Allerede i studietiden var Kristina Haugaa, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, og seksjonsleder og overlege ved Oslo Universitetssykehus, veldig interessert i hjertet, og hjertets elektrisitet.
– Det blir en slags fysikk i menneskekroppen, hvor elektrisiteten gjør at hjertet slår hele tiden, hele livet, hundre tusen ganger per døgn. Og det syntes jeg var ekstremt fascinerende, sier hun.
Så gjorde et pasientdødsfall sterkt inntrykk på henne.
– Det var en ung kvinne som døde av en elektrisk hjertesykdom. Og hun var på den tiden like gammel som jeg var da. Det gjorde veldig sterkt inntrykk. Da tenkte jeg at nå vil jeg ikke bare bli kardiolog, men jeg vil også forske på kardiologi, forteller hun.
Denne teksten er basert på en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. I dette "Tett på"-portrettet blir vi bedre kjent med professor, hjerteforsker og overlege Kristina Haugaa.
Arvelig hjertesykdom som blir verre av hard fysisk trening
Hvorfor får unge tilsynelatende helt friske mennesker plutselig hjertestans? Dramatiske TV-bilder har vist hvordan en fotballspiller eller skiløper kan kollapse på idrettsbanen.
– Når det er unge mennesker under 35 års alder som kollapser, så er det som oftest arvelige hjertesykdommer som er grunnen, forteller Haugaa.
Professoren forklarer at det er en tydelig arvegang som er årsaken til plutselig hjertedød hos unge. Disse arvelige hjertesykdommene er monogent arvelige, noe som betyr at det er 50 prosents risiko for at du arver en hjertesykdom hvis én av foreldrene dine har sykdommen.
Haugaas forskningsgruppe var noen av de første som kunne vise at personer med denne arvelige hjertesykdommen blir verre av å drive hard fysisk trening. Derfor er idrettsutøvere som ikke vet at de har denne sykdommen, spesielt utsatt.
– Karakteristisk for disse sykdommene er at de ofte har med anstrengelse å gjøre. Altså når du har fullt med adrenalin i kroppen, enten fordi du er redd eller sint, eller at du driver med idrett. Da skjer de mest katastrofale tilfellene, forteller hun.
Kan sette inn en hjertestarter
Dessverre er det ofte sånn at vi finner ut at noen har sykdommen først når en katastrofe skjer.
– Det betyr jo ikke at man må dø, men personen får kanskje hjertestans eller kollapser. Det fører til utredninger, og så forhåpentligvis diagnostiserer vi denne arvelige sykdommen. Og når vi vet at en person i en familie har denne sykdommen, så vet vi også hvordan den arves. Da begynner vi med familieundersøkelser og kan gi dem forebyggende behandling, forklarer Haugaa.
Pasienten vil da få behandling, som ofte er en implanterbar hjertestarter. Den kan gi et støt som sjokker ut en farlig hjerterytme. For de som har overlevd en hjertestans har høy risiko for at det kan skje igjen.
Familiemedlemmer blir undersøkt med ultralyd, EKG, og må gjennom en stresstest hvor de skal sykle på en ergometersykkel mens hjerterytmen overvåkes.
– Da kan vi se hvor langt de eventuelt har kommet i sin sykdomsprogresjon. Om de har risikomarkører for å dø plutselig, eller om de bare skal følges videre over flere år. Hvis vi oppdager at de har veldig høy risiko, kan vi også gi dem en implanterbar hjertestarter, sier Haugaa.
Trygt å gå gravid med hjertesykdommen
Haugaas gruppe har også bidratt med viktige funn om disse arvelige hjertesykdommene og graviditet.
– En graviditet kan sammenlignes med en 9 måneders lang treningsøkt. Derfor ville vi vite, når vi da hadde vist at trening er farlig for hjertet når man har visse genetiske sykdommer, hvordan er det med graviditet?
Haugaa og kolleger intervjuet kvinner med disse hjertesykdommene, men fant ingen sammenheng med antall graviditeter og hvor mye hjertesykdom de hadde utviklet. Dette har vært et viktig funn å kommunisere til alle kvinner med sykdommen som vil bli gravide.
– Det var et veldig positivt funn. Vi kunne ikke se noen langtidseffekt av at graviditet skulle være skadelig for hjertet. Men alle må gjennom en individuell vurdering før en eventuell graviditet, forteller professoren.
Idrettsutøvere får råd om hvor mye de kan trene
Også unge idrettsutøvere med diagnosen må få helt individuelle vurderinger.
