Læringskrav - JUS1211

Emnet Privatrett II består av følgende deler: Juridisk metodelære, familie og arverett, fast eiendoms rettsforhold.

Oversikt over ansvarlig faglærere og faglærere på studieåret

Juridisk metodelære

Beskrivelse av fagområdet

Faget skal utvikle studentens forståelse av grunntrekk i juridisk arbeids- og tenkemåte. Et sentralt formål er å oppøve evnen til å stille juridiske spørsmål og til å finne, tolke og anvende rettsregler, generelt og i enkelttilfeller. Faget formidler idealet om at juridiske standpunkter skal være objektivt forankret og at vurderingene rettsanvenderen gjør under rettsanvendelsesprosessen skal være transparente. Det betyr at både de kilder og de konkrete overveielser som leder rettsanvenderen frem til et resultat, skal fremgå av begrunnelsen for et rettslig standpunkt. Rettsanvenderen må vise hvilken vekt ulike kilder og momenter er blitt tillagt i den rettslige analysen, og hvorfor.

Faget belyser spørsmål om juridisk metode og argumentasjon knyttet til både lovtolking og anvendelse av ulovfestet rett. Dette innebærer å finne frem til, tolke og anvende sentrale rettskilder som lov, lovforarbeider, rettspraksis, internasjonale rettskilder, reelle hensyn, myndighetspraksis og sedvane - og måter å samordne kildene på, innenfor forskjellige rettsområder. Faget skal også gi en forståelse av private normfastsettelser, særlig avtaler, og samspillet med de generelle rettsreglene.

Faget gir en introduksjon til rettslige grunnbegreper som rett, rettsregler, rettigheter, skjønn, rettsanvendelse og subsumsjon. Faget belyser stegene fra identifikasjon av relevante rettskilder og rettslig problemstilling til å innta et bestemt standpunkt ved praktisk løsning av konkrete enkeltspørsmål. Forholdet mellom jus og faktum står sentralt. Sammenhengen mellom formell kildebruk og praktiske, analytiske og språklige virkemidler blir belyst både teoretisk og praktisk.

Faget gir en introduksjon til temaer som behandles mer inngående senere i studiet, blant annet om forholdet mellom rett og moral, rett og makt og rett og politikk. Samlet skal faget gi grunnlag for arbeid med faglitteratur og metodespørsmål i de enkelte fagene og for metodefaget senere i studiet.

Hva lærer du?

Kunnskap

Studenten skal ha kunnskap om:

  • Sentrale rettslige grunnbegreper, som begrepene om rett, rettsregel, rettskilde, rettighet, rettsanvendelse, subsumsjon, skjønn, plikt (påbud, forbud), kompetanse
  • Hovedtrekk i det norske rettskildesystemet
  • Hovedprinsipper for tolkning av lov, herunder om skillet mellom presiserende, utvidende og innskrenkende lovtolkning, antitese og analogi
  • Hovedprinsipper for slutning fra andre sentrale rettskilder
  • Hovedprinsipper for samordning av slutningsresultater fra forskjellige rettskilder
  • Skillet mellom lovfestet og ulovfestet rett
  • Forholdet mellom generelle rettsregler og individuelle normer, f.eks. slike som er gitt ved avtale
  • Skillet mellom generelle (teoretiske) og konkrete (praktiske) drøftelser av rettslige spørsmål
  • Klart språk, avsnittsstrukturer og aktiv skriveform
  • Det tradisjonelle skillet mellom en drøftelse av gjeldende rett (de lege lata) og en drøftelse av hvordan retten bør være (de lege ferenda)
  • Forskjellige teknikker for å bygge opp og strukturere løsningen av konkrete rettsspørsmål (subsumsjon)

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere rettslige emner og spørsmål
  • Finne frem til sentrale skrevne rettskilder på papir og gjennom Internett
  • Påvise og ta hensyn til relevante reelle hensyn for løsning av rettsspørsmål
  • Tolke, samordne og anvende lov og andre sentrale rettskilder i samsvar med grunnprinsippene for dette
  • Utarbeide en drøftelse av (teoretisk) og angi mulige løsninger på (praktisk) rettslige spørsmål

Generell kompetanse

Studenten skal:

  • Kunne planlegge og gjennomføre drøftelser og løsninger av rettslige spørsmål, herunder utvikle forståelse for at en hensiktsmessig oppbygning og struktur av en konkret juridisk analyse varierer avhengig av rettsspørsmålets karakter.
  • Kunne formidle sentralt fagstoff i fagene i Jus 1111 og Jus 1211, som teorier, problemstillinger og løsninger, - skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.
  • Ha innsikt i etiske problemstillinger i faget.
  • Kunne gjenkjenne fagrelevante kunnskaper og skjelne mellom etablerte og nye kunnskaper på fagområder studenten kjenner.

