Da TV-apparatet begynte å finne veien inn i vestlige husstander på slutten av 1940-tallet, fant det raskt veien til sentrum av hjemmet.
TV-en var stor, tung og synlig. Og med status som mediumet for en ny tid, var det status å eie et TV-apparat. Med den raskeste og beste tilgangen på visuelle nyheter, var skjermen en tilbyder av kulturell kapital.
Siden har TV-ene endret seg med tiden og blitt fargerike, de har blitt frittstående, og senere flate skjermer man henger på veggen. De har blitt tynnere, mens skjermene har vokst og vokst og skjermstørrelsen har blitt det nye statussymbolet.
Lavkulturell underholdning
Parallelt som TV-ene har vokst seg store som små kinolerret, har TV-ens rolle i hjemmet og samfunnet også endret seg. Fra å være familiens viktigste nyhetskilde, har apparatet blitt en kilde til broddløs underholdning som skal passe hele samfunnet, og ellers et blank lerret hvor man selv kan spille av det man selv ønsker.
Å se på TV har fått status som en tanketom aktivitet. Selvsagt med en del unntak er dagens programmer, både på lineære kanaler og strømmetjenester, ansett som passivt, lavkulturelt tidsfordriv.
"Vi ser ikke på TV hjemme hos oss". På 1960-tallet ville setnigen vært et signal om lavere sosioøkonomisk status. I dag er den heller et ledd i å heve seg over hvermansen og smykke seg med å være mer litterær, mer opptatt eller mer oppdatert.
Alle vil ha en TV
Men for mange er det én ting å ikke ville være en sånn som ser på TV, og en annen ting å faktisk leve helt uten et TV-apparat. Kanskje har man barn. Kanskje en hemmelig Paradise hotell-avhengighet.
Samsung har uansett laget løsningen. The Frame er et TV-apparat som blender inn i selv det mest veldesignede hjem, ved å kunne maskeres som et kunstverk. Skjermen er matt og omkranset av en plastramme som etterligner tre eller metall. Signalboksen er trådløs og designet for å gjemmes inne i andre møbler.
Med TV-en får du tilgang til en egen "art store" med en eksklusiv rekke kunstverk som kan vises på skjermen når TV-en ikke er i bruk. Reklamebildene av produktet finnes nesten ekslusivt med TV-en vist i denne standby-modusen, gjerne omkranset av smakfullt matchende bilder med like rammer.
Døyver sjenansen
Kontrasten mellom hvordan samfunnet ser på den høykulturelle kunsten og lavkulturell "søppel-TV" er stor. Selv om de aller fleste fortsatt nyter ulike former for TV-serier, er det ikke noe vi smykker oss med. Besøk på kunstmuseer, kjøp av kunstverk og en generell interesse for feltet er noe man deler, diskuterer og forteller om med stolthet.
The Frame spiller på akkurat denne stoltheten. Endelig kan du få et TV-apparat du kan henge midt i stua til eget bruk når ingen ser på, og som selv sørger for å ikke være til sjenanse når det er gjester i hus.
Estetikken først
Produktet føyer seg inn i en trend vi har sett bli både omfavnet og kritisert de siste årene, nemlig å sette estetikk før funksjonalitet i hjemmet.
Kim Kardashians hjem ble kritisert skjødesløst på internett etter en omvisningsvideo hun gjorde med Vogue i 2022. Hos superstjernen var hjemmet beige og hvitt, og striglet til det ikke så ut som noen bor der.
Få hjem er like ekstreme i sin minimalisme, men mye moderne interiørdesign følger likevel et lignende mønster. Hjemmet skal først se stilrent ut, dernest møte familiens andre behov. Det er Maslovs behovspyramide snudd på hodet, hvor selvrealisering og åndelige behov tar førsteplassen.
The Frame er et kompromiss i et slikt hjem, en løsning som muliggjør å både ha estetikk og funksjonalitet. Det er en type designinnovasjon vi burde forberede oss på å se mer av fremover. Eller, ikke se, dersom flere lavstatus funksjonsobjekter får like gode gjemmesteder.
Logg inn for å kommentere