For å forstå retro-fenomenet bedre, oppsøkte jeg en sosiologi-forelesning på Blindern (SOS4510), der professor Bjørn Schiermer Andersen snakket om hipsterne og retro-kulturen. Det var interessant. Jeg gjengir her i komprimert form noen relevante hovedpunkter fra forelesningen, med professorens tillatelse.
- Hipster-figuren: Det er skrevet en mengde bøker om hipstere, ofte med negativ vri, av typen How to spot a hipster, etc. Forfatterne er som regel av kulturelt interesserte ikke-fagfolk. Hipsteren er stereotypisk beskrevet som en yngre mann (få kvinner er brukt som eksempler, min anm.) med bart eller skjegg som bruker hatt og røker pipe, mens han sykler på en fixie bike på vei mot en trendy coffeeshop, barbersalong eller en vinyl-platesjappe. Ofte et tidligere nerdete mobbe-offer som er blitt cool, en fra middelklassen som har inntatt et tidligere arbeiderstrøk (og dermed bidratt til økte boligpriser i området).
- Hipstere er ikke opptatt av samfunnskritikk, men bruker derimot ironi. En hipster liker ikke å bli kalt hipster, fordi dette bryter med ønsket om å være individualist og original. Hipstere har som regel ikke gjort opprør mot mor og far. Generasjonsgapet forsvinner når man dyrker foreldrenes musikk og møbler. Eksempel fra boktittel: Dads are the Original Hipsters.
- Ironi er en viktig del av hipster-kulturen og en kobling til retro-fenomenet. Ironi kan her karakteriseres som deling av en hemmelighet i et miljø: "Vi mener ikke egentlig det vi sier!" Ironien er kraftfull når den virker, men kan også være en risikosport når den ikke treffer. Hipsteren utforsker og leker ofte ironisk med eldre objekter som tradisjonelt er forbundet med "bad taste" i deres samfunnslag, slikt som hagenisser, svulstig julepynt og hawaiiskjorter.
- Retro bli denne sammenhengen forstått som kultivering av objekter fra en nyere fortid, alt fra designmesterverk i teak til gamle B-filmer. Noen graver seg tilbake til et univers fra en svunnet tid, på en slik måte at man kan spørre seg om disse objektene fra 1950-60-70-tallet igjen er blitt "samtidige": Det nye er ikke nytt lenger - men gammelt!
- Hipsternes retro-dyrking gir seg også utslag i fascinasjon for utdaterte forbrukerprodukter, særlig elektronikk. Transistorradioer, vinylplater og platespillere, walkman, analoge kameraer, gamle dataspill og musikkassetter - noen ganger også brukt som dekorasjoner.
- Finnes det noe progressivt i hipster-miljøets bruk av retro-objektene? Ja, kanskje. Denne trenden kan sees som en kritikk av tidligere generasjoners fetisjering av alt som var "siste nytt", da man kastet alt som var "gammelt" og ikke tidens mote, men som ofte ikke burde vært kastet - sett fra vår samtid.
Litteratur
Getty, Brad. Dads are the Original Hipsters. San Francisco: Chronicle Books, 2012.
Schiermer, Bjørn. Late modern hipsters: New tendencies in popular culture. København: Sage, 2014.
Schiermer, Bjørn. Powerpointplansjer. Forelesning SOS4510. UiO Blindern: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,19.10.2023.
Ørnes, Ellen. Retro. Norske designskatter fra 1950-, 60- og 70-tallet. Oslo: Stenersens forlag, 2020.
Logg inn for å kommentere