Læringsmål og læringsutbytte i modul 2

Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal kunne etter avsluttet modul 2.

Blokk 1: Humanbiologi (moduluke 1-34)

Fag: Medisinsk Biokjemi

Læringsmål

Etter fullført modul 2 skal studentene ha inngående kunnskap om hormon- og nervestyrte biokjemiske prosesser i kroppens viktigste organsystemer. Studentene skal kunne beskrive generelle kommunikasjonsnettverk mellom kroppens forskjellige organsystemer, med vekt på sammenhenger mellom ekstracellulære hormoner/vekstfaktorer, intracellulære signalveier og biokjemiske prosesser.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul 2 skal studentene kunne:

  • beskrive hypofysehormonenes (deriblant ACTH og GH) syntese og sekresjon, virkningsmekanismer, metabolske effekter
  • beskrive syntese og sekresjon av thyroideahormonene, deres reguleringsmekanismer, og metabolske effekter, samt perifere virkemekanisme
  • beskrive binyrenes hormoner, deres metabolske effekter
  • beskrive ben- og mineralmetabolismen med vekt på kalsium, vitamin D, Vitamin K, og parathyroideahormon (PTH)
  • evaluere generelle parametere for intermediærmetabolisme, som f.eks. CO2 i ekspirasjonsluft, glukosenivå i blod, laktatnivå i blod og ketoner i urin i forbindelse med inntak av ulikt sammensatte dietter (f.eks. anriket på fett eller karbohydrater)
  • beskrive hvordan aldring påvirker endokrine systemer, organintegrert hormonell kontroll og intermediær metabolisme
  • beskrive endokrine, nevroendokrine og metabolske endringer hos personer som går fra å være normalvektige til å bli overvektige
  • beskrive intermediærmetabolismen som blir modulert av bl.a. insulin og glukagon, og effekten på regulering av kroppsmasse
  • beskrive hvordan de viktigste endokrine reguleringssystemene og energimetabolismen er underlagt døgnvariasjon

Ferdigheter

Etter fullført modul 2 skal studenten kunne:

  • vurdere hvordan endringer i regulatoriske «feed-forward» og «feed-back»-sløyfer påvirker normale organfunksjoner, beskrevet som ekstracellulære eller intracellulære signalveier og metabolske reaksjoner

Generell kompetanse

Etter fullført modul 2 skal studentene kunne:

  • reflektere over betydningen av hormonelle reguleringssløyfer og deres påvirkning av organfunksjoner med vekt på biokjemisk relaterte parameter

Fag: Radiologi

Læringsmål

Etter fullført modul skal studenten kunne redegjøre for de ulike organers oppbygning, slik de fremstår med billeddannende metoder.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • gjenkjenne de ulike organer og viktigste strukturer slik de fremstilles med bildediagnostiske metoder som røntgen, computer tomografi (CT), magnetisk resonans (MR) og ultralyd

Ferdigheter

Etter fullført modul skal studentene kunne:

  • vurdere normale anatomiske strukturer/organer ved hjelp av røntgenbilder, ultralyd og snittbilder fra CT og MR.

Generell kompetanse

Ved fullført modul skal studenten forstå betydningen av anatomikunnskaper for utøvelse av legeyrket

Fag: Anatomi

Læringsmål

Etter fullført modul 2 skal studenten ha kunnskap om hele menneskekroppens oppbygning på mikroskopisk og makroskopisk nivå, og forstå sammenhenger mellom struktur/oppbygning og normalfunksjon. Studenten skal kjenne til menneskekroppens fosterutvikling, og kjenne til kroppens normale utvikling, aldring og tilpasning til ytre påvirkning. Grunnleggende kunnskap i anatomi skal kunne anvendes til å forstå kroppens normale funksjoner, og kunne utføre funksjonsundersøkelse, til å forstå sykdomsutvikling, samt danne underlaget for klinisk diagnostikk og behandling.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten skal ved endt modul 2 kunne:

Histologi

  • gjøre rede for mikroanatomisk oppbygning av kroppens generelle vevstyper, vev og organer og forklare sammenhenger mellom struktur og funksjon
  • gjøre rede for hovedprinsipper for tillaging av histologiske preparater

Embryologi

  • beskrive morfologiske trekk ved fosterutvikling hos menneske fra befruktning til fødsel
  • beskrive de ulike kimlag og hvilke vev og organer de gir opphav til, med fokus på utvikling av nervesystemet, hjerte- og karsystem, lunger og luftveier, mage/tarmsystemet med kjertler, nyrer og urinveier, genitalia og endokrine organer
  • gjøre rede for dannelsen av pleurahule og bukhule
  • beskrive fostersirkulasjonen og endringer i denne ved fødsel
  • beskrive placentas dannelse og oppbygning, navlestreng og fosterhinner