Familie- og arverett 

Beskrivelse av fagområdet

Familierett:

Temaet for familieretten er først og fremst det økonomiske rettsforholdet mellom parter som lever i ekteskap og i samboerforhold. Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre hører også med i faget.

Under ekteskapet er det særlig ekteskapslovens regler om råderetten over eiendeler, om ansvar for gjeld og gavereglene som er sentrale. Reglene må sees i sammenheng med de formuerettslige reglene om eierforhold og internt gjeldsansvar. Den økonomiske familieretten har gradvis endret karakter i løpet av de seneste tyve−tredve år. Når begge parter har inntekt oppstår langt hyppigere spørsmål om hvem av dem som eier eiendelene, hvem som er ansvarlig innad for gjelden, og hvorvidt de har inngått avtaler om slike formuerettslige spørsmål. Disse formuerettslige spørsmålene oppstår også mellom samboere, og har også stor betydning for det økonomiske oppgjøret etter endt samboerforhold.

Med til faget hører også reglene om avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler.

Ved ekteskapets opphør står reglene om deling av felleseiet (skifteoppgjøret) sentralt. Her behandles både det verdimessige oppgjøret (forloddskrav, skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav) og fordelingen av eiendeler (naturalutleggsreglene).

Oppgjøret for ektefeller som har særeie samt oppgjøret etter endt samboerhold hører også med til faget.

Det er ikke bare økonomiske rettsspørsmål som behandles i familieretten. Reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskapet danner en naturlig ramme rundt faget. Dessuten behandles hovedlinjer i rettsforholdet mellom barn og foreldre. Det er særlig reglene om foreldreansvar, om hvor barnet skal bo fast etter samlivets opphør og reglene om samværsrett, som tas opp.

Familieretten har flere internasjonale aspekter. Menneskerettighetsspørsmål komme særlig inn ved rettsforholdet mellom barn og foreldre. På grunn av økende internasjonalt samkvem får våre internasjonalt privatrettslige regler stadig større betydning, og det blir også viktigere å kjenne til formuesordningene i andre land.

Arverett:

Emnet for arveretten er reglene om hva som skal skje med en persons formue og gjeld etter at vedkommende er død. De to rettslige grunnlagene for arv - lov (legalarverett) og testament - står sentralt i faget. Legalarveretten omfatter slektens arverett (arvetavlen) og ektefellers og samboeres arverett, herunder reglene om uskiftet bo. I reglene om testamentet står testasjonsfriheten og dens begrensninger sentralt - først og fremst ved reglene om livsarvingenes pliktdel. Testamentsretten, herunder gjensidige testamenter og arvepakter, omfatter videre hvordan testamenter skal opprettes, tolkes og tilbakekalles. Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner er en del av faget, idet de arverettslige regler bare gjelder for dødsdisposisjonene.

Til arveretten hører også den konkrete fordelingen av boets eiendeler, herunder det sammensatte skifte hvor avdøde var gift og hadde felleseie med sin ektefelle.

Arveretten har flere internasjonale aspekter. På grunn av stadig økende internasjonalt samkvem får våre internasjonalt privatrettslige regler stadig større betydning, og det blir også viktigere å kjenne til hovedtrekkene i rettsstillingen i andre land.

Hva lærer du?

Familierett:

Kunnskap

Studenten skal ha god kunnskap om:

  • Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer.
  • Fastlegging av eierforhold i ekteskap og samboerforhold
  • Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler.
  • Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie
  • Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør

Studenten skal ha kunnskap om:

  • Vilkårene for ekteskapets inngåelse og oppløsning samt reglene om ektefellers underholdsplikt
  • Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett)
  • Hovedreglene om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere og drøfte familierettslige problemstillinger knyttet til avtaleinngåelse og delingsregler i livsfellesskap
  • Analysere og avveie grunnleggende hensyn i den økonomiske familieretten
  • Anvende familierettslige regler på praktiske situasjoner
  • Formulere og formidle kunnskaper om familierettslige problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten skal:

  • Kunne anvende familierettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma og andre offentlige og private institusjoner som arbeider med familierett
  • Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i familieretten

Arverett:

Kunnskap

Studenten skal ha god kunnskap om:

  • Arverett etter loven
  • Livsarvingers pliktdel
  • Reglene om testamenters opprettelse, tolking, tilbakekall og bortfall
  • Uskifte for ektefeller og samboere
  • Grensen mellom livs− og dødsdisposisjoner

Studenten skal ha kunnskap om:

  • Sammensatt skifte
  • Hovedtrekkene i bobehandlingen
  • Fordelingen av boets eiendeler
  • Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett)

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere, drøfte og ta stilling til arverettslige problemstillinger
  • Analysere og avveie grunnleggende hensyn i arveretten
  • Anvende arverettslige regler på praktiske situasjoner
  • Formulere og formidle kunnskaper om arverettslige problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten skal etter fullført master i rettsvitenskap:

  • Kunne anvende arverettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma og andre offentlige og private institusjoner som arbeider med arverett
  • Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i arveretten

