Solsystemet vårt har 8 planeter, med største distanse fra sola på 3.37 AU fra sola vår. Snakker om sola, den har en masse på 0.62 solmasser, en radius på ca. 500,000 km, og en overflatstemperatur på 4500 K - det er enda varmere enn stekeovnen min!
Rundt sola, finner vi de 8 planetene våre. Vår egen planet, "Finn på noe morsomt" ligger 0.31 AU unna stjernen vår, og vi har kun en annen planet som ligger nærmere den varme vennen vår, som ligger på en avstand av 0.23 AU. Resten ligger lengere ut, men istedenfor for å kjede dere med tallene kan vi dere en håndtegning som ville fått Davinci til å skamme seg over den mid kunsten sin:
Her er en rute lik 0.1 AU i størrelse. Planetene hadde i praksis aldri vært på en fin linje slik som dette, det er kun for å vise visuelt hvor store størrelsene er. Hver hele AU unna sola er markert med en dottet linje.
Her er en tabell som viser samme informasjon. I andre kolonne ligger også planetene til solsystemet dere er kjent med for å sammenligne størrelsen på solsystemet til å noe dere er kjent med, med indeksering gitt ved økende distanse fra stjernen.
Merk at vår hjemmeplanet er nr. 2 i vårt system, imens den eneste planeten som har noe form av litt intellegent liv i Voyager sitt system er nummer 3. Merk også at denne har en perfekt AU på 1 - fordi dette er definisjonen på en AU!
Vi ser også her at systemet vårt er mye mindre enn systemet dere er kjent med.
Nå kan vi se på essentrisiteten til planetene våre - dette blir viktig for å forstå banene. Essentrisiteten er en besktrivelse på hvor sirkulær en form er. 0 indikerer en perfekt sirkel, og alt opp til 1 er en ellipse. En verdi på 1 eller over indikerer at den kommer til å unslippe systemet vårt, med enten en parabel (med essentrisitet på 1) eller hyperbel (med essentrisitet på over 1). Essentrisitetene til planetene våre er små - som er vanlig for planeter i baner. Diagrammet vedlagt viser sammenlikningen med solsystemet dere er vandt til på nytt, så dere kan sammelikne med hva som er vanlig:
Om man tar gjennomsnittet, ser vi at planetene våre har gjennomsnittlig halvparten av essentrisiteten til Voyager 2 sitt system, og i samme størrelsesorden.
Nå som vi har både essentrisiteten og avstanden til planetene, kan vi lage formler for avstanden for hver planet, gitt vinkelen fra minste avstand. Som diskutert i tidligere deler, har noen veldig smarte folk funnet ut av følgende:
\(r(\theta) = \frac{\rho}{1+cos(\theta)}\)
Her for man radiusen for en gitt vinkel theta, der en vinkel på 0 tilsaverer til den minste mulige radius. e her tilsvarer essentrisiteten, og det som likner på en p er en "rho" - ikke som i fotball, men som i den greske boskstaven - kan utvides til følgende:
\(\rho = a(1-e²)\)
der a er det store halvaksen og e er eksentrisiten. Vi tar nå og henter data fra tabellene over som ble funnet av vår Hearthien forskervenn Bent Rolf som har bearbeidet eksentrisiteten og den store halvaksen til alle planetene våre. Vi bruker så formelen ovenfor for alle planetene og plotter de, slik at vi får vårt første blikk på solsystemet vårt!
Vår hjemplanet er planet 0, altså den blå linjen! Så fin som denne figuren og modellen er, så forklare den desverre ikke hvor i banen planeten er til enhver tid, bare hvor de skal være for en gitt vinkel. Derfor må vi inn igjenn med Newtons metode... til neste bloggpost!