Thorax

  • gjøre rede for brystveggens anatomiske oppbygning, inkludert skjelettstrukturer, muskler, karforsyning og innervasjon samt de mekaniske prinsipper for åndedrettsbevegelser
  • gjøre rede for den anatomiske sammensetning av brysthulen, med alle indre organer, kar og nerver
  • gjøre rede for den makroskopiske og mikroskopiske oppbygning av hjertet, pericard, lunger, pleura, trachea og bronkier, og forstå sammenhengen mellom organenes struktur og funksjon
  • gjøre rede for den makroskopiske oppbygning av øsofagus, mediastinum, columna vertebralis, medulla spinalis og den sympatiske grensestrengen, og forstå sammenhengen mellom organenes struktur og funksjoner
  • identifisere anatomiske strukturer i ulike billed- og skivefremstillinger av brystvegg og brysthule og kunne gjøre rede for strukturenes innbyrdes relasjoner og romlige plasseringer

Abdomen

  • gjøre rede for bukveggens og lumbalryggens oppbygning, med hud, hinner, muskler og fascier, kar og nerver, og kunne beskrive musklenes funksjon
  • gjøre rede for bukhulens utbredelse og begrensninger, peritoneums forløp og peritonealvæskens drenasje, det lille oment og bursa omentalis
  • gjøre rede for retroperitoneale strukturer og organer og deres funksjon (nyrer, binyrer, ureteres, pancreas, blod- og lymfekar og beskrive deres projeksjoner i ulike plan og snittflater)
  • gjøre rede for helt eller delvis intraperitoneale organers struktur og funksjon (ventrikkel, tarm, lever, galleblære, milt, oment, urinblære og beskrive deres projeksjoner i ulike plan og snittflater)
  • beskrive portakretsløpet og dets rolle
  • beskrive mikroanatomisk oppbygning av ventrikkel, duodenum, jejunum, ileum, colon, appendix og rectum, samt milt, lever, pancreas, gallebære, galleveier, binyre, nyre, urinveier og urinblære.
  • gjøre rede for blodforsyning, innervasjon og lymfedrenasje for alle strukturer i abdomen, bekken og retroperitonealt samt bukvegg og lumbalrygg
  • gjøre rede for abdomens overflateanatomi

Bekken/genitalia

  • gjøre rede for mikro- og makroanatomisk oppbygning av mannlige og kvinnelige ytre og indre genitalia
  • gjøre rede for normale mikroanatomiske forandringer i endometriet gjennom menstruasjonssyklus
  • gjøre rede for kroppens anatomiske forandringer under svangerskap
  • gjøre rede for bekkenbunnens anatomiske struktur og funksjon
  • gjøre rede for bekkenets overflateanatomi og rolle som fødselskanal
  • gjøre rede for struktur og plassering av bekkenets knokler, ligamenter, muskler, nerver, blodårer og lymfesystem
  • gjøre rede for struktur og funksjon av bekkenets indre organer, og deres forhold til resten av bukhulens organer og peritoneum

Bevegelsesapparatet

  • beskrive skjelettets struktur og musklenes utspring og feste
  • beskrive knoklenes mikroskopiske oppbygning inkludert kompakt ben, spongiøst ben, leddbrusk og epifyseskiver, benhinne og blodforsyning
  • beskrive knoklenes dannelse og vekst, osteoklaster, osteoblaster, remodellering og tilpasning til belastning
  • enkeltvis gjøre rede for musklenes mekaniske funksjon, innervasjon og blodforsyning, og kunne forklare konsekvenser av manglende funksjon
  • gjøre rede for mikroanatomisk oppbygning av muskler, sener og fascier
  • beskrive kroppens ledd med tilhørende ligamenter og deres mekaniske egenskaper

Hode/hals

  • beskrive forløp, innbyrdes plassering og funksjon av strukturer og organer i hode- og halsregionen
  • gjøre rede for øyets mikroskopiske og makroskopiske anatomi, inkludert øyemuskler
  • beskrive ørets og vestibularisapparatets mikroskopiske og makroskopiske anatomi
  • gjøre rede for munnhulens og tilhørende kjertlers mikroskopiske og makroskopiske anatomi, og beskrive svelg, nesehule og bihuler
  • beskrive kraniets og halsens knokler og deres relasjoner til nerver, kar og muskler

Nervesystemet og endokrine organer

  • gjøre rede for hjernen og ryggmargens mikroskopiske og makroskopiske oppbygning og funksjon
  • beskrive organiseringen av det autonome nervesystem, den sympatiske grensestreng og viktige sympatiske og parasympatiske nerver og ganglier
  • gjøre rede for forløp og innervasjonsfunksjon av somatiske perifere nerver; dermatomer og sammenheng med spinale nivåer; og kunne beskrive funksjonelle konsekvenser av utfall
  • beskrive sammenheng mellom sentralnervesystemets oppbygning og mentale, kognitive og regulatoriske funksjoner
  • beskrive hjernenervenes forløp og funksjon
  • gjøre rede for sentralnervesystemets blodforsyning, hinner og skjelettomgivelser
  • gjøre rede for endokrine organers plassering, blodforsyning og mikroanatomiske oppbygning
  • gjøre rede for sanseorganenes mikroskopiske anatomi

Ferdigheter

Studenten skal etter gjennomført modul 2 kunne:

