bloggen til nataniel og hennie

I denne posten skal vi se hvor nærme planeten vi trenger å komme oss for å kunne se den!

Når vi senere skal lande på planeten vår må vi passe på at vi er nærme nok til at dette skal være enklere, men ikke så nærme at vi krasjer får vi rekker det. Men når er dette?

For å få den beste mulige sjangsen for å komme oss til en planet, trenger vi å kunne vente til den beste mulige tiden for oppskytning, og å kunne skyte opp hvor som helst på planeten, da det blir litt dumt å skyte oss selv bort fra den andre planeten! Derfor skal vi modifisere modellen vår, slik at vi kan simulere oppskytningen fra der vi vil skyte den opp i virkeligheten.

Vi har funnet en modell for den gjennomsnittlige temperaturen for en planet ved å se på effekt inn mot effekt ut. Desverre er ikke temperaturen på overflaten av en planet konstant. Derfor skal vi prøve her å innføre en dag/natt syklus for å se på de ytterste forskjellene på temperaturen. Kanskje det likevel ikke er mulig med liv her i det heletatt!

Nå som vi vet hvordan vi regner ut fluksen på mottatte punkter, kan vi ta en nærmere titt på planetene i solsystemet vårt.

For at satelitten vår skal kunne fungere, trenger den strømm. Hvordan får vi tak i det i verdensrommet? Via solcellepaneler! Siden vi skal laste alle solcellene landings-sonden trenger før vi letter med raketten vår, så trenger vi å vite hvor store paneler vi trenger for planeten vi skal til.

Siden vi nå kan modellere hvor alle planetene er, hvor tunge de er og hvor langt fra solen de er, kan vi begynne å se på hvilken av de som kan ha liv! Vi vet ca hvor varmt en planet trenger å være for å kunne inneholde liv. Derfor skal vi i denne delen se på planeter som potensielt kan innehode vann, og demed liv!

Vi har sett på ett alternativt koordinatsystem i to dimensjoner. Når vi skal bruke Stefan-Boltzmanns lov, må vi over i tre! Dermed skal vi over til ett nytt koordinatsystem, nemlig kulekoordinater!

Nå som vi vet hvordan vi finner informasjon om planeter langt unna, kan vi se hva vi finner på himmelen vår. Klarer vi å finne noen planeter langt unna oss som vi tror kan være opphave til en sivilisasjon her?

Hvordan finner man en planet? Hvordan finner man informasjon om disse planetene? Her skal vi gå gjennom hva slags data vi kan få fra andre solsystemer, og hvordan vi bruker den for informasjon. 

Nå som vi har sett på en stillestående sol med en oppbrent kaffekopp, skal vi se hva som skjer når vi flytter oss til et annet referansesystem... 

I en tidligere bloggpost introduserte vi resultatet av simuleringen av solsystemet. Nå ska vi se på måter vi kan sjekke at simuleringen er nøyaktig!

Da den analytiske løsningen ga oss radiusen som en funksjon av vinkelen, gir den oss ikke posisjonen som funksjon av tid, dette skal vi se nærmere på her. Her skal vi se hvordan planetene går rundt, og snakke om nøyaktigheten til resultatene våre. Fordi vi skal følge planetene våre i over hundre av våre år, må vi ha høy nøyaktighet!

La oss ta en titt rundt solsystemet vårt, og hva vi ser rundt oss. Dette blir utgangspunktet i simuleringene vi skal kjøre for systemet vårt!

Velkommen til et sidespor om forskjellige koordinatsystemer! Den vaneligste er et rutenett, men det finnes mange forskjellige måter å beskrive punkter i rommet!

For å beregne planetenes bane har Johannes Kepler utledet noen lover! Nå skal vi se om vi klarer å beskrive formen på banenebasert på de.

Nå svever vi i rommet! Men for å finne hvor de andre planetene er, må vi først vite hvordan baner funker. Mer teori!

Kom, så bygger, og simulerer, vi en rakett!!!!

Vi simulerer og bygger en motor! Men hvordan kan kan vi simulere en gass med milliarder på milliarder av partikler?

Nå som vi vet hvordan en gas fungerer, kan vi sette den i en boks for å få ting til å fungere. Som en person i en film en gang sa, "The only way humans have ever figured out of getting somewhere is to leave something behind.” I motsetningen til kilden til dette sitatet, vil vi forhåpentligvis ikke sette oss fast i et sort hull i prosessen.

For å lage en rakett, må vi først ha en måte å drive den fremover på, nemlig en motor! Og for å forstå hvordan vi skal bygge en rakettmotor, må vi først forstå hvordan gasser oppfører seg. Når vi har forstått hvordan dette fungerer, kan vi kjøre på med noen simuleringer, for å passe på at vi ikke krasjer med en gang - det hadde vært en dårlig start på romreisen vår. 

Under en utgraving ble det funnet noe vi tror er en utenomglobisk romsonde! Den inneholdt en vinylplate laget av gull som spilte av noen rare lyder i tillegg til at den hadde inngraveringer og symboler. I tillegg stod det Voyager 2 på en av sidene. Vi er ikke helt sikker på hva dette betyr enda. Det vi har klart å dekode er at et av inngraveringene var et stjernekart som viser pulsarer, og dermed opphavsstedet til denne sonden. Det som er ekstra spennende er at de fører til dette solsystemet, eller et solsystem i nærområdet! Kanskje det er intelligent liv på en av de andre planetene? For å utforske dette, har vi fått midler både til å simulere og til å bygge en romsonde som skal lande på det vi tror er planeten med best sjanse med liv på. Arkeologene har rekonstruert hva denne romsonden så ut som da den fløy gjennom verdensrommet, som er bildet under.