Retningslinjer for masteroppgaven

• Formålet for masteroppgaven
• Oppstart
• Oppfølging underveis
• Rapportering ved endring av studieprogresjon
• Bruk av KI i oppgaven
• Utforming av oppgaven
• Innlevering
• Fremlegging av oppgaven/muntlig presentasjon
• Retningslinjer for sensur ved mastereksamen
• Karakterfastsetting
• Vitnemål og autorisasjon

Formålet for masteroppgaven

Formålet med masteroppgaven er en opplæring i vitenskapelig metode og tankegang. Det viktigste er at gjennomføringen av datainnsamling og bearbeidelse av dette er utført grundig og adekvat, og at kandidaten trekker rimelige konklusjoner basert på egne data. 
Med masteroppgaven skal studenten få erfaring i:

• Planlegging av et forskningsprosjekt, herunder litteratursøk og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse.
• Praktisk gjennomføring av et forskningsprosjekt, og eventuelle nødvendige endringer i dette. Hovedregelen er at studenten selv skal gjøre eller aktivt delta i datainnsamling og bearbeiding/analyse av data. Allerede innsamlet data kan inngå i en masteroppgave forutsatt at en ny problemstilling foreligger, og at studenten selv bearbeider og analyserer materialet statistisk. Allerede publisert data med samme problemstilling kan ikke benyttes som grunnlag for en masteroppgave.
• Utarbeidelse av et skriftlig forskningsprosjekt herunder hvordan man
  • presenterer design, metoder og resultater i samsvar med mål og hypoteser.
  • diskuterer eventuelle svakheter i planleggingen og gjennomføringen av et forskningsprosjekt og sammenligner resultater med andre relevante forskningsresultater.
  • foreslår nye aktuelle forskningsprosjekter eller praktiske implikasjoner.
  • trekker konklusjoner.

Oppstart

Masteroppgaveseminar

Tittel og sammendrag på aktuelle masteroppgaver samles i en bok (abstraktbok) som blir lagt ut på denne siden for studenter som planlegger å gjennomføre masteroppgaven. Det er viktig at studentene begynner å orientere seg så snart denne boken er tilgjengelig. Avdelingen arrangerer dessuten hvert år et seminar der de ulike oppgavene presenteres for studentene. Det forutsettes at studentene deltar på dette seminaret i begynnelsen av 8. semester.

Masteroppgaveseminar 2026
 

En kort presentasjon av aktuelle masteroppgaver finnes i abstraktboka for 2026. Masteroppgaveseminaret avholdes mandag 5. januar i undervisningsrom 2180.

Fordeling av oppgaver

Etter masterseminaret gjennomføres det korte møter (speed-date) mellom studenter og potensielle masterveiledere, hvor studenter får anledning til å stille spørsmål om oppgavene. Oppgavene fordeles deretter etter et rangeringssystem basert på ønsker fra studenter og veiledere.

Krav til sammensetning av veilederteam

Det er mulig å ha flere enn en veileder. Hvis flere deler på veiledningsarbeidet, skal én ha rollen som hovedveileder, de andre er biveiledere. Hovedveileder må ha PhD/Doktorgrad. Biveileder(e) må ha minst cand.scient./mastergrad. Lang relevant klinisk erfaring kan erstatte utdanningskravet for biveileder. Én av veilederne (hoved- eller biveileder) skal også ha rollen som internveileder og må være ansatt ved Avdeling for ernæringsvitenskap. Den interne veilederen fungerer som et bindeledd mellom avdelingen, ekstern veileder og studenten, og har særlig ansvar for at progresjonen overholdes.

Veiledningsavtalen

Veiledningsavtalen er en samarbeidsavtale mellom studenten, veileder(e) og Avdeling for ernæringsvitenskap om gjensidige rettigheter og plikter i forbindelse med masteroppgaven. Av hensyn til måten undervisningsregnskapet ved fakultet innhentes, vil internveileder/fast ansatt bli registrert som hovedveileder i Studieadministrative systemer. Dette påvirker ikke rollene som skrives i veiledningsavtalen som er de som er gjeldende. Prosjektbeskrivelsen vil ligge til grunn for en veiledningsavtale som må være undertegnet før et formelt veiledningsforhold kan starte.

Prosjektbeskrivelse

Når studenten har fått tildelt et tema for masteroppgaven og veiledere, skal studenten sammen med veiledere utarbeide en kort prosjektbeskrivelse på maks 1-3 sider eksklusiv referanseliste.

