Retningslinjer for masteroppgaven

Masteroppgaven er et individuelt forskningsarbeid som utføres i samarbeid med veiledere. Din egen forskningsaktivitet skal gi deg forståelse om forskning og forskningsmetoder. Relevant kunnskap opparbeidet gjennom hele studie skal anvendes og utvikles til å fortolke og diskutere resultater på en akademisk måte slik at du skal kunne formidle forskningsarbeidet på en god måte.

Kostregistrering og beregning av mat- og næringsstoffinntak

Dersom oppgaven omfatter registrering og bearbeiding av kostdata med avdelingens

spørreskjema/kostbøker og/eller bruk av skanner og kostberegningssystemet KBS, må studenten enten ha intern veileder fra gruppen for Kostholdsforskning og ernæringsepidemiologi, eller inngå avtale om bruk med noen i denne forskningsgruppen. Avtalen må inngås i starten av prosjektet og inkluderes i prosjektbeskrivelsen.

Hovedmålet for masteroppgaven

Hovedmålet for mastergradsoppgaven er en opplæring i vitenskapelig metode og tankegang. Det viktigste er at gjennomføringen av datainnsamling og bearbeidelse av dette er utført grundig og adekvat og at kandidaten trekker rimelige konklusjoner basert på egne data. Noen arbeider fører frem til negative konklusjoner i forhold til oppsatte hypoteser. Dette skal ikke påvirke karakterfastsettelsen.

Målet for masteroppgaven er blant annet at studenten skal få erfaring i:

  • Planlegging av et forskningsprosjekt, herunder litteratursøk og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse.
  • Praktisk gjennomføring av et forskningsprosjekt, og eventuelle nødvendige endringer i dette. Hovedregelen er at studenten selv skal gjøre eller aktivt delta i datainnsamling og bearbeiding/analyse av data. Bare i særlige tilfeller kan data innsamlet eller analysert av andre enn studenten selv danne grunnlag for, eller inngå i forskningsoppgaven. Slike særtilfeller er f.eks. delmateriale fra store befolkningsundersøkelser. Forutsetningen for at en slik oppgave kan godkjennes av Programrådet er at studenten selv bearbeider og analyserer materialet statistisk.
  • Utarbeidelse av en masteroppgave.
    • Presentere design, metoder og resultater i samsvar med mål og hypoteser.
    • Diskutere eventuelle svakheter i planleggingen og gjennomføringen av forskningsprosjektet. Sammenligne resultater med andre relevante forskningsresultater.
    • Foreslå nye aktuelle forskningsprosjekter eller praktiske implikasjoner.
    • Trekke konklusjoner

Hvordan kommer jeg i gang?

Masteroppgaveseminar

Det er svært viktig at studentene begynner å orientere seg om mulige masteroppgaver på et tidlig tidspunkt. Hvert år arrangerer avdelingen et seminar hvor potensielle masteroppgaver blir presentert for studentene.  Det forutsettes at studenten deltar på dette seminaret i begynnelsen av 8. semester. I løpet av 8. semester bør alle ha bestemt seg for en oppgave. Det kan være en fordel at to masterstudenter tar oppgave på ulike deler av samme prosjekt. Om studenten velger en oppgave som legges frem på masteroppgaveseminaret vil det sikre studenten om at denne oppgaven har gjennomgått en primær kvalitetssikring

Valg av veileder(e) / oppgave

Det er mulig å ha en eller flere veiledere. Veileder(e) bør ha utdannelse på minst cand. scient-./ mastergradsnivå og forskningsbakgrunn. Hvis flere deler på veiledningsarbeidet, skal én stå som hovedveileder.Biveileder(e) kan bistå under hele oppgavearbeidet eller bare være til hjelp ved deler av oppgaven. Studenten skal alltid ha en intern veileder (hoved- eller biveileder) som er tilknyttet Avdeling for ernæringsvitenskap. Den interne veilederen fungerer som et bindeledd mellom avdelingen og evt. ekstern veileder/student, og skal ha ansvar for at progresjonen overholdes. Den interne veileder kan enten være hovedveileder eller biveileder. Hvis oppgaven innbefatter bruk av Kostberegningssystem (KBS) skal studenten ha en biveileder fra kostholdsforskningsgruppen, eller inngå avtale om bruk med kostholdsforskningsgruppen. Når studenten skal velge masteroppgave bør hun/han først orientere seg godt om forskningsaktiviteten ved Avdeling for ernæringsvitenskap.

