Studiobesøk

Det er Torbjørn Anderssen som 16. september møter oss i sine lokaler i ærverdige Nedre Foss Gård. Hovedbygningen fra 1802 er blitt til en nyoppusset restaurant, og Anderssen & Voll har tegnet hele interiøret. Ifølge Anderssen valgte de å ikke tilbakeføre interiøret til en viss periode, som vi har sett ble gjort med Eidsvoll-bygningen. De laget i stedet en såkalt historisk pastisj, et interiør som etterlikner design fra gamle dager, men "med postmoderne elementer".

Anderssen er en dyktig formider og har interessante refleksjoner rundt faget og designobjektene firmaet A & V lager. Han viser blant annet fram en espressokanne, «Good Morning moka pot» (2012), som jeg fra før hadde lagt merke til på nettsiden deres. Anderssen forklarer at kannen er tenkt å formidle en fortelling gjennom sin materialitet, en fortelling som skal gjenspeile det som hender på innsiden. Vannet beveger seg som kjent fra den nedre beholderen til den øvre, og går samtidig gjennom en forfinelsesprosess; naturproduktet vann blir til kulturproduktet kaffe. Dette gjenspeiles i kannen ved at den nedre delen består av blankt metall, mens den øvre delen består av et oransje, emaljert kammer med japanskinspirert trehåndtak.

Inspirasjonen fra japansk design finner vi også i deres vannkanne «Min», som med sin lange, smale presisjons-tut illuderer blant annet et japansk strengeinstrument. Vannkannen inngår i en serie innendørs hageredskaper som også består av en krydderplantepotte med en spalte ved bunnen, laget for å vanne røttene underfra istedenfor jorden ovenfra. Da styrkes rotsystemet, noe som gjør planten sterkere. Anderssen forteller en gjenkjennelig historie om basilikumplanter som har visnet etter kjøp, og hvordan produktet er blitt løsningen på dette problemet. Selv må jeg innrømme at jeg selv har løst problemet (og rotvanningen) ved å bruke en vanlig potte og en vanlig skål, men det er noe fint over ideen om to fragmenter som spleises sammen til en helhet, at potten og skålen blir én gjenstand istedenfor to. Også Apple følger denne filosofien og streber etter å redusere antallet deler i sine produkter. Men ulempen blir jo at hvis noe ødelegges, må kanskje hele gjenstanden byttes ut istedenfor bare den ødelagte delen. God design har sin alltid sin pris.

Og pris er kanskje vulgært å snakke om når vi snakker om design, men salgsprisen er tross alt med på å avgjøre hvor stor utbredelse produktet får i kulturen, og hvorvidt det blir allemannseie eller noe for et utvalgt sjikte. På oppfordring får vi vite at veiledende pris på vannkannen «Min» er 3200 kroner. Det er kanskje ikke mye for en gjenstand som brukes jevnlig og varer livet ut, men det gjør også «Min» til en kanne for spesielt interesserte. A & V driver nok ikke med design for massene, tenker jeg når besøket på Nedre Foss Gård er ferdig.