye kostrådene. Men man kan lese flere steder i kostrådene begrepet «bearbeidede produkter». Ultraprosesserte matvarer, det er matvarer som er mest bearbeidet, industrielt framstilt av matvareindustrien, forklarer Ulven.
De inneholder blant annet mye sukker, mettet fett og salt, som man er veldig opptatt av at man skal spise mindre av. Og så kan det også inneholde en god del andre typer tilsetningsstoffer som stabilisatorer, emulgatorer, fargestoffer og kunstige søtningsstoffer.
– Kategorisering av matvarer ble definert av en gruppe forskere i Brasil. Og slik de gjorde det, ble veldig mange produkter som er bearbeidet av matvareindustrien, såkalt «ultraprosessert». Det uheldige er at for eksempel grovbrød, som er sunt og inneholder mye fiber, havner i den kategorien. Det gjør det vanskelig å snakke om ultraprosessert mat, fordi det er matvarer som også kan være sunne, forteller Ulven.
Hun mener det er viktig når man leser kostrådene, å se hvordan de er formulert. For det blir lagt stor vekt på at kostholdet skal være råvarebasert.
–Det betyr at vi bør velge de minst bearbeidede produktene. Det står tydelig at bearbeidede produkter bør unngås.
Kan du si litt mer om disse omstridte matvarene?
– Dette er jo produkter som industrien framstiller. Og de tilsetter mange ingredienser som vi ikke tilsetter når vi lager mat på kjøkkenet hos oss selv - tilsetningsstoffer som stabilisatorer, emulgatorer og smaksstoffer. Man vet at det ikke er noen risiko å spise disse enkeltvis, men man vet mindre om hvordan de virker sammen i produkter. Det er noe det forskes mye på, sier Ulven.
I tillegg er det også teorier om at konsistensen er annerledes. Det er lettere å spise disse matvarene, og dermed lettere å overspise.
– Og da får man igjen problematikken rundt overvekt. Men det er heller ikke godt nok dokumentert ennå, sier Ulven.
Det vanskelige temaet alkohol
Alkohol er et følsomt og litt vanskelig tema. Vet vi hva alkoholkonsumet vårt koster samfunnet?
– Ja, det vet vi noe om. Og ja, alkohol kan være et følsomt tema. Grunnen til det er nok at råd av noen kan bli oppfattet som utidig innblanding i deres frie valg. Folk vektlegger fritt valg, men vi vektlegger også det i analyser av samfunnsøkonomiske betraktninger, den såkalte konsumentsuvereniteten, forklarer Sælensminde.
Vi skal være i stand til å velge selv og vite hva som er best for oss. Men det er ikke alltid sånn at vi er i stand til å velge på en god måte.
– Og da kommer det inn momenter som avhengighet,og som samfunnsøkonom mener jeg at det bør være akseptabelt at myndighetene informerer befolkningen om skadevirkningene, og hva alkoholkonsumet koster samfunnet. Det siste er en begrunnelse for avgifter på alkohol, sier samfunnsøkonomen.
I en rapport fra Oslo Economics som kom i 2022, er det forsøkt å anslå samfunnskostnadene ved alkoholkonsumet i Norge.
– Da er tapet av helse og livskvalitet anslått til mellom 68 og 77 milliarder kroner per år. Og de såkalte eksterne kostnadene, som helsetjenestekostnad og produksjonstap, er anslått til å utgjøre mellom 13 og 24 milliarder kroner per år. Til sammenlikning tar staten inn avgifter i størrelsesorden 15 milliarder. Hvorvidt avgiftene dekker hele eller deler av de eksterne kostnadene ved alkoholkonsumet, kan diskuteres, men det viser politisk vilje til å bruke avgifter på folkehelseområdet, avslutter han.