.jpg)
I denne podkasten fra Universitetsplassen får vi vite mer om hva rettsodontologi er, og ikke minst hvordan det er å jobbe som rettsodontolog i Norge i dag. Sigrid I. Kvaal har også fått kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid for rettsodontologien.
Hva er rettsodontologi?
– Rettsodontologi er læren om hvordan odontologiske kunnskaper kan anvendes i rettens tjeneste, og er en parallell til rettsmedisin, forklarer Kvaal.
Det finnes fortellinger om at tennene er blitt brukt til å identifisere døde mennesker så langt tilbake som for 2000 år siden, hvor det ble sett etter spesielle trekk ved tennene for å bekrefte identiteten til den som var død.
Moderne rettsodontologi
– Men den moderne rettsodontologien kan vi tidfeste til 1897 og den store brannen i Bazar de la Charite i Paris der 127 mennesker omkom, sier Kvaal.
Her ble mange av de omkomne identifisert på grunnlag av det tannlegearbeidet de hadde fått utført. Dette var et veldedighetsarrangement og der var det svært mange velstående mennesker som hadde råd til å gå til tannlegen, noe som gjorde at man kunne sammenligne tannlegeopptegnelser med funn på tennene til de døde.
I 1898 utkom den første læreboken i rettsodontologi skrevet av Oscar Amodëo, hvor han tok for seg nettopp det tannlegene hadde bidratt med i identifiseringsarbeidet i denne brannen. Han var en cubansk tannlege, men praktiserte i Paris, og er med rette kalt rettsodontologiens far.
Tenner og identifisering
Noe av et som gjør rettodontologi så unikt er jo tennene, men hva er det med tenner som gjør at de egner seg så godt til identifisering?
Det er mange grunner til det. En grunn er at tennene er veldig holdbare. Man finner rester av tennene lenge etter at selve skjelettet er helt oppløst. I tillegg er tennene relativt godt beskyttet mot brann og andre skader. Tenner forblir derfor ofte intakte selv om den døde er helt ugjenkjennelig.
Og nettopp det at tennene holder seg så bra, gjør at det finnes en bro fra rettsodontologien og over til arkeologien. For i arkeologi handler det jo også om å identifisere de døde, ved prøve å finne ut hvem de var og hvordan de levde.
I de siste tiår har spesielt tannsteinen vært gjenstand for interesse innen fagfeltet arkeologisk odontologi. Ved å analysere mineralene man finner i tannstein, kan man finne ut hva slags mat de spiste, var det sjømat, kjøtt eller kornprodukter? Og dette kan igjen si noe om hvordan disse menneskene levde.
Gåten i Isdalen
Et annet identifiseringsarbeid som Sigrid Kvaal har vært med på, er mysteriet knyttet til den såkalte Isdalskvinnen. Dette ble navnet på kvinnen som ble funnet i Isdalen i Bergen i 1970, et lik som var forbrent, alle merkelapper på klær klippet av og som ingen til nå har savnet. Det viste seg at hun reiste rundt i Norge med 7 forskjellige identiteter.
I 2016 fikk saken ny oppmerksomhet da to journalister fra NRK begynte å grave i saken. Kunne nye moderne teknikker kaste lys over denne gåten?
Hvordan jobbet du med denne saken om Isdalskvinnen?
– Jeg fikk tilsendt det odontologiske materialet, både bilder, røntgenbilder og kjevene hennes. Min avdøde kollega, professor Bang i Bergen, som så på det i 1970, hadde gjort et svært omfattende arbeid, og jeg fikk omtrent de samme svarene på aldersvurderingen med Kvaals metode som professor Bang hadde fått med Bangs metode. Begge disse metodene er i dag anerkjente metoder til bruk ved aldersvurdering av ukjente voksne, sier Kvaal.
Det ble også gjort elementanalyser av tennene. Da kunne man se hvordan mineraler var avsatt i tennene og sammenligne det med drikkevannet. Resultatet pekte på flere områder i Europa hvor Isdalskvinnen kunne komme ifra, men flere kunne utelukkes, enten på grunn av tannarbeidene, som ikke ble utført på den måten i det distriktet, eller andre faktorer.
– Derimot kunne man se av skriftanalysen på skriften som hun brukte, sammen med tannarbeidene, som pekte mot at hun kunne ha kommet fra eller vokst opp i områdene på grensen mellom Tyskland og Frankrike, forklarer Kvaal. Tyskland har andre tannbehandlingstradisjoner enn andre land i Europa.
Tyskland aksepterer ikke amalgamfyllinger, der skal det bare være gullfyllinger før de får støtte fra sykekassen. Mens i England brukte man veldig lite kroner, der bygget man heller opp tannen med store amalgamfyllinger.
– Isdalskvinnen hadde mye gullarbeid, spesielt en type gullkroner som ikke passet med det arbeidet jeg kjente til, da jeg studerte i England på 70-tallet, sier Kvaal.
Bakgrunn
Du har ikke vært så opptatt av å spekulere om Isdalskvinnen var en agent eller en spion, men du har egentlig vært mest opptatt av hva som kan ha skjedd med henne som barn. Hva tror du bakgrunnen hennes er?
– Da blir det mye spekulasjon, sier Kvaal. Det er ikke usannsynlig, i og med at hun skulle være midt i 30-årene, at hun var født under andre verdenskrig og at hun ble evakuert fra en av byene som ble hardt bombet under krigen. Det er mulig at hun vokste opp på et barnehjem eller en barneinstitusjon, og at foreldrene omkom under krigen, slik at hun ikke hadde noen nære slektninger som kunne ta vare på henne, og heller ingen gjenlevende slektninger som i dag kan identifisere henne.
Selv om moderne metoder har blitt brukt, er mysteriet om Isdalskvinnen fortsatt uløst.
– Man hadde materiale fra henne som kunne brukes til DNA-analyse, men man må alltid ha noe å sammenligne med, og det hadde man jo ikke, sier Kvaal.
Å gi døde en identitet
Du har et yrke som handler om å identifisere døde mennesker. For mange vil dette være en helt uutholdelig situasjon å befinne seg i, men for deg, så er det altså jobben din. Hva er det som driver deg?
– Det er lojalitet overfor oppdraget jeg har påtatt meg, sier Kvaal. Men det er også viktig å huske at dette er et samfunnsoppdrag. Identifisering av mennesker er avgjørende for at man skal kunne få en dødsattest. Så er det den andre siden av saken, nemlig at man har en grav å gå til, et sted å sørge, og man har fått et svar.
-– Mange forsvinningssaker gir opphav til spekulasjoner om menneskesmugling, kriminalitet og annet. Da er det en enorm lettelse å få et svar, selv om det kanskje ikke er det svaret man håpet, sier Kvaal avslutningsvis.