Meritterte utdannere
Birgitte Hagland
Birgitte Hagland er professor i rettsvitenskap ved Nordisk institutt for sjørett. Hun er ansvarlig for skrivetreningstilbudet ved Juridisk fakultet, og har vært prosjektdeltaker i Senter for erfaringsbasert juridisk læring (CELL), hvor hun ledet arbeidet med å utvikle nye læringsarenaer for å bedre studentenes metode- og skriveferdigheter. Helt sentralt i utviklingsarbeidet står satsningen på å styrke studentenes skriveferdigheter gjennom Skrivelab, skriveverksteder og fagspesifikke skriveøvelser. Skrivelab er et fysisk rom hvor studentene kan få veiledning på tekster som de arbeider med. Skriveverkstedene er organisert som skrivetreningskurs i spesifikke fag, og tilbys alle studenter på samme semester. Skrivetreningstilbudet er designet for å styrke studentenes evne til å «skrive egne tanker frem» gjennom kollektiv utforskning av tanker og tekst, og refleksjon rundt egen læring.
Hagland leder Oslo Senter for kommersiell rett, er grunnlegger av Privatrettssymposiet og er medlem i Det vitenskapelige rådet, Stockholm Center for Commercial Law, Stockholms Universitet. Hun er fagredaktør for erstatnings- og forsikringsrett hos Karnov, og har erfaring fra flere tidsskriftredaksjoner,
Hagland har bred erfaring med undervisning og formidling. I tillegg til å ha ansvaret for fakultetets skrivetreningstilbud, er hun ansvarlig faglærer i flere obligatoriske fag ved Juridisk fakultet, herunder introduksjonskurset til master i rettsvitenskap (Rettskilder til fots) og erstatningsrett. Hagland har forelest ved flere ledende utenlandske universiteter, og formidler gjerne forskningen sin til praktikerfeltet gjennom fagseminarer og konferanser.
Maria Astrup Hjort
Maria Astrup Hjort er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet. Hun underviser i sivilprosess, rettshistorie og etikk og har i en årrekke vært ansvarlig faglærer for sivilprosess og leder av faggruppen for tvisteløsning og domstoler.
Hjort har ledet prosedyresatsingen på Senter for erfaringsbasert læring (CELL) og arbeidet for å få muntlighet inn i både undervisnings- og vurderingsformer. Som studiedekan har hun vært tungt involvert i arbeidet med studentenes læring og i samarbeid med CELL jobbet med prosjektet Ferdighetsstigen, som innebærer å utarbeide en helhetlig plan for å bygge faglig progresjon gjennom studiet og utnytte de muligheter som ligger i et mangfold av juridiske ferdigheter.
Hjort er også opptatt av veilederrollen, og har bred erfaring med å veilede på både master og Ph.d.-nivå. Hun har jobbet systematisk med å utvikle en plan for veiledning av masteroppgaver for å sikre progresjon og best mulig kvalitet.
Tone Linn Wærstad
Tone Linn Wærstad er professor ved Institutt for privatrett og leder for Det juridiske fakultetets senter for fremragende utdanning: CELL: Senter for erfaringsbasert juridisk læring. Hennes forskningsinteresser inkluderer familierett, internasjonale menneskerettigheter, kvinnerett og diskrimineringsrett og hun har undervisningserfaring fra disse fagområdene. Hun er også nestleder i forskningsprosjektet Samfunnssikkerhet og digitale identiteter som involverer studenter i mange ulike deler av prosjektet. Tones hjertesak på utdanningsfeltet er å gi midlertidig ansatte og spesielt stipendiater et godt tilbud for å utvikle pedagogisk kompetanse og trygghet i rollen som universtetslærere.
Du kan lese en relevant nyhetsartikkel om Tone Linn og hennes utnevnelse her.
Elisabeth Staksrud
Elisabeth Staksrud er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon hvor hun leder Senter for barn, unge og medier og den internasjonale studien og forskernettverket EU kids Online.
Staksrud underviser i og forsker på sensur i digitale medier, risiko og rettigheter knyttet til barn og unges mediebruk, medieeffekter, metode og forskningsetikk. Staksrud samarbeider også med organsasjonene Scholars at Risk og Scholars in Prison for å tilby et emnet om akademisk frihet åpent for alle UiOs studenter (MEVIT3620/4620), og er medlem av det europeiske vitenskapsakademiet Academia Europaea. I sin undervisning er Staksrud særlig opptatt av å aktivere de ressursene vi som universitet har for å lære studentene og bidra til at de blir resiliente, kompetente og kritiske samfunnsborgere. For å gjøre dette benytter hun en rekke kreative pedagogiske metoder i undervisningen inkludert rollespill.