Veiledningsavtalen

Veiledningsavtalen er en samarbeidsavtale mellom studenten, veileder(e) og Avdeling for ernæringsvitenskap om gjensidige rettigheter og plikter i forbindelse med masteroppgaven. Skjema for veiledningsavtalen kan lastes ned her. Prosjektbeskrivelsen (se neste avsnitt) skal være et vedlegg til veiledningsavtalen.

Prosjektbeskrivelse

Når studenten har valgt veileder(e) og tema for masteroppgaven, skal det utarbeides en prosjektbeskrivelse. Den skal være på 3-5 sider eksklusiv referanseliste. Prosjektbeskrivelsen skal utarbeides i samarbeid med veileder(e) og inneholde følgende hovedpunkter:

  • foreløpig tittel
  • innledning/bakgrunn
  • mål
  • problemstillinger og/eller hypoteser
  • valg av metode
  • avtale om bruk av utstyr/dataprogram
  • databehandling og statistikk
  • fremdriftsplan
  • kostnadsoversikt og en referanseliste

Følg vedlagt mal for prosjektbeskrivelse. Hensikten med prosjektbeskrivelsen er at student og veileder(e) skal få en mulighet til å sette seg inn i fagfeltet, og samkjøre planene for masteroppgaven. Det er absolutt nødvendig at veileder sørger for at oppgaven er dimensjonert og tilrettelagt slik at den kan gjennomføres innenfor normert tid. Prosjektbeskrivelsen ligger til grunn for veiledningsavtalen som må undertegnes før et formelt veiledningssamarbeid kan innledes. Dersom oppgaven er en del av et større prosjekt, skal det klart angis hva studenten skal gjøre og hva hun/han vil få tilgang til av data fra andre i studien.

Erfaringer har vist at oppstarten er en av de største utfordringene for masterstudenter. Ved å begynne masteroppgaven med å utarbeide prosjektbeskrivelsen i samarbeid med veileder(e), vil studenten få en rask start på masterstudiet. En godt gjennomarbeidet prosjektbeskrivelse er et viktig grunnlag for det videre masterarbeidet. Prosjektbeskrivelsen og veiledningsavtalen må leveres innen 15. mars. 

Søknad til Programrådet

Når prosjektbeskrivelsen er godkjent av veileder(e), formidles en søknad om godkjenning av den til Programrådet ved studiekonsulenten. En eller flere vitenskapelig ansatt(e) ved avdelingen vurderer prosjektbeskrivelsen og valg av veileder(e). Du kan lese mer om vurdering av prosjektbeskrivelse her. Det skal også vurderes om selve arbeidet med masteroppgaven tilsvarer 1 års fulltidsstudium. Det er svært viktig at omfanget av oppgaven er realistisk gjennomførbart. Studenten får tilbakemelding om eventuelle nødvendige korrigeringer, og foretar disse i samarbeid med veileder(e). Dersom søknaden ikke blir godkjent, leveres korrigert søknad til Programrådet innen tre uker for videre behandling. Avdelingen har ansvar for at student og veileder(e) får skriftlig tilbakemelding fra Programrådet snarest mulig etter behandling av søknaden.

Nøkler og adgang til avdelingen utenom vanlig arbeidstid

Studiekortet fungerer som adgangskort på dører med kortleser. Nøkkel til selve avdelingen og lesesalsplassen (evt. andre områder), fås ved henvendelse til Ekspedisjonen.