Formålet med prosjektbeskrivelsen er å kunne vurdere at omfang og gjennomførbarhet av prosjektet er i rammen av det som forventes av en 60 studiepoengs oppgave. Prosjektbeskrivelsen skal klart beskrive hva studenten skal gjøre og hva hun/han vil få tilgang til av innsamlet data.

Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende hovedpunkter:

• foreløpig tittel
• kort innledning/bakgrunn
• problemstillinger og/eller hypoteser for denne oppgaven
• studentens arbeidsoppgaver i prosjektet
• metoder som skal brukes (pasientkontakt (antall pasienter/deltagere)), laboratorieforsøk, dyremodeller, kvalitativ eller kvantitativ metode
• Det skal angis om nødvendig godkjenninger er på plass eller søkt om.
• fremdriftsplan for perioden mai – mai (for eksempel: tid for oppstart, tidsperiode for datainnsamling, analyse
• referanseliste, ca 5 referanser

Veiledere har sammen ansvaret for å sikre at godkjenninger og avtaler er på plass og internveileder fyller ut egen sjekkliste for prosjektet.

Studieprogrammet har ikke midler til å dekke eventuelle utgifter (f.eks reisekostnader o.l) i forbindelse med gjennomføring av masteroppgaven, og prosjektet skal ikke påføre studenten ekstra kostnader. Alle eventuelle kostnader skal derfor dekkes av prosjektgruppen

Søknad til Programrådet

Frist for å levere prosjektbeskrivelsen til internveileder er 15. mars. Når prosjektbeskrivelsen er godkjent av veileder(e), sender internveileder et utkast til veiledningsavtale til studieadminstrasjonen ved hjelp av et nettskjema senest innen 31. mars.

Vurdering av prosjektbeskrivelse

Det skal vurderes om omfanget av arbeidet med masteroppgaven tilsvarer 1 års fulltidsstudium og om oppgaven er realistisk gjennomførbar. Det må også kontrolleres at alle nødvendige godkjenninger foreligger eller som et minimum at søknad er sendt inn. Studenten kan ikke starte å arbeide med oppgaven før alle godkjenninger foreligger senest innen 1. juni. Dersom godkjenninger kommer på plass etter at prosjektbeskrivelsen er levert, skal veileder melde om dette til studiekonsulenten.

Grunnkurs i personvern og IT-sikkerhet

UiO har etablert et e-læringskurs i personvern og IT-sikkerhet for ansatte og studenter. Kurset er spesielt tilpasset for å gi deg nødvendige verktøy til å beskytte forskningsdata og personopplysninger, og tar cirka 30 minutter å gjennomføre. Vi anbefaler at du tar kurset før du starter arbeidet med masteroppgaven.

Adgang til avdelingene

Studentkortet fungerer som adgangskort og gir tilgang til bygget i tidsrommet kl.5-24 fra mandag til søndag. Dersom studenten har behov for tilgang til adgangsbegrensede områder, skal internveileder bestille dette fra hoved ekspedisjonen (ekspedisjon@basalmed.uio.no).  Ved søknad må veileder opplyse om studentens navn, kortnummer, adgangsnivå og varighet.

Lesesalsplass

Hvis studenten ønsker en fast plass på lesesalen, må vedkommende søke Ernæringsstudentenes Fagutvalg (EFU) om dette. Kontaktinformasjon til EFU finner du her Ernæringsstudentenes fagutvalg (EFU) - Institutt for medisinske basalfag (uio.no)

Oppfølging underveis

Veiledning

UiOs etiske retningslinjer for veiledningsrelasjoner skal være kjent for studenten og veilederne og ligger til grunn i veiledningsarbeid ved Master i klinisk ernæring. Et godt råd for både student og veileder er å avklare hvilke forventninger den enkelte har før oppstart, både når det gjelder hvordan veiledningen skal skje, og i forhold til masterarbeidet. Hvis forventningene endres enten hos veileder eller student, må dette tas opp under veiledningsmøter. Hvis studenten har flere veiledere, er det internveileders ansvar å sørge for at veiledningen koordineres. Det kan være hensiktsmessig å avtale faste tider for veiledning, for eksempel regelmessige korte møter. Studenten og veileder avtaler hva som skal leveres av studenten i forkant av møtene.

Masterstudenten skal primært jobbe med arbeidsoppgaver relaterte til prosjektet og oppgaven.