  • anvende et lysmikroskop til å studere og beskrive et mikroskopisk preparat
  • beskrive lysmikroskopiske preparater og gjenkjenne alle kroppens organer og vevstyper
  • beskrive elektronmikroskopiske bilder og gjenkjenne ultrastrukturelle trekk ved celler og vev
  • orientere og undersøke makroanatomiske preparater
  • anvende kunnskap om anatomisk oppbygning til å forklare menneskekroppens normale funksjon, og foreslå funksjonelle konsekvenser av forstyrrelser og utfall i blodforsyning og innervasjon
  • orientere seg i og fortolke billeddiagnostiske fremstillinger av en normal menneskekropp
  • utføre funksjonsundersøkelse av ledd og muskler
  • identifisere underliggende organer og projeksjoner ved overflateundersøkelse

Generell kompetanse

Etter fullføring av modul 2 skal studenten:

  • ha innarbeidet en respektfull og reflektert holdning til pasienter og organmateriale
  • inneha en forståelse av mennesket som en helhetlig organisme

Fag: Ernæringslære

Læringsmål

Etter fullført modul 2 skal studenten kunne forklare den humane fordøyelse og omsetning av næringsstoffer og kunne anvende denne kunnskapen til å drøfte ernærings betydning for helse.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført undervisning modul 2 skal studenten kunne:

  • beskrive menneskets behov for de viktigste vitaminer og mineraler og forekomst av disse i ulike matvarer samt de viktigste mangelsymptomer
  • beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av vitaminer og mineraler i GI tractus, og redegjøre for funksjon og fordeling til ulike vev
  • angi de viktigste kriterier for fedme og underernæring og forklare sammenhengen mellom energiinntak, energiforbruk og kroppsvekt og regulering av stoffskiftet
  • angi de vanligste lipoproteinene i serum og forklare funksjonen og hvordan mengden av lipoproteinene innbyrdes er relatert i Friedewalds formel
  • forklar sammenhengen mellom kosthold og eikosanoidener
  • forklare hormonelle og metabolske endringer, særlig insulin og glukagon, etter et måltid og ved faste.
  • redegjøre for begrepene modifiserbare og ikke-modifiserbare risikofaktorer og forklare likheter og ulikheter i å gi kostråd til en gruppe og til et individ
  • angi noen andre sykdommer som kan oppstå ved overvekt, fedme, metabolsk syndrom og diabetes type 2, og forklare begrepet global kardiovaskulær risiko
  • beskrive de viktigste hormonelle og nervøse mekanismer som regulerer apetitt, herunder virkningen av gastrointestinale hormoner (inkretiner)
  • forklare analysemetoder knyttet til fordøyelsesorganenes funksjon

Ferdigheter

Etter fullført undervisning i modul 2 skal studenten kunne:

  • diskutere kostens betydning for utvikling av folkehelsen, prinsipper for utarbeidelse av nasjonale kostråd, og gi praktiske kostråd som kan forebygge folkesykdommer
  • forklare begrepet malabsorpsjon og foreslå tiltak for å unngå ernæringsmangler
  • vurdere ernæringsstatus ved å kunne utregne body mass index (BMI), måle midje- og hofteomkrets, samt gripestyrke, anvende kaliper, og forklare prinsippene ved henholdsvis bioimpedansmåling og dobbel røntgenabsorpsjonsmetri (DXA) av kroppssammensetning
  • gi en vurdering av kostholdet opp mot myndighetenes anbefalinger til grupper og enkeltindivider med hensyn til inntak av makro- og mikronæringsstoffer
  • anvende risikokalkulator for å utregne kardiovaskulær risiko

Generell kompetanse

Etter fullført undervisning i modul 2 skal studenten kunne reflektere kritisk over kostholdets betydning for en normal kroppsfunksjon

Fag: Fysiologi

Læringsmål

Etter fullført Modul 2 skal studentene ha detaljert kunnskap om funksjonen til kroppens organsystemer, inklusive de viktigste transport- og reguleringssystemene. Disse kunnskapene skal være knyttet opp mot organenes makroskopiske og mikroskopiske oppbygging, og mot grunnleggende fysiske og kjemiske lover som styrer de fysiologiske prosessene. Studentene skal kjenne til hvordan de fysiologiske systemene endrer seg fra fosterliv og nyfødtperiode gjennom barndom, ungdom og ved aldring. Studentene skal kunne resonnere omkring sammenheng mellom normalfysiologisk funksjon, hvordan kroppen tilpasser seg hverdagsaktiviteter, kroppsanstrengelser og uvanlige påkjenninger, samt resonnere rundt bortfall av normalfunksjon i kroppens ulike systemer og virkningen av enkelte sentrale medikamenter.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul 2 skal studenten kunne:

Autonome nervesystem

  • redegjøre for det perifere autonome nervesystems funksjon, og angi hovedtrekk for overordnet sentralnervøse regulering av det autonome nervesystem
  • forklare autonome synapser/effektorforbindelser, med kjemisk transmisjon, reseptortyper, signalmekanismer, og hvordan disse kan påvirkes medikamentelt:
    • i pre- og postganglionære nevroner
    • ved transmitterfrigjøring: kolinerge og noradrenerge terminaler
    • via reseptortyper: nikotinerge, muskarinerge, adrenerge
    • via postsynaptiske signalmekanismer
  • beskrive hovedgrupper av viscerale reseptorer (kjemo-, baro-, osmoreseptorer)

