Hemmes samordning av ministerstyre og sektorprinsipp?

• Samordning er et krevende tema for statsforvaltningen
• Er «ministerstyre» et hinder for samordning?
• Samordning som begrep i norsk forvaltning
• Med «gjenstridige problemer» som klima, terror, krig, og krav om mer effektiv stat øker behovet for samordning
• Er forvaltningsstrukturen egnet til å ta tak i dette?  

Påmelding

Meld deg på for fysisk deltakelse
 

Om foredragsholderne og deres foredrag

Eivind Smith er professor i rettsvitenskap med norsk og komparativ forvaltningsrett og konstitusjonell rett som hovedarbeidsområde. Blant hans nyere bøker er «Forvaltningsrett» og «Konstitusjonelt demokrati». Ved siden av en omfattende publikasjonsliste og omfattende internasjonalt arbeid har han vært forskningsleder ved Senter for grunnforskning ved Det norske Videnskaps-Akademi og leder av bl.a. Opplæringslovutvalget, Stortingets granskningskommisjoner for bankkrisen og for Gardermoen, og styret ved Institutt for samfunnsforskning. For tiden leder han Partilovnemnda.
     Om foredraget:  Ministerstyre og sektorprinsipp - hindre for samorning? 
Eivind Smith vil ta for seg de veletablerte uttrykkene «ministerstyre» og «sektorprinsipp», vise hvordan de ofte blir misforstått eller brukt til mer enn det er grunnlag for, og drøfte hvordan dette kan føre til «silotenkning» som kan stå i veien for eller hemme forvaltningen i å anlegge et slikt samfunnsperspektiv som vi trenger på alle komplekse politikkområder.

Dag Solumsmoen er seniorrådgiver i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Dag var prosjektleder for Departementene i førersetet for omstilling? (Difi-rapport 2019:3). Han deltok også i arbeidet med rapportene Om samordning i norsk forvaltning (Difi-rapport 2014:07) og oppfølgeren «Ikke bare pådriver. Om utøvelsen av KMDs samordningsroller» Difi 2016:8). 
Dag har tidligere vært prosjektleder for en rekke forvaltningsanalyser, bl.a. rapportene Hva skjer i departementene? (Difi 2011:11) og Merverdi eller unødig omvei? Om direktoratenes rolle (Difi 2013:11). Han har arbeidserfaring fra flere departementer og er utdannet cand.polit. (statsvitenskap).
     Om foredraget: Samordning: Begrep, ambisjon, rolle
Det vil handle om å nyansere samordningsbegrepet, dvs. hva samordning er, hva som er  gjenstand for samordning, og hvilke mekanismer som fremmer samordning. Deretter litt om å finne riktig ambisjonsnivå for samordning og til slutt litt om ett av virkemidlene: hvilke samordningsroller departementene kan utøve.

Tom Rådahl har siden 2011 vært departementsråd i Klima- og miljødepartementet. Han har før det lang departementserfaring fra både Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.  Rådahl har, spesielt etter at han ble departementsråd i Klima- og miljødepartementet, vært en aktiv deltaker i debatten om utviklingen av den norske forvaltningen, blant annet gjennom flere presentasjoner og debatter i Partnerforum, en møtearena hvor embetsverket og forskere møtes. Han har blant annet tatt til orde for bedre samordning mellom ulike sektorer/departementer. Dette gjelder både faglige problemstillinger og mer forvaltningspregede problemstillinger. Fra hans stilling som leder av et klassisk samordningsdepartement har han pekt på at både evnen og viljen til samordning kan variere mye mellom departementene. Det får konsekvenser både for den langsiktige strategiske tenkningen/fagutviklingen og for kvaliteten på de rådene embetsverket gir inn i de politiske prosessene. Rådahl har sittet i Partnerforums styringsgruppe siden 2012 hvor han har vektlagt at både akademia og byråkratiet har en jobb å gjøre med å omstille seg for å kunne bidra til å løe de store samfunnsutfordringene.»  
    Om foredraget: Manglende samordning – viljen eller evnen som svikter 
Forvaltningen har en oppdeling og arbeidsdeling som i ulik grad krever samordning. På noen områder er det åpenbart mulig å løse mange av oppgavene innenfor gitte sektorgrenser. På andre områder er det vanskeligere og noen steder umulig. Behovet for samordning øker med saksområdenes bredde og kompleksitet. Samordning i bredden er i seg selv ikke nødvendigvis krevende, men avhenger primært av en aksept for fellesutfordringen. Det har primært med viljen å gjøre. Samordning av saker som både er komplekse og brede, vil være langt mer utfordrende å løse. Kompleksiteten kan både knytte seg til «rene» faglige analyser og til klare interessemotsetninger mellom ulike samfunnsinteresser. Her vil både evnen og viljen være avgjørende. Innlegget vil vektlegge det ansvaret embetsverket har for å utforme det faglige grunnlaget for best mulige beslutninger på disse områdene. Har vi evnen, dvs. de nødvendige faglige verktøyene? Og, hvis ikke, hva krever det av oss? Har vi viljen til å prioritere denne typen analyser på bekostning av oppgaver som ligger i sektoren alene? Videre, er det institusjonelle rammer som gjør at vi ikke får fram de beste analysene?  Avslutningsvis, er systemet vårt godt nok for å håndtere denne typen problemstillinger?