De grunnleggende statistiske metodene gjennomgås i ERN4000 og ERN4010. Dersom intern- og/eller hovedveileder mener en masteroppgave krever statistikk utover dette og forskningsgruppen ikke har den kompetansen som kreves, kan hovedveileder søke om veiledning i statistikk hos Oslo Senter for Biostatistikk og Epidemiologi som gir veiledning til masterstudenter og deres hovedveiledere dersom det er ledig kapasitet (http://www.med.uio.no/imb/english/research/centres/ocbe/advising/how-to-apply/). Svar vedrørende kapasitet og eventuelt møtetidspunkt kommer normalt i løpet av 10 dager. Henvendelser som ikke kommer fra hovedveileder, vil ikke bli besvart. Dersom det er ledig kapasitet, vil det bli satt opp et møtetidspunkt der både hovedveileder og student møter.

Rapportering ved endring av studieprogresjon

Internveileder har ansvar for å følge opp studentens progresjon slik at studenten kan fullføre til normert tid. Hvis alle veiledere er interne, er det hovedveilederen som har dette ansvaret. Studenten kan etter avtale med internveileder, søke programrådsleder om utsettelse av innlevering av masteroppgaven. Søknaden med begrunnelse og tidsperspektiv for gjennomføring sendes til studiekonsulenten.

Bruk av KI i oppgaven

Du er selv ansvarlig for alt innhold i masteroppgaven din. Språkmodeller som bruker kunstig intelligens (KI) er ikke kvalitetssikrede kilder til fakta. De lager tekst basert på sannsynligheter, ikke på sikker kunnskap. Hvis du bruker KI som et hjelpemiddel, må du skrive om dette i slutten av metodekapitlet i oppgaven. Der skal du forklare hvilke verktøy du har brukt og hvordan du har brukt dem – for eksempel til idémyldring, språkvask, å lage bilder/figurer eller som analyseverktøy. I tillegg skal du skrive et notat på maks 1 side med dine egne refleksjoner rundt bruk av KI i oppgaven. Notatet skal legges i Appendix, og du skal henvise til dette i metodekapitlet i oppgaven. Notatet vil ikke ligge til grunn for karakterfastsettingen.

Det anbefales at du bruker Universitetet i Oslos versjon av ChatGPT, fordi denne løsningen ivaretar personvernet på en god måte.

Du bør også gjøre deg kjent med retningslinjer for bruk av kunstig intelligens på Det medisinske fakultet.

Utforming av oppgaven

Språk

Studenten velger i samråd med veileder(e) om oppgaven skal skrives på bokmål, nynorsk, dansk, svensk eller engelsk.

Oppbygging

Masteroppgaven vil normalt være bygget opp som følger:

1. Sammendrag (Abstract)
2. Forord (Acknowledgements)
3. Innledning/bakgrunn (Introduction/Background)
4. Materiale og metode(r) (Materials and methods)
5. Beskrivelse av eventuell bruk av kunnstig intelligens (KI) i oppgaven
6. Resultater (Results)
7. Diskusjon (Discussion)
8. Konklusjon (Conclusion)
9. Referanser (References)
10. Vedlegg (Appendix)

Innledning/bakgrunn

Innledningen skal gi en orientering med referanser om bakgrunnen for oppgaven, og skal ende i en eller flere klart formulerte problemstillinger/hypoteser. 

Materiale og metode

Skal beskrive datagrunnlaget detaljert og forklare hvordan data ble til. Prinsipper og prosedyrer skal forklares detaljert. Eventuell bruk av KI i oppgaven skal beskrives. Et notat med egne refleksjoner rundt bruk av KI legges i appendix med henvisning i metoden.

Resultater

Resultater skal gi en oversiktlig beskrivende dokumentasjon av resultatene med klargjørende tabeller og figurer. Tabell- og figurtekst skal kunne leses uavhengig av den øvrige teksten.

Diskusjon

Diskusjonen kan startes med å vurdere utvalget og metoden. Resultatene skal så vurderes og diskuteres i forhold til problemstillinger/hypoteser og i forhold til annen relevant litteratur.

Konklusjon

I konklusjonen skal hovedfunnene oppsummeres. Eventuelle videre forskningsoppgaver og praktiske implikasjoner hører også med til konklusjonen.

Krav til oppgaveutforming

Se veiledningen til Søk og Skriv for en generell beskrivelse av formelle krav til en masteroppgave. Forside og logo blir laget når du bestiller trykking av oppgaven. Du må derfor ikke last dem ned. Se neste avsnitt om innlevering og trykking av oppgaven.

