Symaskinen for alle? For husmoren, skredderen, fabrikken, den kreative?

Den første symaskinen produsert av Singer (som jeg også skrev om i første blogginnlegg) hadde ingen navn, mest sannsynlig grunnet at det var den første, men jeg vil tro at de som begynte å produsere symaskiner på 1800-tallet var med en bakgrunn for at det skulle bli brukt av skreddere og syersker for store familier og for fabrikkene som hadde oppstått og kom til å oppstå etter den industrielle revolusjonen. Men den første vanlige symaskinen kom i 1855 og fikk navnet «The Turtleback» eller familie-symaskinen. Den ble produsert frem til 1859, det vil ikke si at det ble slutt på familie-sying, men at Singer hadde begynt å produsere bedre versjoner av symaskinen ment for hjemmet.

Singers sin første «målgruppe», som nevnt over, var skreddere og alle fabrikkene som oppstå etter den industrielle revolusjonen. Industrisymaskiner er symaskiner som går mye fortere enn en vanlig symaskin, grunnet at de skal produsere masse på kort tid. En vanlig eller «domestic» symaskin er en maskin ment for hjemmet, i dag har den mange funksjoner – men det gir ofte et enklere utrykk enn en industrisymaskin. Fabrikker i dag har egne symaskiner meg egne funksjoner. En kun for søm, en kun for å sy knapphull, en kun for å sikre sårkantene (overlock), osv. Altså på en vanlig symaskin får du alle disse funksjonene i en og samme maskin, men det gir gjerne et enklere resultat. Industrisymaskinene er også gjerne laget av andre materialer enn en «domestic» symaskin, dette er nok grunnet at industri mest sannsynlig skal blir håndtert hardere og mer.

Vi ser mer forskjell på industrimaskinene og de vanlige i dag enn før. Symaskinene for fabrikker blir fortsatt produsert med bedre materialer grunnet alle der harde bruken, men symaskinene ment for privat bruk merkes å ha my «verre» kvalitet enn før (dette gjelder andre merker enn Singer, men tenkte det var relevant å nevne). I dag produseres det masse symaskiner i plastikk, noe som kan begrunnes med at plastikk gjør det enklere å masse produsere, men som også gjør det billigere og dårligere både i funksjon og holdbarhet eller varighet.

Poenget med all denne informasjonen er å gi en introduksjon over hvordan produksjonen og funksjonen av symaskinen har endret seg. Gjennom alt dette har Singer (og senere andre symaskin produsenter) gitt ALLE muligheten til å sy, og nå er det jo også mulighet for privat personer å kjøpe industrisymaskiner – alt avhenger av hva du har lyst til å produsere med din symaskin. Singer har gjennom alle sine år med produksjon laget en maskin som kan brukes av fabrikkarbeideren, skredderen, husmoren og hennes familie, og til slutt av den kreative.

Kilder: 

https://www.singermachines.co.uk/faq/singer-sewing-machine-company-history.html

https://ismacs.net/singer_sewing_machine_company/model-list/classes-400-499.html

Brandon, Ruth. Singer and the Sewing Machine: A Capitalist Romance. London: Barrie & Jenkins Ltd., 1977.

Cowan, Ruth Schwartz. More Work for Mother: The Ironies of Household Technology from the Open Hearth to the Microwave. New York: Basic Books, Inc., 1983.