Kriterier for vurdering av museal formidlingskompetanse ved opprykk til professor etter kompetanse

Bakgrunn

I Forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger under paragraf 1-2, Kompetansekrav for ansettelse i stilling som professor, ble det 1. september 2019 gjort gjeldende at, for ansatte ved universitetsmuseer, kan institusjonen bestemme at museal formidlingskompetanse skal erstatte utdanningsfaglig kompetanse. Forskriften slår fast at det er opp til den enkelte institusjonen, i den forbindelse, å fastsette kriterier for vurdering og dokumentasjon av museal formidlingskompetanse.

Ved museene ved Universitetet i Oslo kan museal formidlingskompetanse i denne sammenhengen helt eller delvis erstatte utdanningsfaglig kompetanse, slik at det er summen av utdanningsfaglig kompetanse og museal formidlingskompetanse som skal vurderes. Det vises ellers til «Regler for ansettelse i professorater og førsteamanuensisstillinger ved UiO» og Universitetet «Veiledning for søkere og medlemmer av bedømmelseskomiteer om dokumentasjon, vurdering og vektlegging av kvalifikasjoner».

Fortolkning av forskriftens § 1-2

Tradisjonelt har vitenskapelig kompetanse vært hovedgrunnlaget for vurdering av professorkompetanse. Universitets- og høyskoleloven gir imidlertid universitetene flere samfunnsoppdrag enn kun forskning. Loven slår fast at universitetenes samfunnsoppdrag er å forske, utdanne og formidle. Paragraf 1-4 gir i tillegg Universitetet i Oslo et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.

Forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger legger større vekt enn tidligere på universitetets utdanningsoppdrag, ved vurdering av kompetanse ved opprykk til professor. For universitetsmuseene kan kompetanse innenfor det tredje samfunnsoppdraget, formidling også legges til grunn for kompetansevurderingen.

På denne måten likestilles universitetets tre samfunnsoppdrag i større grad enn tidligere ved vurdering av kompetanse. Forskriften påpeker at det er museal formidlingskompetanse som skal legges til grunn for vurderingen. Det som skiller museal formidlingen fra den formidling som kan og bør foregå ved universitetene generelt, er ifølge Universitets- og høyskolelovens § 1-4 formidling knyttet til forvaltningen av samlingene og formidling knyttet til museenes utstillingsvirksomhet.

Museal formidlingskompetanse

Universitetsmuseene utfører formidling innenfor hele bredden av museenes oppgaver og arbeidsområder. Museal formidling kan skje gjennom

1. Utstillingsvirksomhet og formidling knyttet til denne.
2. Tilrettelegging, tilgjengeliggjøring og annen formidling av samlinger.
3. Rådgivning og annen kunnskapsoverføring og formidling overfor myndigheter, organisasjoner, interessegrupper og enkeltpersoner. 

Nærmere eksempler på hva disse punktene kan omfatte (eksemplene er ikke ment å være uttømmende):

1. Arbeid med museal formidling kan for eksempel være bidrag til utvikling, planlegging, produksjon og formidling av utstillinger på ulike måter og i ulike kanaler. Det kan være bidrag til konseptualisering, formgivning, tekstproduksjon, redaksjonsarbeid, pedagogisk tilrettelegging og ulike typer utstillingsformidling. Det kan også være utvikling, planlegging og gjennomføring av publikumsprogram, arrangementer og andre typer formidlingsaktivitet knyttet til museets virksomhet.
2. Arbeid med museal formidling kan skje i forbindelse med innsamling, tilrettelegging eller tilgjengeliggjøring av samlinger. Arbeid med museal formidling kan finne sted i sammenheng med utgravnings- og innsamlingsprosjekter, organisering og ledelse av dette arbeidet og gjennom utarbeidelse av prosjektplaner og faglige rapporter. Arbeid med museal formidling kan også skje i sammenheng med forarbeider for tilgjengeliggjøring av samlinger (katalogarbeid, kvalitetssikring, gjennomgang av samlinger mv) og gjennom arbeid med utvalg og presentasjon av samlinger i utstilling eller i andre sammenhenger til bruk for forskning, forvaltning og for ulike interessenter og publikumsgrupper.
3. Arbeid med museal formidling kan omfatte bidrag til, og utvikling av, dialog, samarbeid, rådgivning, veiledning, innspill, høringer, besvarelse av henvendelser og annen kunnskapsoverføring til forvaltningsorganer, andre myndigheter, organisasjoner (nasjonalt og internasjonalt), interessegrupper mv, og overfor publikum i ulike sammenhenger.

Dokumentasjon

Søker skal redegjøre for egne kvalifikasjoner gjennom en framstilling av egen aktivitet og rolle, og gjennom refleksjon over kvalitet (herunder utvikling over tid), bredde, bidrag til institusjonell kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Søker må dokumentere kvalifikasjoner ut over vanlig utførelse av arbeidsoppgaver i stilling på lavere nivå.

Det er ønskelig at søker utformer en egen CV for museal formidlingskompetanse og samler dokumentasjon i tilknytning til denne. Dersom søker ønsker at også utdanningsfaglig kompetanse skal vurderes, utformes søknaden i tråd med Universitetets «Veiledning for søkere og medlemmer av bedømmelseskomiteer» på dette punktet.

Kvalifikasjoner innenfor museal formidlingskompetanse kan for eksempel dokumenteres gjennom ulike typer publikasjoner (kataloger, rapporter, utredninger, mv), undervisningsmateriell, formidlingsprogrammer, mediaklipp osv. Kvalifikasjoner kan videre dokumenteres gjennom saksdokumenter og innspillnotater mv. Kvalifikasjoner kan også dokumenteres gjennom konferanseprogram, møteinnkallelser, prosessbeskrivelser, standarder mv. og gjennom evalueringer, uttalelser, attester, redegjørelser mv. (Eksemplene er ikke uttømmende.)

Det vises for øvrig til Universitetets «Veiledning for søkere og medlemmer av bedømmelseskomiteer om dokumentasjon, vurdering og vektlegging av kvalifikasjoner» (punkt 2.2.2. Utdanningsfaglige kvalifikasjoner og 3.3.1. Nærmere om vurdering av utdanningsfaglige kvalifikasjoner) for nærmere eksemplifisering av dokumentasjonsmåter og detaljeringsnivå.

Vurdering av søknaden

I vurderingen av søknaden skal søkers kvalifikasjoner, bredde, utvikling over tid og bidrag til kollegialt samarbeid og institusjonell utvikling og kompetansehevning vektlegges.

I vurderingen skal det videre legges vekt på søkers refleksjoner over egen rolle og over (ulike typer) virkninger og resultater av det museale formidlingsarbeidet.