Oppgaven skal være på 40-50 sider fra Introduksjon til og med Konklusjon. Det inkluderer figurer og tabeller. Referanser, nødvendige vedlegg og sider før Introduksjon kan overstige de tilmålte 50 sidene. Nødvendige vedlegg er dokumenter fra Regional etisk komité (REK) (for humane studier), Mattilsynet (for dyrestudier, forsøksdyrforvaltningens tilsyns- og søknadssystem (FOTS)), personvern, SIKT, informert samtykke, kostskjemaer eller spørreskjemaer, intervjuguider og liknende. Oppgaven skal skrives i A4-format med Times New Roman 12 punkts font med 1,5 linjeavstand og med 2,5 cm ramme. Referanseliste, tabeller, tabelltekst og figurtekst kan skrives med 10 punkts font og med enkel linjeavstand.

Det kan tillates at to masterstudenter skriver hver sin oppgave på ulike deler av samme prosjekt. Det er et krav at problemstillingene for oppgavene er tydelig forskjellige slik at studenten(e) kan levere en selvstendig oppgave. Hovedveileder har ansvar for å påse at problemstillingene er tydelig adskilt.

Innlevering

Elektronisk innlevering

Masteroppgaven må leveres elektronisk via Inspera. Du kan velge mellom følgende forsidemaler ved innlevering i Inspera:

• Forsidemal, Norsk
• Forsidemal, Engelsk

For mer informasjon om elektronisk innlevering se:  https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/masteroppgaver/

Tidsfrister

• Innleveringsfrist i Inspera: 15. mai kl.12:00.
• Muntlig eksamen blir arrangert innen 30. juni.

Trykking av masteroppgaven

Trykking av oppgaven må bestilles umiddelbart etter innlevering i Inspera. Avdelingen bekoster trykking av ett eksemplar til hver veileder og sensorer, samt et eksemplar til studenten selv. To eksemplarer leveres studiekonsulenten som sørger for at sensorene får hver sitt eksemplar. Studenten overbringer et eksemplar til veiledere. Eksemplarer utover dette må dekkes av prosjektmidler eller studentens private midler.

Vi anbefaler at oppgaven trykkes på UiOs eget trykkeri, Grafisk senter. 

Du trenger ikke å utforme en egen forside til oppgaven. Forsiden genereres automatisk når du fyller inn nødvendig informasjon om oppgaven (tittel, termin, antall studiepoeng, institutt osv). UiO-logoen blir også lagt inn automatisk. Hvis du likevel velger å lage en egen forside, vil denne komme som side 3 i den ferdig trykte oppgaven.

Følgende kontostreng skal benyttes ved bestilling av trykking: 
Koststed: 13051500 
Delprosjekt: 103014214.

Du finner mer informasjon på Grafisk senters nettside om trykk av masteroppgave. 

Fremlegging av oppgaven / muntlig eksamen

Eksamen har normalt en samlet tidsramme på 1 time. Fremlegging av den skriftlige oppgaven er delt i 3 deler:

Del 1 (ca 20 min)

Første del av eksamen starter med at studenten presenterer masteroppgaven.

Del 2 (ca 30 min)

I del to av eksaminasjonen vil eksternsensor gi sin vurdering av oppgaven samtidig som studenten får anledning til å forsvare den. Det beregnes ca. 30 minutter til denne delen.

Del 3 (ca 10 min)

Samme som i del 2, men for internsensor.

Intern og eksternsensor kan velge å ikke skille del 2 og del 3, og heller bruke den tilgjengelige tiden (40 min) til å eksaminere sammen samtidig.

Retningslinjer for sensur ved mastereksamen

Oppnevning av sensorer

Hovedveileder og/eller internveileder har ansvar for å foreslå ekstern- og internsensor og avtale tidspunkt for eksamen. Intern veileder har ansvar for å informere studiekonsulenten om tidspunkt. Studiekonsulenten har det praktiske ansvaret for gjennomføring av eksamen.

Krav til sensorenes kvalifikasjoner

Eksternsensor må som hovedregel ha PhD/doktorgrad. Eksternsensor uten PhD må ha lang klinisk erfaring minimum 5 år, Mastergrad/Cand.scient. Internsensor må ha PhD/doktorgrad og skal være fast, vitenskapelig ansatt eller ansatt i vikarstilling. Internsensor må ha erfaring fra undervisning og sensurering, og kjenne til karakternivå og vanlig praksis for karaktersetting ved avdelingen.

