En kort historie om Blinderns uterom

Utbyggingen av Blindern startet tidlig på 1930-tallet, hadde sin største utbyggingsperiode fra 1960 til 1970, og ble fullført med Helga Engs hus og Georg Sverdrups hus på slutten av 1990-tallet. 

30-tallet: Nedre Blindern

30-tallet: byggingen av Nedre Blindern

I 1923 vant arkitekten Sverre Pedersen konkurransen om å lage en reguleringsplan for universitetsområdet på Blindern. Hans nyklassisistiske plan var monumental, med veier, plasser, bygninger og beplantning tenkt plassert symmetrisk om en sentralakse.

Øst-vestgående akse

De første husene som ble oppført var Farmasibygningen, Astrofysikkbygningen og Fysikkbygningen. Bygningene ble tegnet av arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen og ligger langs en øst-vestgående akse fra Halvor Blinderens plass til Astrofysikkbygningen. Aksen ble markert med en fortsatt eksisterende lindeallé langs Sem Sælands vei.

Syd-nordgående akse

Pedersens syd–nordgående akse var tenkt å løpe fra Frognerparken gjennom Fysikkbygningen og videre nordover, men ble aldri fullført etter planen. I dag stopper den i Jon Gundersens skulptur Velle (1994) på plassen foran Helga Engs hus. Aksen fortsetter noe forskjøvet nordover forbi Georg Sverdrups hus, over Frederikkeplassen og videre gjennom lønnealleen til HF- og SV-anleggene som ble bygget på 60-tallet.

60-tallet: Øvre Blindern

60-tallet: byggingen av Øvre Blindern

Leif Olav Moen vant i 1958 arkitektkonkurransen om å bygge HF-fakultetet med prosjektet ”Campus”. Det modernistiske forslaget var inspirert av amerikanske universiteter og colleges. Moen tegnet etter hvert også SV- og Mat.nat.-kompleksene. Sammen med Frode Rinnan og Olav Tvetens universitetssenter, skapte bygningene en åpnere og mindre monumental form, med et friere forhold til akse og symmetri.

Hagearkitekt Sverre K. Steine har planlagt grøntanlegget på Øvre Blindern i tett samarbeid med Moen.

Parkanlegget

Parkanlegget ble anlagt med brosteinsbelagte plasser og gangveier, større treplantinger og åpne gressflater med lange siktelinjer. I tillegg ble mange av bygningene forsynt med små, mer intime anlegg. Meislet betong var et sentralt materiale. Moen brukte også vann som et viktig element i anlegget. Foran flere av instituttene er det fredelige vannspeil med små springvann. Den store fontenen ved Frederikkeplassen er sentral i anlegget.

En del trær fra tiden før utbyggingen ble tatt vare på, men det var ikke mange av disse, ettersom store deler av Blindern i utgangspunktet var dyrket mark. Alt i alt ble det plantet mer enn 600 trær. Lind og platanlønn preger området, sammen med beplantninger av svenskeasal. Ensartete og store treplantinger var et velkjent virkemiddel for å skape særpregede anlegg.

Samspill mellom arkitektur, terreng og beplantning

I tråd med modernismens idealer skulle bygningenes arkitektur, terrenget og beplantningen spille sammen. Alleen av platanlønner på midtaksen understreker anleggets retning, og binder sammen de ulike bygningskompleksene. Som kontrast til dette ser vi at den doble rekken av svenskeasal på idrettsplenen er forskutt i forhold til HF-bygningene. På den måten brytes bygningenes linjeføring opp og det skapes en asymmetrisk og ledig komposisjon uten at det bryter med de enkle, rene formene.

For Steine var det viktig at et stort anlegg som er knyttet opp til bygninger og reguleringsplaner skulle bære preg av enhet i beplantningene. Han ønsket ikke at anlegget skulle ligne en botanisk hage, men var også tydelig på at store landskapsplantinger kunne gjøres rikere ved hjelp av særpregede planteslekter til utsmykning i anlegget. Han brukte blomstrende busker som rododendron, søtmispel og sargenteple og mer eksotiske treslag som hjertetre og hjortesumak. Rosebed var også en viktig del av planene hans. Fortsatt er det i dag mye roser på Blindern, selv om sortsvalget har endret seg gjennom årene.

1990-tallet: Helga Engs hus og HumSam-biblioteket

90-tallet: byggingen av Helga Eng og Universitetsbiblioteket

Den siste store byggeperioden var 1990-tallet med oppføringen av Helga Engs hus og biblioteksbygningen Georg Sverdrup (Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor). Tiden var preget av postmodernismens gjennombrudd i norsk arkitektur, og det ble stilt spørsmålstegn ved mange av modernismens vedtatte normer. Med fullendelsen av anlegget har vi fått et område med elementer fra både nyklassisismen, modernismen og postmodernismen.

Landskapsarkitekt Bjarne Aasen planla de nye uteanleggene som skulle binde sammen øvre og nedre del av Blindern.

Studenttorget ved Helga Engs hus

Studenttorget avgrenses av det nye Helga Engs hus og den eldre Farmasibygningen. Et stort bjørketre på plassen tennes med lys i adventstiden. På nordsiden mot Blindernveien er plassen delvis lukket med en formklipt hekk av agnbøk og formklipte bøketrær. Aasen innførte formklipte trær og busker på Blindern, og plukker dermed opp elementer fra klassisk hagekunst.

Plassen langs HumSam-bibliotektet

Den avlange plassen langs bibliotekets monumentale fasade går i nord over i en bred trapp opp til Frederikkeplassen. Trappen er laget med forbilde i Michelangelos trapper på Capitolhøyden i Roma.

Trappeamfiet foran hovedinngangen har benkeplater av sibirsk lerk. De ulike nivåene og avsatsene gir uterommet et livlig og variert preg.

En gangvei gjennom Biblioteksparken forbinder plassen med Blindern T-banestasjon og gir universitetet en ny hovedankomst. Dette er med på å gjøre området foran Georg Sverdrups hus til et tyngdepunkt i Blindern-anlegget.

Publisert 7. okt. 2014 15:01 - Sist endret 25. nov. 2022 15:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere