Dette notatet gir en kort oppsummering av evalueringen vi hadde ved slutten av kurset. Det var 144 som besvarte det elektroniske evalueringsskjemaet. Siden skjemaet ble lagt ut midt i eksamensinnspurten, er vi trimelig godt fornøyd med deltagelsen.
Noen generelle tall
Programmer og kurs: Vi fikk inn flest svar fra FAM-programmet (21.5%) tett fulgt av MIT (20.8%). Deretter fulgte MEF (11.1%), årsenheten i matematikk med informatikk (10.4%) og ElDat (8.3%). Ingen av de andre MATNAT-programmene hadde mer enn 5% deltagelse, men LAP (Lektor- og adjunktprogrammet) hadde kanskje nådd opp hvis det ikke var uteglemt! 9.0% hadde ingen programtilknytning. Av de som svarte var det 64.6% som oppgav at de også tok MAT-INF 1100, mens det var hele 81.9% som også tok INF 1000.
Forelesninger: Av de som svarte var det 73% som hadde vært på minst 3/4 av forelesningene, mens hele 89% mente at de hadde vært på minst halvparten. På evalueringen vi hadde midt i semesteret var tallene henholdsvis 82% og 90%. Oppmøteprosenten er svært høy sammenlignet med hvor mange som var tilstede på forelesningene, og det er nok grunn til å tro at vi også denne gang har en overrepresentasjon av "aktive studenter" i undersøkelsen. Av de spurte er det 8% som sier at de alltid leser igjennom stoffet som skal foreleses på forhånd, 38% sier at de av og til gjør det, mens 15% sier at de (av og til) repeterer stoff fra tidligere forelesninger. Det er 37% som oppgir at de aldri forbereder seg til forelesninger. Disse tallene er svært like de vi fant på evalueringen midt i semesteret. Kapitlene fra siste del av pensum virker ganske like i vanskelighetsgrad bortsett fra at Kap. 1-2.1 i heftet tydeligvis har falt vanskeligere enn resten (her ligger blant annet visualisering av funksjoner av to variable som er vanskelig å lære på forelesning). Av de som svarte er det 19% som synes forelesningene tilfredsstiller deres behov i særs stor grad, mens 56% mener de tilfredsstiller deres behov i stor grad. Dette er en klar oppgang fra forrige undersøkelse (men det skyldes kanskje at vi denne gang har vært sleipe nok til å be folk komme med forbedringsforslag dersom de ikke er fornøyd!).
Plenumsregninger: 38% oppgir at de har vært til stede på mer enn 75% av plenumsregningene, 16% at de har vært til stede på 50-75% av plenumsregningene, 19% at de har vært til stede på 25-50% av plenumsregningene og 27% at de har vært til stede på mindre enn 25% av plenumsregningene. Det er altså en klar tendens til at folk går på "nesten alle" eller "nesten ingen" plenumsregninger. Dette kan være fornuftig — plenumsregningene er på mange måter et ekstratilbud til studenter som vil ha mer undervisning enn det de får gjennom forelesninger og grupper. Det er 49% som sier at de prøver å løse alt selv før de går på plenumsregning, 35% sier at de prøver å løse noe selv før plenumrsregningen, mens 14% sier at de ikke løser oppgaver selv, bare ser på hvordan det gjøres (og hvordan gikk det med dem på eksamen, tro?). Når det gjelder vanskelighetsgraden, er det 8% som synes oppgavene er enkle (0% synes de er sværet enkle!), 69% synes de er middels, 19% synes de er vanskelige, mens 7% synes de er svært vanskelige. Dette passer bra med resultatene fra underveisevalueringen. Det er 8% som synes plenumsregningen tilfredsstiller deres behov i særs stor grad, 37% synes den tilfredsstiller deres behov i stor grad, mens 43% synes den tilfredsstiller deres behov i middels grad.
Arbeidsmengde og vanskelighetsgrad: 19% oppgir å ha arbeidet 0-7 timer med kurset per uke, 46% har arbeidet 7-12 timer per uke, 28% har arbeidet 12-17 timer og 5% har arbeidet mer enn 17 timer per uke. Dette er svært likt det vi fant i oktober. 19% synes MAT 1100 var det mest arbeidskrevende kurset dette semesteret, 62% mente det var nest mest arbeidskrevende. 22% mente kurset var det vanskeligste de tok dette semesteret mens 43% mente det var det nest vanskeligste. Disse resultatene er interessante — ifjor mente til sammenligning de fleste studenter at kurset var både det vanskeligste og mest arbeidskrevende. Selv om vi ikke har spurt om det, virker det fra kommentarene som om INF 1000 har seilt opp som det vanskeligste og mest arbeidskrevende kurset. På spørsmål om hvordan MAT 1100 var sammenlignet med de andre kursene dette semesteret, svarte 60% at det var det mest interessante (he-he!!), mens 29% synes det var nest mest interessant.
Utøya-seminaret: 33% hadde deltatt på Utøya. Blant dem som ikke var med, fordelt årsaken seg ganske jevnt mellom "for opptatt med obligatoriske oppgaver", "for lite relevant" og "kom for fort på". Færre angir at det kom for tett etter underveiseksamen. På grunn av en del uheldige omstendigheter kom Utøya-seminaret i år både sent og med kort varsel, og vi synes derfor det var gledelig at flere enn normalt deltok. Av dem som har besvart spørsmålet, fant 38% at temaet for kurset var særs nyttig, mens samme prosentandel fant at det var ganske nyttig.
Webforum: 57% har aldri benyttet seg av webforumet, 29% gjør det av og til, 8% gjør det en gang i uken mens 6% gjør det flere ganger i uken. Det er 16% som selv har bidratt til forumet. De fleste av dem som har besvart spørsmålet, finner forumet lite nyttig (28%) eller noe nyttig (31%). Forumet kom sent i gang og sliter nok med å bli kjent. En noe høy sigarføring i starten kan nok også ha skremt en del bort. Faglige diskusjoner ble det lite av. Men forumet er nytt og trenger nok litt tid både på å bli kjent og på å finne sin form.
POPMAT: 66% hadde ikke vært på noen POPMAT-foredrag, 19% hadde vært på ett, 11% på 2, 2% på 3 og 1% på 4. Blant dem som svarte på spørsmålet (og det var atskillig flere enn dem som hadde deltatt på POPMAT!) var det 24% som fant foredragene lite interessante, 11% fant dem noe interessante, 15% fant dem middels interessante, 25% fant dem ganske interessante og 9% fant dem svært interessante.
Kommentarer
Forelesningene: Det er vel to ting som går igjen i "forbedringsforslagene" til forelesningene - det ene er tempoet og det andre er teori kontra eksempler/oppgaver. Blant dem som nevner tempoet, er det flest som vil ha det litt høyere og som blant foreslår å kutte ut en del mellomregninger for å få tid til flere eksempler. Det er imidlertid også dem som mener at det allerede går for fort! Siden det store flertallet ikke nevner tempoet, er svarene litt vanskelig å tolke, men det kan jo tenkes at de fleste synes det er sånn omtrent passe, mens at det blant de uenige er flere som synes det er langsomt enn fort. Når det gjelder teori kontra eksempler/oppgaver, er det mange som mener at det siste bør prioriteres høyere og at eksemplene/oppgavene ofte kan være vanskeligere (eksamensoppgavenivå). Dette synes jeg er vanskelige spørsmål. Som jeg nevnte i kommetarene til den forrige evalueringen er MAT 1100 et ganske teoretisk kalkuluskurs. Personlig tror jeg det er riktig både fordi det gjør studentene bedre rustet til å takle utfordringene som kommer i senere kurs og fordi det gir en rimelig progresjon fra videregående skole, men det er slett ikke alle som er enige i den vurderingen. Vi kunne ha fått bedre tid til eksempler ved å kutte flere bevis, men jeg synes det er viktig å få vist frem det jeg oppfatter som nøkkelteorien i kurset. Når det gjelder vanskelighetsgraden til eksemplene, kommenterte jeg også det ved forrige evaluering. Min holdning er at det fort blir for tøft med eksempler på eksamensnivå rett etter at stoffet er gjennomgått for første gang. Ideelt sett burde jeg ha gjennomgått teorien og noen enkle eksempler på forelesningene en dag og så kommet tilbake med mer avanserte eksempler på neste forelesning når stoffet er fordøyd, men det har vi ikke tid til. Isteden er det meningen at gruppene og plenumsregningen skal hjelpe dere med de mer avanserte oppgavene/eksemplene. Vi burde imidlertid hatt litt bedre tid til å regne eksamenssoppgaver på slutten av semesteret, men det greide jeg ikke å rydde plass til i år.
Plenumsregningene: De fleste er meget godt fornøyd med plenumsregningene. Også her er tempoet et diskusjonstema, men meningene spriker enda mer enn når det gjelder forelesningene —— noen synes det går for sakte med for mange detaljer, mens andre klager over at de ikke greier å henge med. At spriket er større her enn på forelesningene, skyldes nok at utgangspunktet er mer variert — noen har løst nesten alle oppgavene til punkt og prikke på egen hånd, mens andre ikke har sett på dem før. Vi bør kanskje gjenta nok en gang at plenumsregningen ikke er ment som et første møte med oppgavene; vi forutsetter at folk er kjent med oppgavene og har gjort et ærlig forsøk på å løse dem! Et annet diskusjonsstema er om vi på forhånd bør oppgi hvilke oppgaver som vil bli gjennomgått. Helt ut vil vi aldri kunne gjennomføre dette siden det er omtrent umulig å vite på forhånd hvor lang tid et oppgavesett tar å gjennomgå (med mindre vi velger å overse reaksjonene fra salen og kjøre vårt eget tempo uansett), men det har vært så pass mange kommentarer at vi nok bør overveie en strammere politikk.
Utøya-seminaret: Kommentarene til Utøya-seminaret er gjennomgående meget positive, så fagutvalget og Magnus har tydeligvis gjort en kjempejobb. Det er en del kritikk på tidspunktet og den korte påmeldingsfristen, men det skyldes uheldige, ytre omstendigheter som forhåpentligvis ikke gjentar seg senere år.
Godt likte/dårlig likte temaer i kurset: Dette sprikte ganske mye (og det er kanskje bra?), men det er klart at mange sliter med det teoretiske stoffet i kapittel 5 og 6, og kanskje særlig med kontinuitet (epsilon/delta). Det er litt for mange som misliker integrasjon — de risikerer å få det tungt i neste kurs.
Oppsummering
Ut i fra evalueringene (både underveisevalueringen og sluttevalueringen) burde vi være godt fornøyd med kurset. Eksamensresultatene var imidlertid skuffende, og erfaringene fra rettearbeidet var kanskje enda mer skuffende – det var ikke bare det at folk strøk, men besvarelsene var fulle av feil som ikke har noe i et universitetskurs å gjøre (og knapt nok i den videregående skolen — se forøvrig kommentarene til eksamen her ). Poengsummene på eksamen fordeler seg nesten jevnt fra 0 til 150 poeng, og det er klart at med en slik spredning er det vanskelig å få til en undervisning som passer for alle. La meg ta et eksempel: På evalueringen var det ganske mange som ønsket seg litt større tempo på forelesningene, og spesielt at foreleser overlot en del rutinearbeid til studentene (av typen: når vi løser disse ligningene, får vi...). Samtidig viser eksamensbesvarelsene at 30-40% av studentene sliter med dette rutinearbeidet — de har problemer med å løse to ligninger med to ukjente eller å partiellderivere riktig.
Et annet tankekors når vi leser evalueringen, er at mange ønsker seg mer "passiv" hjelp i form av f.eks. mer plenumsregning og flere løsningsforslag. Det er ikke noe galt i plenumsregning og løsningsforslag hvis de brukes riktig, men det er hjelpemidler som det er svært lett å misbruke — det er en himmelvid forskjell mellom å løse oppgaver selv og å se på andre løse oppgaver! Samtidig som stadig flere etterlyser disse "passive" hjelpemidlene, ser vi at interessen for de "aktive" hjelpeformene (som gruppeundervisning) er synkende. Vi er litt bekymret for at mange studenter ikke vet sitt eget beste, men foretrekker arbeidsformer som tilsynelatende ser effektive ut ("Jeg rekker å regne dobbelt så mange oppgaver når jeg har løsningsforslag") fremfor de som gir best læring i det lange løp.
Det slår meg ofte at mange studenter har med seg en arbeidsform fra videregående skole som ikke er særlig effektiv. De jobber baklengs — starter med oppgavene, leter etter eksempler som ligner, og leser til slutt teksten i læreboken hvis de er absolutt nødt. Sånn går det kanskje an å lære i videregående skole der tempoet er lavt, oppgavene ganske stereotype, og det teoretiske ambisjonsnivået lavt, men på universitetsnivå fungerer dette dårlig. Matematikk er et teorifag der man utvikler begreper, teori og metoder for å løse problemer. Har man ikke satt seg inn i teorien (ved å lese læreboken og/eller gå på forelesninger), kan man ikke vente å få til oppgavene — de er ikke laget slik at man bare kan kopiere eksemplene i teksten! Og de bør ikke være det heller for noe av det viktigste i læreprosessen er selv å oppdage hvordan teori og oppgaveløsning passer sammen. Allikevel er det en pedagogisk utfordring her — studenter er forskjellig og noen trenger flere eksempler enn andre før de kan komme igang med det selvstendige oppgavearbeidet. Dette er en av grunnene til at gruppene er organisert som de er — det er her man skal kunne få hjelp tilpasset sine behov.
Vi får gruble litt mer over årets erfaringer og se hvilke forslag vi kan foreslå til neste år!
Tom Lindstrøm