Hva er lystgass og hvordan lages den?
– Lystgass, eller dinitrogenoksid som det også heter, er en kjemisk forbindelse bestående av nitrogen og oksygen, forklarer Erik Sveberg Dietrichs. Det er en fargeløs gass med en svak, søtaktig lukt. Lystgass kan lages industrielt ved å varme opp ammoniumnitrat, noe som fører til at det dekomponerer til lystgass og vann. Denne prosessen er relativt enkel, og råmaterialene er lett tilgjengelige, noe som gjør at produksjonen av lystgass er ganske stabil.
– Selv om lystgass finnes naturlig i atmosfæren, er den industrielle produksjonen nødvendig for å dekke de behovene vi har, særlig innen medisin og industri. Og det er også viktig å tenke på at dette er en drivhusgass, sier Dietrichs.
I denne episoden av Universitetsplassen kan du høre Erik Sveberg Dietrichs, professor og legespesialist i klinisk farmakologi ved institutt for oral biologi, og Anne Rønneberg, førsteamanuensis ved institutt for klinisk odontologi fortelle om både fordelene og ulempene ved bruk av lystgass.
Når oppdaget man lystgass og hvordan begynte man å bruke den medisinsk?
– Lystgass ble først oppdaget i 1772 av den engelske kjemikeren Joseph Priestley, forklarer Dietrichs. Men det var imidlertid ikke før på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet at Sir Humphry Davy utforsket effektene av lystgass mer inngående. Han oppdaget at lystgass kunne gi en følelse av eufori, og foreslo til og med at det kunne brukes som bedøvelsesmiddel.
– Men, sier Dietrichs videre, så var det var ikke før i 1844 at den amerikanske tannlegen Horace Wells begynte å bruke lystgass som bedøvelse under tanntrekking, etter å ha sett hvordan det kunne eliminere smerte.
Dette markerte starten på den medisinske bruken av lystgass, og siden den gang har det blitt en viktig del av anestesiologi.
Hvordan brukes lystgass i tannbehandlingen?
– Lystgass brukes i tannbehandling som et mildt bedøvelsesmiddel og for å redusere angst hos pasienter, sier Anne Rønneberg. Dette er spesielt nyttig for pasienter som er nervøse for å gå til tannlegen eller har en sterk tannlegeskrekk.
Lystgass administreres ved at pasienten puster inn en blanding av lystgass og oksygen gjennom en liten maske som plasseres over nesen. Dosen justeres nøye for å sikre at pasienten slapper av uten å miste bevisstheten.
– Effekten er rask og kortvarig, og når behandlingen er over, kan pasienten raskt vende tilbake til normal funksjon, sier Rønneberg. Det er en trygg og effektiv metode som gjør tannlegebesøkene mye mer behagelige for mange pasienter.
Hvorfor er det ikke flere tannleger som bruker lystgass, og hva er fordelene ved lystgass sammenlignet med andre typer behandling?
– En av grunnene til at ikke alle tannleger bruker lystgass er at det krever spesialutstyr og opplæring for å administrere det riktig ,og at man må ha en egen autorisasjon for å kunne gi lysgass.
Den autorisasjonen fås etter et kurs blant annet på Det odontologiske fakultet .
– Men lystgass gir klare fordeler, spesielt for pasienter som er engstelige eller har tannlegeskrekk, forklarer Rønneberg. Det gir rask effekt, er lett å justere, og forlater kroppen raskt etter at behandlingen er over.
– Dette gjør det til en svært fleksibel og trygg metode for å redusere angst og smerte under tannbehandling, sier hun.
-– Erik Sveberg Dietrichs, du har snakket med en nevrolog om en pasient som utviklet noen alvorlige symptomer som viste seg å være relatert til lystgass. Det tok litt tid å forstå hva som egentlig var problemet med denne pasienten?