Generell endokrinologi

  • forklare negativ og positiv tilbakekoblingskontroll av hormonsekresjon
  • forklare begrepene endokrin, parakrin og autokrin, og forskjell mellom ulike kjemiske typer av hormoner (peptid- og steroidhormoner, samt thyroxin, (nor)adrenalin)
  • gjøre rede for hypothalamus-hypofyse rolle som overordnet endokrint organ (se også Læringsutbytte under Medisinsk Biokjemi)

Kardiovaskulære system

  • gjøre rede for hovedprinsippene i hjertemuskulaturens kontraksjons- og elektrofysiologi, samt hvordan et normalt EKG oppstår
  • forklare de to hjertehalvdelers egenskaper og funksjoner som mekaniske pumper
  • forklare overordnete virkesteder og mekanismer for hjertemedikamenter
  • forklare de fysiske lover som bestemmer blodstrøm i store kar (Bernoullis og Poisseuilles lover)
  • gjøre rede for regulering av gjennomblødning i skjelett-, og hjertemuskulatur, hjerne, nyre, lunger og GI traktus, og forklare funksjonen til anastomoser og kollateraler i blodårer
  • gjøre rede for ulike typer reseptorer (baro- og volumreseptorer), reflekser og hormoner som deltar i blodtrykksreguleringen (inkl. regulering av blodvolumet), samt virkestedene for medikamentell terapi ved sjokk og hypertensjon
  • forklare betydningen av sentralt venetrykk
  • beskrive og forklare hudens blodgjennomstrømning og normal temperaturregulering

Respirasjon

  • beskrive inspirasjon, ekspirasjon og respirasjonsmusklenes funksjon
  • gjøre rede for ventilasjonsmekanikk og respirasjonsarbeid
  • forklare alveolærtrykk, pleuraltrykk og transpulmonaltrykk
  • gjøre rede for diffusjonsbarrier i lungene
  • beskrive gassutveksling og sammenhengen mellom gass-sammensetning i atmosfære, alveoler og blod
  • gjøre rede for transportmekanismer for O2 og CO2 i blodet
  • beskrive hvordan blodets pO2 og pCO2 kan måles ved analyse av in/ekspirasjonsgass
  • gjøre rede for minuttventilasjon, lungevolumer, dødrom og alveolær ventilasjon
  • gjøre rede for ventilasjonsregulering (respirasjonssenter, perifere og sentrale reseptorer)
  • gjøre rede for begrepene hypoventilasjon, hyperventilasjon og apné,
  • forklare overordende prinsipper for hvordan medikamenter virker på luftveiene

Nyrefunksjon og syre-base regulering

  • beskrive og forklare filtrasjonsprosessen i glomerulus
  • definere renal blodstrøm, renal plasmaflow (RPF) og glomerulær filtrasjonshastighet (GFR)
  • forklare prinsippet clearance og hvordan man kan bruke clearance-likningen og inulin/kreatinin og paraaminohippurat til å måle henholdsvis GFR og RPF
  • forklare hvordan myogen - og tubuloglomerulær feedback - mekanismene deltar i autogregulering av RPF og GFR
  • forklare hvordan forandringer i hydrostastisk og proteinosmotisk trykk i peritubulære kapillærer kan påvirke reabsorbsjon av væske i proksimale tubuli
  • forklare nyrenes mekanismer for konsentrering og fortynning av urin
  • beskrive de cellulære mekanismene for transport av oppløste stoffer og vann i tubuli
  • gjøre rede for nyrenes håndtering av Ca++, fosfat og glukose
  • gjøre rede for virkningssted og overordende prinsipper for diuretikas virkemåte
  • gjøre rede for nefronets håndtering av HCO3- (reabsorpsjon og produksjon) og H+
  • beskrive urinveienes funksjon og gjøre rede for miksjon og miksjonsrefleksen

Fordøyelse

  • beskrive munnhulens fysiologi knyttet til smak, spyttproduksjon, tygging og svelging 
  • beskrive fysiologien knyttet til utvikling av karies og erosjoner
  • beskrive svelgrefleksen
  • beskrive hvordan en kontraksjon oppstår i de glatte muskelcellene i GI-traktus
  • beskrive grunnrytmen (”slow waves”), hvordan amplituden påvirkes og følger for tensjonen i de glatte muskelcellene
  • beskrive hvordan det enteriske nervesystemet interagerer med det autonome nervesystemet, pacemakerceller og hormoner
  • forklare betydningen av serotonin i fordøyelsessystemet
  • forklare epitelcellelagets secernering og absorpsjon av vann, epitelcellelagets regulering, samt diaré og obstipasjon
  • forklare de funksjonelle forskjellene mellom proksimale og distale deler av magesekken, og redegjøre for produksjon og sekresjon av syre og hormoner
  • gjøre rede for funksjonene til gastrointestinale hormoner
  • beskrive nedbrytning, absorpsjon, transportmetabolisme, fordeling og omsetning i vev av proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer, mineraler og alkohol
  • forklare breknings- og defekasjons-refleksen
  • gjøre rede for leverens produksjon av galle, inkludert galleblærens rolle og funksjon
  • gjøre rede for produksjon, sammensetning, funksjon og regulering av pancreas-sekret
  • forklare betydningen av det enterohepatiske kretsløp for resirkulering av stoffer som gallesalter, kolesterol, folat og vitamin B12
  • gjøre rede for lipoproteiners: syntese, sekresjon, transport og metabolisme
  • forklare hvilken rolle bakterier i tarmen har for tarmens og kroppens normale funksjon
  • forklare leverens biotransformering av stoffer som konjugering av metabolitter, samt levertoksiske effekter
  • gjøre rede for gallefargestoffers omsetning