Hilde Singsaas har siden 2017 vært direktør for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som har fagansvar for styring, organisering og ledelse i staten. Hun har hatt flere andre sentrale stillinger i offentlig forvaltning, blant annet som statssekretær i Finansdepartementet og ved Statsministerens kontor. Singsaas har hovedfag i statsvitenskap og en bachelor i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Hilde Singsaas har siden 2019 vært med i Partnerforums styringsgruppe.

Aslak Bonde er seminarets møteleder. Han har arbeidet i Aftenpostens politiske avdeling og i NRK Dagsnytt. Fra 2002 har han jobbet som frittstående politisk analytiker og leder av konferanser og debatter. Partnerforum har ofte samarbeidet med Aslak Bonde, som også skriver hver uke politiske analyser i Morgenbladet og i Ukeavisen. I tillegg skriver han med jevne mellomrom i Stat og Styring og Forsvarets Forum. Bonde har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo og en Mastergrad i journalistikk fra School of Journalism ved Columbia University i New York.

Om Partnerforums seminarserie om samordning i statsforvaltningen
 

Samordning er et krevende tema for statsforvaltningen. Hvorfor er det et ekstra trykk på dette nå?  Hva er nytt? Hva skorter det på?
Temaet er ønsket av partnerne i fellesskap og vi avholder totalt seks seminarer, to seminarer årlig i perioden 2022-2024.

• Målet er å få fram aktuelle problemstillinger og forventninger, bevisstgjøre ansatte i statsforvaltningen og bidra til utveksling av relevant erfaring/kunnskap. Seminarene er kun åpne for partnernes ansatte og spesielt inviterte.
• Vi ønsker å lære mer av hverandre og vil presentere cases med dilemmaer og løsninger med overføringsverdi på tvers av sektor og nivå.

Behovet for samordning er økende i takt med en stadig mer kompleks og sektorisert virkelighet.  Økt brukerorientering krever at staten evner å samordne seg bedre på tvers av etater og sektorer. Smart på innsiden – enkel på utsiden; hvilken - og hvor mye stat trenger vi? Gjenstridige problemer («wicked problems») går på tvers av sektorer og kan ikke deles opp og fordeles til avgrensede ansvarsområder og krever samordning på et høyere nivå. Hva innebærer og krever slik samordning – både i teori og praksis? Hvilke utfordringer står ledere og medarbeidere overfor når de skal manøvrere i denne kompleksiteten?
 

Aktuell litteratur og omtale av samhandlingsutfordringer i statsforvaltningen, om begrepet

• SMK skal samordne og styre, men må ikke bli for stort. Stat & styring 2017:4 (PDF)
• Departementene i førersetet for omstilling?   Difi-rapport 2019:3
• Ikke bare pådriver... Om utøvelsen av KMDs samordningsroller Difi-rapport 2016:8
• Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning    Difi-rapport 2014:17

En arbeidsgruppe med representanter fra partnerne møtes mellom seminarene og forslår seminarprogram. Ta kontakt med sekretariatet om du har spørsmål, eller ønsker å være med i arbeidsgruppa.

Partnerforums tidligere nettverk - se oversikt over tidligere seminarserier/nettverk innen ulike temaer.