Retningslinjer for sensur av oppgaven

Ved sensur av den skriftlige oppgaven legges det særlig vekt på følgende:

• Formalia: se utforming av oppgaven
• Abstrakt: Kort og konsis (ca 1 side) fremstilling som reflekterer oppgavens innhold med vekt på tydelig sammenheng mellom målsetning/hypoteser, metoder, resultat(er) og konklusjon(er)
• Innledning/bakgrunn: Gir en innføring i bakgrunnen for studien. Hva man visste fra før, hva som er kunnskapshull, og hvorfor man trengte å gjennomføre denne studien. Denne delen gir klar(e) og konkret(e) fremstilling(er) av overordnet mål og konkrete problemstillinger.
• Materiale og metode(r): Utvalg, design og metode er grundig beskrevet, slik at undersøkelsen kunne vært gjentatt av andre (inkludert etikk hvis aktuelt). Beskrivelse av statistikken inkluderer bakgrunnen for at spesifikke tester ble brukt og hvilke p-verdi som angir statistisk signifikans. 
• Resultater: Kandidatens evne til å bearbeide innsamlede data og resultater med adekvate metoder, herunder statistiske metoder. Fremstilling av resultatene inkludert figurer og tabeller vil bli vektlagt.
• Diskusjon: Problematiserer design og metode og diskuterer eventuelle svakheter i metoder og bruk av metoder som kan ha påvirket resultatene. Gir en vurdering og diskusjon av resultatene i forhold til problemstillinger, hypoteser og annen relevant litteratur som var kjent før oppgaven ble levert til vurdering.
• Konklusjon: Konklusjonen skal inneholde en oppsummering av hovedfunnene. Videre forskningsoppgaver og praktiske implikasjoner hører også med.
• Referanserliste: Inneholder sentral og oppdatert litteratur.
• Generelt inntrykk: Kandidatens evne til å trenge inn i et problemområde og formulere klare vitenskapelige problemstillinger eller arbeidshypoteser. Sammenheng mellom hypotesene og de konklusjoner som resultatene fører frem til (rød tråd) vektlegges. Valg av språk skal ikke påvirke karaktersettingen.
• Selvstendighet: Kandidatens evne til selvstendig behandling av oppgaven, både praktisk, teoretisk og språklig. Eksempel er initiativ til å finne løsninger/svar på spørsmål (i retningslinjene for masteroppgave, vitenskapelig litteratur etc), aktiv deltakelse i alle faser av prosjektet, åpenhet for konstruktive kommentarer og innspill samt egen evne til å formidle forskningen skriftlig. Bruk av kunstig intelligens i oppgaveskriving skal skje i henhold til retningslinjer for bruk av KI ved Det medisinske fakultet, og veileder skal være informert om hvorvidt KI har vært brukt og i så fall på hvilken måte. 

Karakterfastsetting

Karakterskalaen er fra A til F der A er beste og E dårligste bestått-karakter. Karakteren F er ikke bestått. Mer informasjon om karakterene finner du her:http://www.uio.no/studier/admin/eksamen/karakterskala/
Veileder(e) og studenten forlater lokalet før karakteren fastsettes.

Det gis én karakter for oppgaven. Denne kan etter muntlig eksamen bli justert opp eller ned. Begge sensorer har like mye ansvar for karakterfastsettelsen, men eksternsensor har siste ordet. Sensurprotokollen skal signeres av begge sensorene i to eksemplarer, ett leveres til studenten etter eksamen og ett til studiekonsulenten.

Vitnemål og autorisasjon

• Studiet leder fram til graden: Master i klinisk ernæring
• Vitnemål blir utstedt digitalt når avsluttende mastereksamen er bestått. Les mer om vitnemål.
• Fra og med 27. mai 2026 må alle som trenger autorisasjon selv søke om dette. Det gjør du ved å gå til Søkerportalen for helsepersonell, eller via Helsedirektoratets nettside.
• Tilgang til UiOs IT-tjenester er begrenset til den tiden du studerer, og vi anbefaler derfor at du overfører alle private filer og viktig e-post til din egen datamaskin etter mastereksamen. E-postadressen din er ofte brukt som kontaktadresse i masteroppgaver, forskningsartikler eller faglig samarbeid. Hvis de som prøver å ta kontakt, bare får et svar om at adressen ikke er i bruk, kan viktige henvendelser gå tapt. Du bør derfor vurdere å registrere ny e-postadresse i UiO-tjenesten Viderekontakt.