Oppfølging underveis
 
Veiledning

Et godt samarbeid mellom student og veileder(e) er viktig for gjennomføringen av masteroppgaven. Samarbeidet vil imidlertid ha den skjevhet at det er hovedbeskjeftigelsen til studenten, mens det for veilederen er et av mange gjøremål. I begynnelsen vil det ubetinget være veileder som er ”eksperten”. Etter hvert vil dette ofte jevne seg ut på den måten at studenten blir ekspert på detaljene, mens det fremdeles er veileder som lettest kan sette tingene inn i en større sammenheng.

Det er da viktig at begge er innstilt på å utnytte denne situasjonen best mulig. Et godt råd for både student og veileder er å avklare hvilke forventninger den enkelte har så tidlig som mulig, både når det gjelder hvordan veiledningen skal skje, og i forhold til masterarbeidet. Når forventningene endres enten hos veileder eller student, må dette tas opp under veiledningen. Både student og veileder(e) skal se og godkjenne brev og søknader i forbindelse med masteroppgaven før de blir sendt. Hvis studenten har flere veiledere, er det intern veileders ansvar å sørge for at veiledningen koordineres slik at studenten ikke får motstridende arbeidsoppgaver og råd. Studenten har krav på tid, omtanke og oppmerksomhet fra veileder(e). Studenten har krav på maks 40 timer veiledning uavhengig av antall veiledere, dette inkluderer for- og etterarbeid for veileder i tillegg til personlig veiledningstid. Om en av partene har forventninger eller planer som skiller seg vesentlig fra dette, bør de si fra før samarbeidet starter. Hvor mye tid som til enhver tid brukes til veiledning kan imidlertid variere med hvilken fase av oppgavearbeidet studenten er i, og med andre utenforliggende hensyn. Som regel vil det være noe mer behov for veiledning i begynnelsen, og kanskje enda mer mot slutten når selve oppgaven skal ferdigstilles. Det vil da også gå med mye tid for veileder til å lese utkast av oppgaven. Det kan være fornuftig å avtale faste tider for veiledning, for eksempel hver uke eller hver 14. dag. Noen foretrekker å holde på slike faste møter selv om man ikke har konkrete spørsmål å diskutere, mens andre kan foretrekke å ta det mer etter behov. Studenten har imidlertid krav på en viss kontinuitet i den grad hun/han ønsker det. Det kan ofte være fruktbart at studenten leverer (små) notater som veileder kan lese gjennom før selve veiledningen.

Det er veileders plikt å sørge for at studenten kommer ordentlig i gang med arbeidet. Her kommer prosjektbeskrivelsen inn som et viktig hjelpemiddel. Dersom det på forhånd er grunnlag for å tro at forsinkelser kan oppstå (for eksempel ved rekruttering til kliniske studier, utprøving av nye metoder etc.), skal det i prosjektbeskrivelsen skisseres alternative løsninger. Veileder må forsikre seg om at problemstillingen er forstått, slik at studenten har grunnlag for å arbeide videre med den. Dessuten bør veileder være behjelpelig med å finne nøkkellitteratur, og å opprette kontakt med personer som studenten skal samarbeide med. Veiledere er ansvarlige for å definere hvilke deler av arbeidet som skal tilskrives den enkelte kandidat dersom flere masterstudenter deltar i samme prosjekt. Slike forhold skal beskrives i masteroppgaven.

Prosedyre for veiledning i statistikk

De viktigste statistiske metodene gjennomgås i emnet ERN4110 (lærebok, forelesningsnotater, PC-øvelser og gruppeoppgaver). Prosedyren for å få veiledning i statistikk utover det som gis i ERN4110 er som følge:

  • Du skal diskutere med din veileder. De vanligste statistiske utfordringene i master oppgaver (for eksempel gjennomsnitt vs median, t-test vs ikke-parametrisk test, kjikvadrat test vs Fisher eksakt test, Pearson vs Spearman korrelasjons koeffisient) avklares i samarbeid med veileder.
  • Hvis din veileder mener at det er behov for veiledning i statistikk for den aktuelle masteroppgaven, søker veileder om dette  (http://www.med.uio.no/imb/english/research/centres/ocbe/advising/how-to-apply/). Henvendelser som ikke kommer fra veileder blir ikke besvart.
  • Du får tildelt et tidspunkt for veiledning og du møter sammen med din veileder (evt. uten dersom veileder anbefaler det).