Yngve Lindsjørn
Yngve Lindsjørn er førstelektor ved Institutt for Informatikk, hvor han forsker på og underviser i systemutvikling, med særlig vekt på teamarbeid. Han har vært med på å utvikle flere kurs innen systemutvikling ved instituttet, hvor hovedkurset, IN2000 (Software Engineering med prosjektarbeid), er et omfattende 20-studiepoengs emne. Her samarbeider studentene i team (5-6 studenter i hvert team) for å utvikle en avansert applikasjon som benytter sanntids værdata fra Meteorologisk Institutt.
Lindsjørns viktigste bidrag er hans sterke fokus på aktiv læring, der studentene oppfordres til å anvende kunnskap fra tidligere kurs i kombinasjon med nye teknologier introdusert i emnet, med særlig vekt på teamarbeid og utviklingsprosessen.
En av Lindsjørns styrker er hans evne til samarbeid med de involverte i kurs han underviser i og er ansvarlig for. Han investerer betydelig tid og ressurser på samarbeidet med gruppelærere/studentassistenter, og han mener at motivasjonen hos gruppelærerne er helt essensielt for læring og motivasjonen hos studentene i kurset.
Lindsjørn har publisert mange vitenskapelige artikler om teamarbeid, særlig relatert til undervisning hvor teamarbeid er et sentralt element.
I tillegg til stilling ved UiO, har Lindsjørn siden 2012 hatt en 20% stilling ved OsloMet, hvor han har undervist og utviklet kurset DAFE2200, som er en innføring i systemutvikling.
Du kan lese en relevant nyhetsartikkel om Yngve og hans utnevnelse her.
Jemima Garcia-Godos
Jemima García-Godos, er professor i samfunnsgeografi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
García-Godos har vært programleder for det tverrfaglige bachelorprogrammet i utviklingsstudier (2012-2020), undervisningsleder i samfunnsgeografi (2016-2023) og nestleder ved ISS (2020-2023), med spesielt fokus på undervisning (2020-2023). Hun har undervist og veiledet på alle nivåer og hatt emneansvar for flere emner der hun har prøvd frem studentaktive læringsformer og undervisningsopplegg.
García-Godos er opptatt av utdanningsledelse og mulighetene den bringer for å fremme kvalitet i utdanning. Hun har jobbet aktivt med programutvikling og styrking av fagidentitet, læringsmiljø og arbeidslivsrelevans – felt som krever et helhetlig perspektiv. Hun legger spesielt vekt på forankring av utdanningsrelaterte prosesser i eget fagmiljø, både blant kollegaer og studenter, for å fremme motivasjon og eierskap. Hun han ledet flere utviklingsprosjekter, blant annen revidering av bachelorprogrammer i utviklingsstudier og samfunnsgeografi, og master i samfunnsgeografi. Gjennom inkluderende prosesser har også studentene bidratt til fagutvikling ved å identifisere utfordringer og foreslå gode og kreative løsninger.
I sitt utviklingsarbeid har García-Godos tatt aktivt bruk av læringsmål og studentevalueringer, både på emne- og programnivå. Utforming av læringsmål på programnivå var spesielt givende og miljøskapende prosesser, gjennom deltakelse av hele fagmiljøet. Hun har også vært med på å utvikle flere emner som inkluderer en praksiskomponent, spesielt SOSGEO2040 - Prosjekt bærekraftig Oslo og HGO4020 - HGO Internship. I begge emner får studenter direkte erfaring i arbeidslivet, noe som styrker arbeidslivsrelevans i studieprogrammene.
Du kan lese en relevant nyhetsartikkel om Jemima og hennes utnevnelse her.
Ole Andreas Kvamme
Ole Andreas Kvamme er førsteamanuensis i religions-, livssyns- og etikkdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og underviser i fagdidaktiske, allmenndidaktiske og profesjonsetiske temaer. Han underviser på PPU, skolelederutdanningen, de profesjonsfaglige emnene på lektorprogrammet, samt masteremnene RELDID4001– Religions- og etikkdidaktikk: fag, lærer og elev i et pluralistisk samfunn og RELDID4002 Aktuelle religions-, livssyns- og etikkdidaktiske temaområder: bærekraft, narrativer og erfaringsdimensjonen.
Mange av hans forskningsbidrag er knyttet til feltet bærekraftdidaktikk med vekt på betydningen av vår tids globale kriser for skole og utdanning. Her arbeider han særlig med normative spørsmål og tverrfaglige praksiser.