Reproduksjon

  • gjøre rede for pubertetsutviklingen hos begge kjønn
  • beskrive fysiologiske responser i seksuell opphisselse og utløsning
  • beskrive mekanismer for spermietransport, kapasitering, befruktning og implantasjon
  • beskrive gametdannelse og befruktning
  • beskrive fostersirkulasjon, inklusive trykkforhold og partialtrykk av respirasjonsgasser
  • beskrive placentas funksjoner
  • beskrive omleggingen av sirkulasjon og respirasjon hos den nyfødte ved fødsel
  • beskrive brystkjertelens fysiologi og hormonene oxytocin og prolaktins effekt på brystmelkproduksjon og -utdrivelse
  • forklare kjønnshormonenes funksjoner og prinsipper for hormonell kontrasepsjon

Muskel og skjelettsystemets funksjon

  • beskrive bevegelsesapparatets normale struktur og funksjon inkludert muskelfibertyper
  • beskrive kontraksjonsmekanismen
  • beskrive musklene innervasjon, samt synapser
  • beskrive motoriske enheter og prinsipper for rekruttering av motonevroner
  • forklare de viktigste prinsippene for plastisitet og treningseffekt

Sansefysiologi

  • gjøre rede for hovedelementene i generell sansefysiologi inkludert ulike type sansereseptorer og primære/sekundære sanseceller, adekvate stimuli, reseptoriske felt, transduksjonsmekanismer i sanseceller, koding av stimulus-intensitet, sentral ledning og efferent kontroll, psykofysikk
  • gjøre rede for luktesansen og smakssansens funksjon, inkludert perifere mekanismer, sentrale ledningsbaner og kortikale områder
  • gjøre rede for øyets optiske apparat, synsfelt, synsstyrke, sentralt og perifert syn
  • forklare fargesynets kjemiske og nervøse mekanismer, fargeblindhet
  • beskrive mekanismene for samsyn og suppresjon
  • beskrive synsbanene og visuelle områder i hjernebark, med spesialisering og persepsjon
  • beskrive tårekjertler- og kanaler, bindehinner
  • beskrive synsbanenes funksjonelle arkitektur og retinotopisk organisasjon, inkludert synskrysningen, thalamus (corp.geniculatum laterale)
  • beskrive hovedtrekk i synskorteks: Primære (V1) og høyere ordens synsbark: bygning og funksjoner.
  • beskrive de somatosensoriske systemer med sanseorganer og frie nerveender i hud, muskler, ledd, bindevev, slimhinner og indre organer, fibertyper i perifere nerver, samt relevante ionekanaler knyttet til sensorisk funksjon
  • beskrive sentral ledning av sensoriske signaler, smertesans og modulasjon av smerte
  • beskrive likevektsorganenes funksjon inkludert bueganger, otolittorganer, afferente signaler, vestibulo-okulær refleks, nystagmus og kompensasjon
  • beskriv interaksjoner mellom syn, propriosepsjon og likevektssansen i kontroll av balanse
  • redegjøre for plastisitet under normale læringsmekanismer i sensoriske systemer og relasjon til plastisitet som følge av skader eller funksjonsutfall både perifert og sentralt

Nevrofysiologi

  • redegjøre for hovedtyper av nerveceller og gliaceller
  • forklare hvordan astrocytter regulerer ekstracellulærvæskens sammensetning og derigjennom nervecellenes funksjon
  • redegjøre for elektriske og kjemiske signalmekanismer, samt ionekanalenes mangfold
  • redegjøre for synapsenes oppbygning, deres funksjonelle mangfold og plastisitet
  • beskrive de grunnleggende byggestener i motoriske og sensoriske kretser inkludert betydningen av interneuroner
  • forklare hovedtrekkene til, og betydningen av, rytmegeneratorer i ryggmargen og hjernestammen, samt hvordan gang- og respirasjonsbevegelser oppstår
  • beskrive spinale reflekser og «lange refleksbuer» og forklare hvordan refleksfunksjoner kan moduleres av sensoriske og nedstigende fibre og inngå i automatiske og viljestyrte bevegelser
  • gjøre rede for integrering av somatiske og autonome funksjoner i hjernestammen
  • gjøre rede for hjernebarkens virkemåte og funksjonelle organisering, inkludert celletyper, transmittersubstanser, lagdeling, cytoarkitektoniske områder/kart (Brodman Areas), kolonner, samspillet mellom eksitatoriske og inhibitoriske nevroner og transmittere.
  • gjøre rede for ulike typer av læring og hukommelse
  • beskrive de motoriske og sensoriske systemene i hjerne og ryggmarg, inkludert områder i hjernebarken involvert i planlegging av bevegelser, og funksjonene til basalganglier og lillehjerne.
  • redegjøre for motorisk plastisitet inkludert motorisk læring og relasjon til reorganisering i motoriske systemer som følge av skader eller funksjonsutfall både perifert og sentralt
  • gjøre rede for hovedtrekk i nervesystemets utvikling med relasjon til funksjonsutvikling
  • gjøre rede for ulikheter i regenerasjonsevne etter skader og sykdommer i sentralnervesystemet versus i perifere nerver
  • gjøre rede for hjernens modulatoriske systemer
  • beskrive EEG/hjernebølger og hovedtrekk ved søvnfaser og hjernens mekanismer for regulering av søvn
  • gjøre rede for emosjoner
  • beskrive hovedtrekk ved funksjonen til hjernens språkområder og sensorisk og motorisk afasi 

