blogger

I denne posten skal vi se hvor nærme planeten vi trenger å komme oss for å kunne se den!

Når vi senere skal lande på planeten vår må vi passe på at vi er nærme nok til at dette skal være enklere, men ikke så nærme at vi krasjer får vi rekker det. Men når er dette?

For å få den beste mulige sjangsen for å komme oss til en planet, trenger vi å kunne vente til den beste mulige tiden for oppskytning, og å kunne skyte opp hvor som helst på planeten, da det blir litt dumt å skyte oss selv bort fra den andre planeten! Derfor skal vi modifisere modellen vår, slik at vi kan simulere oppskytningen fra der vi vil skyte den opp i virkeligheten.

Vi har funnet en modell for den gjennomsnittlige temperaturen for en planet ved å se på effekt inn mot effekt ut. Desverre er ikke temperaturen på overflaten av en planet konstant. Derfor skal vi prøve her å innføre en dag/natt syklus for å se på de ytterste forskjellene på temperaturen. Kanskje det likevel ikke er mulig med liv her i det heletatt!

Nå som vi vet hvordan vi regner ut fluksen på mottatte punkter, kan vi ta en nærmere titt på planetene i solsystemet vårt.

For at satelitten vår skal kunne fungere, trenger den strømm. Hvordan får vi tak i det i verdensrommet? Via solcellepaneler! Siden vi skal laste alle solcellene landings-sonden trenger før vi letter med raketten vår, så trenger vi å vite hvor store paneler vi trenger for planeten vi skal til.

Siden vi nå kan modellere hvor alle planetene er, hvor tunge de er og hvor langt fra solen de er, kan vi begynne å se på hvilken av de som kan ha liv! Vi vet ca hvor varmt en planet trenger å være for å kunne inneholde liv. Derfor skal vi i denne delen se på planeter som potensielt kan innehode vann, og demed liv!

Vi har sett på ett alternativt koordinatsystem i to dimensjoner. Når vi skal bruke Stefan-Boltzmanns lov, må vi over i tre! Dermed skal vi over til ett nytt koordinatsystem, nemlig kulekoordinater!

Nå som vi vet hvordan vi finner informasjon om planeter langt unna, kan vi se hva vi finner på himmelen vår. Klarer vi å finne noen planeter langt unna oss som vi tror kan være opphave til en sivilisasjon her?

Hvordan finner man en planet? Hvordan finner man informasjon om disse planetene? Her skal vi gå gjennom hva slags data vi kan få fra andre solsystemer, og hvordan vi bruker den for informasjon. 

Nå som vi har sett på en stillestående sol med en oppbrent kaffekopp, skal vi se hva som skjer når vi flytter oss til et annet referansesystem... 

I en tidligere bloggpost introduserte vi resultatet av simuleringen av solsystemet. Nå ska vi se på måter vi kan sjekke at simuleringen er nøyaktig!

Da den analytiske løsningen ga oss radiusen som en funksjon av vinkelen, gir den oss ikke posisjonen som funksjon av tid, dette skal vi se nærmere på her. Her skal vi se hvordan planetene går rundt, og snakke om nøyaktigheten til resultatene våre. Fordi vi skal følge planetene våre i over hundre av våre år, må vi ha høy nøyaktighet!

La oss ta en titt rundt solsystemet vårt, og hva vi ser rundt oss. Dette blir utgangspunktet i simuleringene vi skal kjøre for systemet vårt!

Velkommen til et sidespor om forskjellige koordinatsystemer! Den vaneligste er et rutenett, men det finnes mange forskjellige måter å beskrive punkter i rommet!

For å beregne planetenes bane har Johannes Kepler utledet noen lover! Nå skal vi se om vi klarer å beskrive formen på banenebasert på de.

Nå svever vi i rommet! Men for å finne hvor de andre planetene er, må vi først vite hvordan baner funker. Mer teori!

Som vi nevnte i forrige blogginnlegg, er det ekstremt viktig å kunne lese av og tolke ulike grafer! Dersom du vet hva du skal lete etter, kan du hente ut sinnsykt mye informasjon fra en graf som egentlig ser ganske uinteressant ut. I forrige blogginnlegg var det en hastighetskurve vi hentet informasjon fra. Fra denne fikk vi faktisk hentet ut massen til den ukjente planeten! Nå skal vi se på noe annet som bygger på informasjonen vi fikk fra hastighetskurven, nemlig noe vi kaller for en lyskurve!

Senere i oppdraget vil det bli viktig å kunne lese av og tolke grafer for å hente ut informasjon om planetene i vårt solsystem. I den anledning har vi fått delt ut et eksempel på en støybelagt radiell-hastighetskurve for en stjerne fra et annet solsystem. Grafen skal vi bruke til å trene opp våre ferdigheter til å analysere grafer og oppdage eksoplaneter, altså en planet som går i bane rundt en stjerne utenfor solsystemet. Kanskje finner vi også ut at tilsynelatende enkle grafer kan gi oss svært mye informasjon, om vi vet hva vi skal se etter?

Når vi tar hensyn til at vår planet og stjerne i virkeligheten begge blir påvirket av tyngdekrefter fra hverandre, har vi sett at de beveger seg i omtrentlige sirkelbaner rundt et felles massesenter (CM). Som de gode forskerne vi er, vet vi at man må være kritiske til resultater man får; vi er nødt til å se på flere aspekter ved banene for å si med større sikkerhet at resultatene vi har fått er troverdige. La oss se på noe som har vist seg nyttig før: Energi i vårt tolegeme-system!

Velkommen tilbake kjære leser! Som lovet i blogginnlegg 1, skal vi nå ta en titt på hva som skjer med solsystemet vårt dersom vi tar hensyn til at sola også beveger seg i bane! 

Etter forrige innlegg har vi stor tro på at banene vi har estimert og regnet oss frem til, stemmer overens med slik de burde være i virkeligheten. Vi har sett plott av de simulerte “faktiske banene”, basert på data tilhørende hver planet. Plottene viser ting vi liker å se; banene oppfører seg slik vi forventer ut ifra kunnskap vi har om teoretiske baner, fart og akselerasjon. For å overbevise dere enda mer om at disse banene er “riktige” skal vi nå se på de i sammenheng med noe dere kanskje har hørt om før, nemlig Keplers lover!

Heisan alle dere, vi håper dere fortsatt er motivert til å følge reisen vår videre! Nå er vi faktisk ferdige med første del av oppdraget vårt, nemlig å lette fra hjemplaneten vår Isskja. Det betyr at vi går videre til del to av oppdraget – å kartlegge vårt eget solsystem! Denne delen innebærer litt av hvert. Vi skal blant annet finne ut hvordan banene til alle planetene i solsystemet vårt ser ut, og finne ut av om de andre planetene i solsystemet vårt påvirker bevegelsen til sola vår! Spennende, ikke sant? La oss starte med det første punktet, nemlig å kartlegge banene til de andre planetene rundt oss.

Kom, så bygger, og simulerer, vi en rakett!!!!

Vi simulerer og bygger en motor! Men hvordan kan kan vi simulere en gass med milliarder på milliarder av partikler?