Fast eiendoms rettsforhold 

Beskrivelse av fagområdet

Rettigheter i fast eiendom. Fast eiendom som rettighetsobjekt. Registrering av eiendom og rettigheter i fast eiendom. Offentligrettslig regulering av fast eiendoms utnyttelse og rettighetenes konstitusjonelle vern. Naborett. Servitutter. Hevd m.v. Sameie. Tomtefeste, husleie og annen total bruksrett. Allemannsrett. Allmenningsrett. Former for eie av naturressurser og "formuerettsliggjøring" av naturressursforvaltningen. Forholdet mellom ekspropriasjon og offentligrettslige rådighetsbegrensninger; områdevern, særlig om erstatning for rådighetsreguleringene som områdevern medfører; artsvern, herunder forholdet til beite- og jaktrett.

Formålet med faget er å utvikle – og formidle til studenter og samfunn – grunnleggende kunnskap om eiendomsretten og andre rettigheter i fast eiendom, herunder om begrunnelser for disse rettsreglene og kriterier for vurdering av deres utforming etter gjeldende rett. Samlet skal faget gi innsikt i rettsreglene om eiendomsrett til, og rettigheter i, fast eiendom. Faget omfatter først og fremst rettsforholdene etter at en rettsposisjon er etablert, f. eks. forholdet sameierne i mellom og servitutthaverens rettigheter i forhold til grunneieren. Deler av læren om stiftelse og bortfall av rettigheter hører også med, ikke minst fordi det især er stiftelsesgrunnlaget som gir svar på hva rettsforholdet er mellom flere som har sin rett knyttet til samme eiendom. I noen utstrekning må også prinsippene for beskyttelse mot konkurrerende rettserverv omtales.

Et karakteristisk trekk ved fast eiendoms rettsforhold er at utnyttelsen såvel faktisk som rettslig i mange henseender er underlagt skranker av offentligrettslig karakter, gjennom påbud, forbud og søknadsordninger. En realistisk beskrivelse av eier og rettighetshaveres posisjon krever at deler av dette regelverk omtales. Det er et betydelig antall lover – av privatrettslig og offentligrettslig karakter – som gjelder for fast eiendom. Fortsatt er det imidlertid viktige spørsmål som ikke er lovregulert slik at rettspraksis og ulovfestede prinsipper er av vesentlig interesse. Faget er skåret til slik at det er gjort et utvalg av de mange spørsmål som knytter seg til fast eiendom. Bredden i stoffet fremgår, samtidig som det på felter som er viktige eller prinsipielt interessante, kreves større fordypelse.
 

Hva lærer du?

Kunnskap

Studenten skal ha god kunnskap om:

  • Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser knyttet til eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentligrettslige interesser
  • Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt, herunder fast eiendoms inndeling og utstrekning. Hovedspørsmålene her er identifikasjon av eiendommer (gårds- og bruksnummer m.v) og opprettelse av nye enheter, samt spørsmål som vedrører eiendommers fysiske utstrekning, herunder grensespørsmål mot naboer
  • Naborett. Det sentrale tema er her nabolovens regler om de skranker hensynet til naboene setter for eierens utnyttelse av egen grunn
  • Servitutter. Det er viktig å være fortrolig med variasjonen i disse rettsforhold og den nærmere regulering i servituttloven
  • Sameie, først og fremst slik dette forhold er regulert i sameieloven.
  • Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i reglene om rettsvirkningene av tinglysning)
  • Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven
  • Rettighetenes konstitusjonelle vern etter Grunnloven og semi-konstitusjonelle vern etter menneskerettsloven
  • Forholdet mellom ekspropriasjon og offentligrettslige rådighetsbegrensninger
  • Områdevern, særlig om erstatning for rådighetsreguleringene som områdevern medfører
  • Artsvern, herunder forholdet til beite- og jaktrett

Studenten skal ha kunnskap om:

  • Hovedtrekkene i den offentligrettslig regulering av fast eiendoms utnyttelse
  • Ulike former for total bruksrett, særlig tomtefeste
  • Allemannsrett
  • Allmenningsrett

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere og drøfte tingsrettslige problemstillinger knyttet til eiendomsretten til fast eiendom og de begrensede rettigheter i fast eiendom
  • Analysere og avveie grunnleggende hensyn og sentrale momenter i fast eiendoms tingsrett
  • Anvende regler i fast eiendoms tingsrett på praktiske situasjoner
  • Formulere og formidle kunnskaper om tingsrettslige problemstillinger, for så vidt de vedrører fast eiendom

Generell kompetanse

Studenten skal  ved endt studium kunne anvende tingsrettslige kunnskaper og tenkemåter vedrørende fast eiendom i domstolene, advokatfirma, eller andre institusjoner som arbeider med fast eiendoms tingsrett. 

Se emnets litteraturliste i Leganto

Publisert 10. juni 2020 15:10 - Sist endret 10. juni 2020 15:10