Forsøk på dyr

  • gjøre rede for hovedpunktene i norske regler for forsøk på dyr

Ferdigheter

Etter fullført modul 2 skal studentene kunne drøfte:

  • den autonome regulering av målorganer
  • de viktigste funksjoner av endokrine kjertler, deres hormoner og målorganer, samt syntese, frigjøring (med regulering), virkningsmekanismer og oppgaver i kroppen for de viktigste hormonene inkludert adrenalin, veksthormon (GH), ADH og oxytocin, ACTH, glukokortikoider og mineralocorticoider, TSH og thyroxin/triiodothyronin, gastrointestinale hormoner, reproduksjonshormoner
  • de akutte og kroniske fysiologiske endringene i kroppen under stress eller kraftige psykiske påkjenninger
  • funksjon av hjertets sympatiske og parasympatiske nerveforsyning
  • regulering av kartensjon gjennom innervasjon, nitrogenoksid og andre lokale faktorer
  • det autonome nervesystems regulering av blodtrykk, inklusivt sentralnervøs påvirkning, med henblikk på funksjonen til hjertet, blodårer og nyrer
  • mekanismer for kort- og langtidskontroll av blodtrykket
  • reguleringsmekanismer i forbindelse med fysisk aktivitet og høydeopphold
  • reguleringsmekanismene ved blodtap, dehydrering, besvimelse og ulike typer sjokk
  • Starlings hjertelov, kontraktilitet, ventrikkelens trykk-volum ”loop”, og hvordan disse blir påvirket av inotropi og hjertesvikt
  • afterload, preload og forklare deres betydning for hjertets pumping
  • endringer i luftveismotstand
  • hemoglobinets metningskurve for O2 og faktorer som kan påvirke denne
  • hvordan respirasjon og sirkulasjon er tilpasset hverandre i ulike situasjoner (stilling, fysisk aktivitet etc.)
  • forskjeller mellom det lille og store kretsløpet
  • luftveienes forsvarsmekanismer mot partikler og infeksjon
  • hvordan motstand – og dermed trykkforhold - i afferente og efferente arterioler kan påvirke GFR og RPF
  • nyrenes håndtering av Na+, Cl-, K+, og urea
  • nyrenes rolle i regulering av kroppens elektrolytt- og væskebalanse, samt blodtrykksregulering, inkludert produksjon og virkning av renin, angiotensin II, aldosteron, antidiuretisk hormon og atrialt natriuretisk peptid
  • kroppens buffersystemer, lungenes og nyrenes rolle i syre-base-balansen
  • årsaker og kompensatoriske mekanismer for metabolsk og respiratorisk alkalose og acidose, og hvilke verdier av CO2 og HCO3- man ville forvente å finne i blod ved disse tilstandene
  • funksjon og regulering av sfinktre i GI-traktus
  • motilitetsmønster, inkludert regulering, i GI-traktus
  • regulering av sult, føde- og energiinntak (hormonelt og nervøst)
  • responsen på ulikt sammensatte måltider (fettrikt eller karbohydratrikt)
  • total væskeomsetning i gastrointenstinal traktus
  • prinsipper for rehydrering
  • fysiologiske endringer gjennom en normal menstruasjonssyklus
  • kvinnens normalfysiologiske endringer gjennom et normalt svangerskap
  • reaksjoner på skade av perifere nerver og motoriske enheter
  • pupillerefleks, akkomodasjonsrefleks, kontroll av øyebevegelser
  • retinas sanseapparat: celletyper og signalmekanismer, transduksjon i fotoreseptorer, mørkeadaptasjon, skotopisk og fotopisk syn, responsegenskaper til celler i retina og sentralnervesystemet
  • komponentene som inngår fra lydbølge til sanseopplevelse og forklare tonediskriminering, lydintensitet, hørselsbaner, cortex cerebri, tonotopisk organisering, samt retningshørsel
  • forløp og endeområder for kortikospinale, kortikobulbære og bulbospinale baner med betydning for motorisk kontroll
  • hjernebarkens funksjonelle organisering og dens betydning for høyere funksjoner inkludert språk, hukommelse, læring, søvn, bevissthet, hjernerytmer
  • cerebrospinalvæskens produksjon, sirkulasjon og drenasje
  • sammensetning av blod-hjernebarrieren og dens betydning for overgang av stoffer og medikamenter i blodet
  • regulering av hjernens blodtilførsel, inkludert mekanismer for funksjonell hyperemi (økt blodtilstrømning ved nevronal aktivitet)