Rapportering ved endring av studieprogresjon

Studenten har anledning til å søke Programrådet om utsettelse av innlevering av masteroppgaven. Det er nødvendig at avdelingen har mulighet til å følge opp studenter som av ulike grunner blir forsinket i studiet. Intern veileder og student skal melde fra om eventuelle avvik fra progresjonsplanen til studiekonsulenten. Studiekonsulenten rapporterer til Programrådet når det foreligger større avvik.

Utforming av oppgaven

Utforming

Oppgavemal finnes her:
http://www.ub.uio.no/skrive-publisere/masteroppgaver/maler

Studenten kan i samråd med veileder(e) velge om oppgaven skal skrives på bokmål, nynorsk eller engelsk.

Masteroppgaven vil normalt være bygget opp etter følgende mønster:

  1. Sammendrag (Abstract)
  2. Forord (Acknowledgements)
  3. Innledning/bakgrunn (Introduction/Background)
  4. Materialer og metode(r) (Material and methods)
  5. Resultater (Results)
  6. Diskusjon (Discussion)
  7. Konklusjon (Conclusion)
  8. Referanser (References)
  9. Vedlegg (Appendix)
Innledning og bakgrunn

Innledningen skal gi en orientering med referanser om bakgrunnen for oppgaven, og skal ende i en eller flere klart formulerte problemstillinger/hypoteser. 

Materialer og bakgrunn

Skal beskrive datagrunnlaget detaljert og forklare hvordan data ble til. Prinsipper og prosedyrer skal forklares detaljert.

Resultater

Resultater skal gi en oversiktlig dokumentasjon av resultatene med klargjørende tabeller og figurer. Tabell- og figurtekst skal kunne leses uavhengig av den øvrige teksten.

Diskusjonen

Diskkusjonen kan startes med å vurdere utvalget  og metoden. Resultatene skal så vurderes i forhold til problemstillinger/hypoteser og i forhold til annen relevant litteratur.

Konklusjon

I konklusjonen skal hovedfunnene oppsummeres. Eventuelle videre forskningsoppgaver og praktiske implikasjoner hører også med til konklusjonen.

Det er mulig å skrive oppgaven på artikkelform. Det er ikke samme knapphet på plass som i en tidsskriftsartikkel, derfor vil masteroppgaven normalt ha betydelig mer innhold enn en ren tidsskriftsartikkel. Masteroppgaven må derfor utvides med en fyldigere innledning, et mer omfattende metodeavsnitt og en mer omfattende diskusjon enn det vanligvis er plass til i en tidsskriftartikkel.

Nyttig informasjon og retningslinjer for artikkelskriving finnes på nettsidene til The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE): http://www.icmje.org.

Fra og med høst 2018: Oppgaven skal være på 40-50 sider fra Introduksjon til og med konklusjon. Referanser og nødvendige vedlegg kommer i tillegg. Nødvendige vedlegg er dokumenter fra Regional etisk komité (REK), personvern, Norsk senter for forskningsdata (NSD), informert samtykke, kostskjemaer eller spørreskjemaer, intervjuguider og liknende. Oppgaven skal skrives i A4-format med Times New Roman 12 punkts font med 1,5 linjeavstand og med 2,5 cm ramme. Referanseliste, tabell, tabelltekst og figurtekst kan skrives med 10 punkts font o gmed enkel linjeavstand.
 

Innlevering

Elektronisk innlevering

Alle masteroppgaver ved UiO må leveres elektronisk via Studentweb.
For mer informasjon om elektronisk innlevering av oppgave se:  https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/masteroppgaver/

Tidsfrister

  • Innleveringsfrist i Studentweb: 15. mai kl.23.59.
  • Eksamen senest: 30. juni.

