Om gjennomføring av eksamen
Årets eksamen i MAT1080 gjennomføres både på Blindern og i Silurveien. Vær ute i god tid slik at du ikke får panikk om du ikke finner eksamenslokalet med en gang. Skal du sitte på Blindern, er det lurt å ta en tur innom eksamenslokalet på forhånd slik at du ikke må lete etter det på eksamensdagen.
Eksamensoppgavene deles ut på papir og skal besvares for hånd. Så vidt jeg vet, kommer man til å bruke gjennomslagspapir – en form for blåpapir der teksten blir kopiert over på to kopiark. Originalen og første kopi går til sensorene mens du får beholde den andre kopien. Husk å skrive med penn (og ikke blyant) slik at skriften slår igjennom til kopiene. Pass også på at du ikke har flere ark liggende oppå hverandre når du skriver siden det du skriver på det øverste arket, lett slår igjennom til arkene under. Husk også at det ikke nytter å bruke viskelær eller rettelakk på gjennomslagspapir – er det noe du vil fjerne, så kryss det tydelig ut.
Vanligvis går jeg to "trøsterunder" i eksamenslokalene, men i år er det studenter både på Blindern og i Silurveien, og da må vi nøye oss med én runde. Hensikten med trøsterunden er å oppklare eventuelle uklarheter i oppgavesettene, og jeg har ikke lov til å hjelpe deg med å løse oppgavene. Du har imidlertid lov til å spørre om alt mulig, og det er min oppgave å avklare hva jeg kan svare på og hva jeg ikke kan svare på.
Du vil få utdelt kladdark under eksamen, men må selv ha med deg penn. Husk å ta med mer enn én! Under eksamen må du legge bort mobiltelefoner og klokker, og det eneste hjelpemidlet du får ha med, er en godkjent kalkulator (se listen over godkjente kalkulatorer her). Formelarket vil bli delt ut som del av eksamenssettet, så det behøver du ikke å ta med, men du bør ha sett grundig gjennom det på forhånd slik at du vet hva som står der og hva som ikke står der.
Noen eksamenstips
Eksamen har samme format som prøveeksamenene; det er 12 delspørsmål ("punkter") som i utgangspunktet teller like mye. Jeg prøver å begynne med de enkleste spørsmålene, men det er ikke alltid det er full enighet om hva som er lett, så det er alltid lurt å kikke gjennom oppgavesettet for å begynne med en oppgave du er komfortabel med. Vær oppmerksom på at det også er enkle punkter lenger ute i oppgavesettet – oppgaver med flere punkter begynner ofte lett og blir verre etter hvert. Det er lurt å ha kikket gjennom hele oppgavesettet før jeg kommer på trøsterunde (etter ca. en time) slik at du vet om du har noe å spørre om.
Ikke bli sittende å gruble for lenge på én oppgave tidlig i eksamensperioden. Er det noe du ikke får til, så gå heller videre til andre oppgaver og kom tilbake til problemoppgaven senere. Hjernen arbeider med oppgaven mens du er opptatt med andre ting, og det kan godt hende at ting har falt litt mer på plass når du vender tilbake. Sjekk også oppgaveteksten nøye – kanskje sier den noe annet enn du trodde første gang du leste den.
Det er viktig at du begrunner svarene dine, men ikke overdriv. Du har begrenset med tid, og det er dumt å bare få gjort halvparten av oppgavene fordi du har brukt altfor mye tid på å skrive tekst. Mellomregninger er som regel begrunnelse god nok, men det kan være lurt å ta med noen få ord som forklarer hva du gjør, f.eks. "jeg bruker delvis integrasjon med u=... og v' = ...". De fleste av dere skrev greit med tekst på obligene, og de som ikke gjorde det, skal ha fått tilbakemelding. Løsningsforslagene til prøveeksamenene kan være en nyttig modell for hvor mye du bør skrive,
Det er ikke stilkarakterer til eksamen, så vi bryr oss ikke om hvordan du skriver så lenge det er lesbart. Allikevel er det en stor fordel å ha en ryddig besvarelse. Selv om du ikke gjør oppgavene i den opprinnelige rekkefølgen, kan det være lurt å organisere besvarelsen til slutt slik at oppgave 1 kommer først osv. Eksamen er heller ikke tidspunktet for å spare papir, så ikke besvar oppgave 3d) i hjørnet på et ark som egentlig handler om 4b). Sensorer er bare mennesker og slikt er lett å overse.
Om sensureringen
Besvarelsene sensureres etter vurderingskriteriene til Matematisk institutt. Det viktigste å bite seg merke i er sannsynligvis karaktertabellen som sier hvor mange prosent uttelling man må ha for å oppnå de forskjellige karakterene:
A: 100 - 92
B: 91 - 77
C: 76 - 58
D: 57 - 46
E: 45 - 40
F: 39 - 0
Dersom en eksamen slår skjevt ut, kan disse grensene justeres, men de justeres aldri i studentenes disfavør. I tillegg til karaktertabellen brukes også de verbale karakterbeskrivelsene i vurderingen, spesielt når en besvarelse ligger på grensen mellom to karakterer.
Før sensuren skal det utarbeides en sensorveiledning for å sikre at sensorene følger de samme kriteriene. En slik veiledning skal dekke både generelle kriterier og enkeltpunkter i eksamenssettet. Jeg kan ikke godt si noe om enkeltpunkter på årets eksamen her, men generelt dreier disse kommentarene seg ofte om hvordan man fordeler poengene dersom oppgaven spør om flere ting, f.eks. klassifiseringen av flere stasjonære punkter. Her er beskrivelsen av de generelle kriteriene fra en tidligere eksamen (den er rettet til sensorene og ikke til studentene):
Hvert punkt teller 10 poeng. En helt riktig besvarelse får 10 poeng, en blank eller verdiløs besvarelse får 0 poeng. At strykgrensen er 40%, kan ofte være en hjelp når man vurderer en besvarelse som er midt på treet: Er den god nok til at kandidaten burde ha stått om hele besvarelsen var på samme nivå? I så fall bør den ha minst 4 poeng.
Slurvefeil: For rene slurvefeil trekker vi 0-2 poeng (2 bare dersom feilen burde vært oppdaget fordi den leder til noe åpenbart urimelig). Av og til er det vanskelig å avgjøre om en feil er en slurvefeil eller en forståelsesfeil, og da får dere prøve å vurdere så godt som mulig ut ifra resten av besvarelsen. For rene forståelsesfeil trekker vi normalt mer enn for slurvefeil, men dere må også vurdere hvor mye feilen utgjør av hele punktet.
Manglende begrunnelse: Hvis besvarelsen er så knapp at dere ikke kan følge kandidatens tankegang, skal det trekkes. Hvis det er overveiende sannsynlig at kandidaten har resonnert riktig, er det nok å trekke ett poeng. Hvis det bare står et svar uten begrunnelse i det hele tatt, kan dere gi null poeng. Kandidatene behøver ikke begrunne hvert trinn i en regneprosess, men trinnene skal være detaljerte nok til at man lett kan følge tankegangen.
Følgefeil: Feil i ett punkt kan forplante seg til neste punkt slik at oppgaven endrer karakter. Dersom den “nye oppgaven” er av samme vanskelighetsgrad som den opprinnelige, trekker vi ikke på nytt. Løser kandidatene en oppgave som er klart mye lettere enn den opprinnelige, skal de ha noe uttelling, men ikke full. Løser de en oppgave som er vanskeligere enn tiltenkt, får de selvfølgelig full skår. Greier de en slik oppgave bare delvis, får dere vurdere prestasjonen så godt dere kan.