Studentene skal kunne:

  • utføre enkle funksjonsundersøkelser
    • måle arterielt blodtrykk (palpatorisk, auskultatorisk og oscillometrisk)
    • telle puls
    • stimulere salivaproduksjon og bufferkapasitet i saliva
    • teste sansenes funksjon
    • teste respirasjonsendringer ved ulik gass-sammensetning, hypo- og hyperventilasjon og drøfte hvordan endringer i ventilasjonen og endringer i pO2 og pCO2 gjensidig påvirker hverandre
    • teste nyrenes konsentrasjons- og fortynningsevne
  • måle O2-opptak
  • drøfte forløp og reguleringsmekanismer mellom ulike fysiologiske systemer i forbindelse med fysisk aktivitet, sjokk og psykisk stress

Generell kompetanse

Ved fullført Modul 2 skal studentene kunne reflektere over betydningen av fysiologikunnskaper som en forutsetning for å kunne forstå normalfunksjon og sykdomsprosesser som grunnlag for en tilfredsstillende og rasjonell utøvelse av legeyrket.

Fag: Indremedisinske og kirurgiske fag

Læringsmål

I modul 2 skal indremedisinske og kirurgiske fag gi studentene kliniske forankringspunkter for den basalmedisinske undervisningen.

Læringsutbytte

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studenten kunne:

  • reflektere over betydningen av kunnskap om humanbiologi for forståelse av indremedisinske og kirurgiske sykdommer

Blokk 2: Propedeutikk (moduluke 36-40)

Fag: Anestesiologi

Læringsmål

Etter fullført førstehjelpskurs skal studentene kunne vurdere en akutt syk eller skadet person etter ABCDE-prinsippet, planlegge og utføre basale førstehjelpstiltak alene og i samarbeid med andre, og kunne kommunisere strukturert i en akuttsituasjon.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført førstehjelpskurs skal studentene kunne:

  • Gjenkjenne situasjoner der luftveier og/eller blodsirkulasjon kan være truet og forklare med enkle fysiologiske resonnementer hvordan pasientens liv og helse er truet

Ferdigheter

Etter fullført førstehjelpskurs skal studentene kunne:

  • undersøke en pasient på en strukturert måte etter ABCDE-prinsippet (A=Airway, B=Breathing, C=Circulation, D=Disabilty, E=Exposure)
  • vurdere om luftveien er fri og om pustetakt og -dybde er normal
  • vurdere hudfarge og kunne kjenne etter puls på håndleddet, i lysken, og på halsen samt tegn på sirkulasjonsvikt, og truet perifer sirkulasjon i en skadet ekstremitet
  • vurdere bevissthetsnivået
  • bruke tilgjengelig materiell for å forhindre varmetap hos pasient
  • gjennomføre sikrings- og forflytningstiltak av pasient i samarbeid med andre
  • mestre BHLR (basal hjertelungeredning) og DHLR (hjertelungeredning med bruk av defibrillator), stabilt sideleie, nakkestabilisering og log roll av pasient, venetilgang og infusjonsoppheng, ytre blødningskontroll, samt håndtering av tungpustet pasient
  • kommunisere strukturert i en akuttsituasjon og foreslå tiltak

Generell kompetanse

Etter fullført førstehjelpskurs skal studentene kunne:

  • vise empati, lindre og trøste
  • forstå nødvendigheten av å improvisere, bruke tilgjengelig materiell og legfolk som hjelpere
  • samarbeide i gruppe og fordele oppgaver
  • reflektere over egne og andres kommunikative utfordringer i stressende akuttsituasjoner
  • reflektere over tverrprofesjonelt samarbeid i en (pre-)hospital setting

Fag: Propedeutikk

Læringsmål

Studenten skal lære seg systematisk metode for anamneseopptak og klinisk generell undersøkelse. I læringssituasjonen knyttes de kliniske tegn både opp til basalfag og til enkel sykdomslære. Sentralt står kommunikasjon, undersøkelse, rapportering og tilbakemelding. Det er tett kopling mellom disse elementene og atferdsfag i modulen. Målsettingen er at studenten skal kunne strukturere en pasientjournal.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført propedeutikkblokk skal studenten kunne

  • gi en enkel forklaring på bakgrunnen for funn som unormal hudfarge, avvikende lyd ved perkusjon, og lydfenomener fra hjerte, lunger, buk og kar ved auskultasjon
  • beskrive strukturert, men ikke detaljert, de viktigste symptomer og kliniske funn ved vanlige sykdommer

Ferdigheter

Etter fullført propedeutikkblokk skal studenten kunne

  • gjennomføre en strukturert samtale med pasienten for å orientere seg om det aktuelle problem
  • innhente relevant bakgrunnsinformasjon
  • utføre en klinisk korrekt undersøkelse av en pasient inkludert generell status, lymfeknuter, hals, hjerte, lunge/respirasjon, abdomen, mammae, orienterende nevrologi og orienterende leddstatus
  • formulere anamnestiske opplysninger og status praecens i en medisinsk journal
  • formidle til pasienten hva studenten har funnet
  • formidle den kliniske problemstilling, funn og vurdering til annet helsepersonell (leger, sykepleiere eller andre)