– Alle må tas inn og så tester vi dem på en sånn sykkeltest og så får de en individuell vurdering. For det første, hvilket gen har du feil på? Og hvor langt har du kommet i sykdommen? Hvor mye har du trent fra før? Og hvordan reagerer hjertet på trening?
Til noen må Haugaa gi beskjed om at de dessverre ikke kan drive med idretten. Andre får beskjed om å drive med lav intensitetstrening, men at høyintensitetstrening ikke er noen god idé.
– Mange av disse lever jo for å trene, så det er en veldig tung beskjed å få. De vil da ha eksakt beskjed om hvor mye de kan trene og hvor mye de ikke kan gjøre. Skal man holde seg under en viss makspuls, eller er det visse idretter som er farligere enn andre? Det er fortsatt mye igjen å undersøke, sier hun.
Møter familier i deres tyngste stunder
Som lege som jobber med plutselig hjertedød møter hun ofte pasienter og pårørende i noen av de tyngste øyeblikkene de har opplevd.
– Det er blytungt, ingen kan forstå hvordan familien har det. Men jeg tenker at det er et privilegium å få være med dem, for du vokser på en måte inn i den familien. Du møter dem i deres tyngste stunder, du er med dem etterpå, og ser hvordan de etter hvert kommer seg opp på bena igjen, forteller Haugaa.
Mange har en uro for at dette kan skje andre i familien.
– Det er jo ikke bare det verste som har skjedd, men det kan også skje andre. Derfor er det ekstremt viktig å følge dem over tid. Så det er noen familier der jeg kjenner alle. Jeg kjenner foreldre, barn, søsken, onkler, tanter. Man blir en del av den familien. Det ser jeg på som et stort privilegium, sier hun.
Leder et senter for forskningsdrevet innovasjon
Haugaa leder også ProCardio, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved OUS og UiO. Der ser blant annet de på hvordan de arvelige hjertesykdommene utvikler seg. For det å finne ut hvordan hjertefunksjonen har endret seg over tid er svært arbeidskrevende. Haugaa og kolleger undersøker ultralyd og sammenligner dagens bilder med bilder fra tidligere år. Da kan de se om noe har endret seg til det verre.
– Hvis dette kunne gjøres automatisk, om maskinene kunne gi oss den progresjonen, så hadde det hjulpet oss enormt, sier hun.
I ProCardio bruker de derfor kunstig intelligens til å kunne se hvor mye sykdommen har utviklet seg og om det er noen spesielle risikomarkører de må være ekstra observante på. Målet er å utvikle et verktøy som kan gi individuell tilbakemelding til hver enkelt pasient.
– Da kan vi plotte inn data og så kan det komme ut både estimat av risiko og livsstilsråd. Kan du bli gravid? Kan du trene? Hvordan ligger du an på en risikoskala? Og hvordan kan vi gjøre det best mulig for deg gjennom din livsstil?
Fikk høythengende pris for forskningen
I år ble Haugaa tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsen sin hjerteforskningspris for 2024. Denne prisen regnes som den mest høythengende prisen innen kardiologi i Norge.
– Det betyr enormt mye. Det betyr først og frem noe for forskergruppen, for dette her er ikke noe jeg har gjort alene på noen som helst slags måte. Vi har hele tiden vært en stor gruppe med mange som har vært brennende interessert og har gjort en fantastisk jobb, sier hun.
– Det betyr noe for pasientene, alle som har stilt opp og vært med i forskning. Og så betyr det også noe for familien min. For at all den tid jeg har lagt ned blir anerkjent, legger hun til.
Livet på hytta er herlig
Når hun skal slappe er hjerteforskeren mest glad i å tilbringe tiden sin med familien og «korona»-hunden. Da bruker hun mest tid på hytta, enten det er på fjellet eller ved sjøen.
– Jeg har blitt veldig norsk som elsker å være på hytter. Jeg elsker å gå på ski, og jeg elsker å være på hytta ved havet. Det er herlig, sier Haugaa, som selv er svensk.
– Gjør det du brenner for
Haugaa ble i 2023 rangert som Norges nest mest publiserende kvinnelige forsker de siste fem årene, og publiserer artikler i de aller høyest rangerte tidsskriftene.
– Det er jo viktig å henge med i tiden. Om du bare gjør det du er god på, så mister du mye. Du må være fleksibel, finne nye spor og sette sammen ny kunnskap og være åpen for forandring, mener hun.
Ett viktig råd har hun tatt med seg hele karrieren, og nå råder hun gjerne unge forskerspirer det samme:
– En tidligere veileder rådet meg til å gjøre det man brenner for, ellers blir du utbrent. Så lenge du brenner for noe, så får du energi av å gjøre det.