-– Ja, det stemmer. En mann i 20-årene ble henvist til akuttmottaket med gradvis utviklet svakhet, nummenhet og smerter i beina, som hadde pågått over flere måneder. Han hadde nylig fått diagnosen diabetes 1 og startet insulinbehandling etter å ha opplevd et betydelig vekttap.
Til tross for at symptomene minnet om polynevropati, utviklet de seg mye raskere enn det vi vanligvis ser ved diabetesrelatert nevropati. Polynevropati er nervesksader.
-– Videre utredning viste lavt nivå av vitamin B12 og tegn på nerveskader både sentralt og perifert, inkludert demyelinisering i ryggmargen på MR-undersøkelse, sier Dietrichs.
Demyelinisering betyr at det beskyttende laget rundt nervene, som heter myelin, blir skadet. Myelinet hjelper nervene med å sende signaler raskt og effektivt. Når myelinet er ødelagt, kan nervesignalene bli langsomme eller stoppes helt, noe som kan føre til ulike problemer i kroppen.
Etter flere runder med spørsmål om rusmidler, innrømmet pasienten at han hadde brukt lystgass jevnlig de siste seks månedene, sier Dietrichs.
Lystgass er kjent for å kunne inaktivere vitamin B12, noe som kan føre til alvorlige nerveskader, slik som demyelinisering.
Pasienten ble diagnostisert med lystgassindusert nevropati og startet behandling med B12-injeksjoner, forklarer Dietrichs videre. Han sluttet umiddelbart med lystgass og begynte med fysioterapi.
Seks måneder senere hadde han gjort betydelig fremgang, med bedret styrke og sensorikk i beina, selv om det fortsatt var noen motoriske utfall.
– Denne saken illustrerer virkelig viktigheten av å vurdere lystgassmisbruk som en mulig årsak til nevrologiske symptomer, spesielt hos unge mennesker, da det kan føre til alvorlige og potensielt irreversible skader forteller Erik Sveberg Dietrichs.
Med tanke på risikoene ved misbruk, hva kan helsevesenet gjøre for å forebygge misbruk av lystgass, spesielt blant unge mennesker?
– Forebygging starter med informasjon og bevissthet. Helsevesenet kan bidra ved å øke kunnskapen om risikoene ved lystgassmisbruk, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt, sier Anne Rønneberg.
– Vi må kommunisere tydeligere hvor farlig dette kan være lystgass innhales fra patroner eller gasskolber i ren tilstand, sier hun.
Hvordan reguleres lystgass i Norge i dag, både medisinsk og som et potensielt rusmiddel?
– I Norge er lystgass regulert som et medisinsk produkt, og det er strenge retningslinjer for bruk i medisinske settinger. Du vil alltid få oksygen sammen med lystgass, det er veldig viktig å understreke sier Rønneberg.
- Når det gjelder rekreasjon ell bruk, er det ulovlig å selge lystgass som et rusmiddel, men det er fortsatt lovlig å kjøpe det til andre formål, som for eksempel til matlaging, forklarer hun videre
Hvordan påvirker lystgass miljøet, og er det noe vi bør være bekymret for?
– Lystgass har en betydelig miljøpåvirkning, særlig som en kraftig drivhusgass, sier Dietichs.
– Den er nesten 300 ganger mer effektiv til å fange varme i atmosfæren enn karbondioksid, og den har en lang levetid i atmosfæren, sier Dietrichs. Dette gjør den til en viktig bidragsyter til global oppvarming. I tillegg bidrar lystgass til nedbryting av ozonlaget.
Selv om lystgass ikke er en begrenset ressurs på samme måte som for eksempel helium, er det viktig at vi håndterer og bruker den ansvarlig, både for å redusere utslippene og minimere dens miljøpåvirkning, og at det gassen brukes av der den trengs å brukes som i helsevesenet. Kanskje at vi får samme bevissthet rundt denne gassen som vi har til helium, sier Dietrichs avslutningsvis.