Generell kompetanse

Etter fullført propedeutikkblokk skal studenten kunne

  • reflektere over den sentrale plass den kliniske undersøkelsen og kommunikasjon har i møtet med pasienten
  • samhandle med andre leger og annet helsepersonell ved å formidle opplysningene fra den kliniske undersøkelsen

Fag: Allmennmedisin

Læringsmål

Etter fullført modul skal studenten kunne redegjøre for grunnprinsippene og fasene i en allmennmedisinsk konsultasjon inklusive klinisk undersøkelse, og betydningen av pasientens bakgrunn og livshistorie, samt gjennomføre en strukturert konsultasjon.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul skal studenten kunne:

  • redegjøre for en allmennmedisinsk konsultasjons faser
  • redegjøre for hvilke problemer pasienter oftest søker hjelp hos allmennlege for

Ferdigheter

Etter fullført modul skal studenten kunne:

  • ta opp en problemfokusert sykehistorie
  • gjennomføre en enkel klinisk undersøkelse av hjerte, lunger og mage
  • kommunisere med pasienten, inklusive gi tilbakemelding på de funn som gjøres ved klinisk undersøkelse

Generell kompetanse

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • reflektere over pasientens og legens rolle i en allmennmedisinsk konsultasjon
  • reflektere over kommunikasjonen mellom pasient og lege på allmennlegens kontor
  • reflektere over primærhelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens ulike roller og betydningen av samhandling

Fag: Medisinsk etikk        

Læringsmål

Ved fullført undervisning i modul 2 skal studentene ha tilegnet seg en grunnleggende forståelse for hva medisinsk etikk er, inkludert en forståelse av at medisinske beslutninger ofte har etiske, i tillegg til faglige, premisser.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul 2 skal studentene kunne:

  • definere noen grunnleggende begreper i medisinsk etikk (herunder moral, etikk, norm, faglige og etiske premisser og etisk dilemma)
  • gi eksempler på dilemmaer i medisinsk etikk
  • forklare ulike etiske teorier som benyttes i medisinsk etikk, slik som pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk, samt profesjonsetiske prinsipper
  • begrunne etiske aspekter ved taushetsplikt og hvilke begrensninger dette medfører

Ferdigheter

Etter fullført modul 2 skal studentene kunne:

  • anvende en enkel modell for systematisk analyse av etiske problemstillinger i helsetjenesten

Generell kompetanse

Etter fullført modul 2 skal studentene kunne

  • reflektere over etiske aspekter ved møtet mellom lege og pasient

Fag: Medisinske atferdsfag

Læringsmål

Etter gjennomført modul skal studenten ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og en generell kompetanse om det medisinske intervju/journalopptak innenfor en biopsykososial forståelse av helse og sykdom.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter gjennomført modul skal studenten kunne:

  • forklare og begrunne prinsipper for kartlegging av pasientens sykdom og helsetilstand og av pasientens perspektiv i et medisinsk intervju
  • redegjøre for individuelle egenskaper og forskjeller med betydning for gjennomføring av intervjuet og forståelse av pasientens tilstand så som personlighet og sykdoms og helseatferd
  • redegjøre for psykologiske aspekter ved smerte, stress og psykiske påkjenninger og nervesystemets funksjon med hensyn til emosjoner og sosial interaksjon
  • forklare hvordan legen må tilpasse intervjuet til ulike alders- og utviklingstrinn
  • redegjøre for betydningen av pasientens familie, sosiale relasjoner og sosiale fungering for å forstå pasientens tilstand
  • beskrive former for samtale og samarbeid med pårørende
  • forklare hvordan legen må tilpasse intervjuet til pasienter med ulik kulturell bakgrunn
  • redegjøre for noen viktige kjennetegn ved mellommenneskelig kommunikasjon med relevans for lege-pasientforholdet
  • redegjøre for effekten av legens kommunikasjonsatferd for pasientens tilfredshet, etterlevelse og helse

Ferdigheter

Etter gjennomført modul skal studenten kunne:

  • innhente informasjon om pasientens tilstand og hans/hennes forståelse og mestring av sykdom i et strukturert klinisk intervju ut fra en biopsykososial referanseramme
  • gjennomføre et medisinsk intervju/journalopptak
  • anvende kunnskap om hvordan legen må tilpasse intervjuet til pasienter avhengig av deres alders- og utviklingstrinn, personlighet, sykdomsatferd samt deres sosiale bakgrunn og situasjon
  • diskutere/drøfte faktorer som påvirker pasientens sykdomsatferd og/eller etterlevelse av legens anbefalinger, medikamentbruk eller annen behandling

Generell kompetanse

Etter gjennomført modul skal studenten kunne:

  • reflektere over sammenhengen mellom kunnskap om klinisk kommunikasjon og gjennomføring og forståelse av det kliniske intervjuet
Publisert 28. mai 2015 08:22 - Sist endret 3. juli 2019 11:23