Kvamme er opptatt av danningsperspektiver på skole og utdanning, med en interesse for forholdet mellom utdanningsinstitusjoner og samfunnet de er en del av. Dette preger også hans undervisningspraksiser der studentene inviteres inn i danningsprosesser med henblikk på selv å ta ansvar for skolens samfunnsmandat og danningsoppdrag.
Ingvill Rasmussen
Ingvill Rasmussen er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk. Hun forsker på læring, undervisning og samarbeidsprosesser, med særlig vekt på sosiokulturelle og dialogiske perspektiver samt bruk av digitale teknologier. Hennes arbeid fokuserer på å fremme læring og dialog gjennom samtaler og teknologi i undervisningen.
Gjennom en lengre periode har Rasmussen engasjert seg i pedagogisk utviklingsarbeid, med spesiell interesse for digital teknologi og studentaktive arbeidsformer. Hun har utviklet det digitale samhandlingsverktøyet Samtavla, som støtter deltagelse og dialog i undervisningen. Verktøyet lar undervisere lage oppgaver og organisere studentbidrag, mens studentene kan delta via kallenavn og en felles PIN-kode, eller logge inn med FEIDE-bruker. Samtavla er gratis og åpent tilgjengelig: http://www.samtavla.uio.no/.
Du kan lese en relevant nyhetsartikkel om Ingvill og hennes utnevnelse her.
Tove Pettersen
Tove Pettersen er professor i filosofi ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Hennes forskningsfelt er feministisk filosofi og etikk, med særlig vekt på omsorgsetikk, Simone de Beauvoir, filosofihistorie og problemstillinger knyttet til aldring. Hun har publisert en rekke bøker og fagartikler både nasjonalt og internasjonalt.
Fra 1992 til 2004 hadde Pettersen stillingen som universitetslektor ved Avdeling for Examen philosophicum. Deretter, i perioden 2004-2006 var hun postdoktor og forskningsleder ved Etikkprogrammet. Mellom 2006 og 2010 var hun førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, idé-og kunsthistorie og klassiske språk, og fra 2010 -2019 var hun professor ved samme sted. I 2019 tiltrådte hun et professorat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Pettersen har en omfattende erfaring med ulike former for undervisning; fra store innføringsforelesninger for Exphil- studenter til mindre seminargrupper med mye studentaktiviteter for MA- og PhD-studenter, og fra undervisning for studenter med ulik akademisk og faglig bakgrunn. Hun har utviklet og undervist flere emner ved UiO, inkludert FIL2202, FIL4351, FIL4355S, KFL 2033/4033 og KFL4070, samt vært gjesteforeleser ved mange andre utdanningsinstitusjoner. Fra 2020 til 2022 var hun undervisningsleder ved STK.
Hun er spesielt engasjert i inkluderende undervisning. I perioden 2015-2017 deltok hun i det EU-finansierte forskningsprosjektet «Gender and Philosophy: Developing learning and teaching practices to include underrepresented groups» (GaP), hvor inkluderende pedagogikk og problembasert læring var sentralt. Hovedmålsettingen var å adressere underrepresentasjonen av kvinner og etniske minoriteter i akademisk filosofi ved hjelp av metodiske, pedagogiske og didaktiske strategier. Hun er også opptatt av tverrfaglig undervisning og ser på studentenes læring som en relasjonell prosess, der studentene som aktive kunnskapssubjekter bringer nye problemstillinger, alternative perspektiver og sine egne erfaringer inn i læringsprosessen. Samtidig har studentene ofte forskjellig faglig og sosiokulturell bakgrunn, og de har ulike erfaringer knyttet til blant annet kjønn, klasse, etnisitet og tidligere utdanning. En anerkjennelse av disse forskjellene er viktig for å skape et godt læringsfellesskap, og Pettersen bruker både prosessorientert skriving og problembasert læring som metodiske verktøy i sin undervisning.
Pettersen har flere publikasjoner om pedagogisk og fagdidaktisk utvikling, inkludert Skriv. Fra idé til fagoppgave (1996/2015), Essayskriving til Exphil. Hvordan og hvorfor (2003, med Per Ariansen), Dialog og danning. Det filosofiske grunnlaget for læring (2006/2019 med Inga Bostad), samt «Filosofiens kjønnsrabalder: Om kvinners underrepresentasjon i filosofien og veien videre» (2024) og «Fornuft og fordommer: Om å studere sexistiske og rasistiske tekster i filosofihistorien» (2024).
Du kan lese en relevant nyhetsartikkel om Tove og hennes utnevnelse her.