Trykking av masteroppgaven

Trykking av oppgaven må bestilles umiddelbart etter innlevering i Studentweb. Avdelingen bekoster trykking av et eksemplar til hver veileder og sensor, samt et eksemplar til studenten selv. To eksemplarer leveres studiekonsulenten som sørger for at sensorene får hver sitt eksemplar. Studenten overbringer et eksemplar til veiledere. Eksemplarer utover dette må dekkes av studenten/prosjektet. 

Vi anbefaler at oppgaven trykkes på UiOs eget trykkeri, Reprosentralen. Følgende kontostreng trenger du når du legger inn bestillingen:

  • sted: 511300
  • prosjekt: 000000
  • tiltak: 611000

Mer informasjon finnes på Reprosentralens internettside: https://www.uio.no/tjenester/trykk/produkter/masteroppgave/index.html

Oppgaven kan også trykkes på CopyCat´s avdeling i Nydalen. Hvis du bruker dette alternativet, må du oppgi følgende fakturaadresse:

Universitetet i Oslo
Sentral fakturamottak
Postboks 1074 Blindern
0316 Oslo
Att: 511300

Fremlegging av oppgaven / muntlig presentasjon

Sensorene bør på forhånd ha laget en skriftlige begrunnelse for den skriftlige oppgaven. Før muntlig presentasjon starter, skal ekstern sensor spørre studenten om han/hun ønsker å få opplyst karakteren på den skriftlige oppgaven før eller etter muntlig presentasjon. Hvis studenten ønsker å få opplyst karakteren før muntlig presentasjon, opplyser ekstern sensoren om den og gir samtidig studenten den skriftlig begrunnelsen. Dersom studenten ikke ønsker det, får han/hun opplyst karakteren på den skriftlige oppgaven og endelig karakter etter at den muntlige presentasjonen er slutt, samtidig som han/hun får begrunnelse for begge deler. Begrunnelse for hvorfor karakteren på den skriftlige oppgaven eventuelt ble justert kan gis muntlig. Veileder(e) og studenten skal forlate lokalet når karakteren skal fastsettes.

Fremlegging av den skriftlige oppgaven er delt i 3 deler:

  • Del 1

Første del av eksamen starter med at kandidaten presenterer masteroppgaven. Denne fremleggingen er berammet til ca. 20 minutter.

  • Del 2

I del to av eksaminasjonen vil ekstern sensor gi sin vurdering av oppgaven samtidig som kandidaten får anledning til å forsvare den. Det beregnes ca. 40 minutter til denne delen.

  • Del 3

Samme som i del 2, men for intern sensor. Tidsrammen for denne delen er ca. 20 minutter.

Eksamen har da normalt en samlet tidsramme på ca. 1 time og 20 minutter.

Fra og med vår 2020: Fra og med vår 2020 reduseres tiden for fremlegging av oppgaven/muntlig presentasjon fra 80 minutter til 60 minutter. Del 1 er uendret, mens Del 2 og Del 3 reduseres til helholdsvis 30 minutter og 10 minutter.

Sensurering

Sensorene bør på forhånd ha skrevet en kort (ca. 4-5 linjer) skriftlig begrunnelse i sensurprotokollen for karaktersetting av den skriftlige oppgaven.

Sensurprotokollen skal signeres av begge sensorene i to eksemplarer, ét leveres til studenten etter eksamen og ét til studiekonsulenten. 

* Retningslinjer for sensur ved mastereksamen

Oppnevning av sensorer og retningslinjer for sensur av oppgaven

Hovedveileder og/eller internveileder har ansvar for å finne ekstern og intern sensor og avtale tid for eksamen. Hovedveileder har ansvar for å informere studiekonsulenten som har det praktiske ansvaret for gjennomføring av eksamen.

Ved sensur av den skriftlige oppgaven legges det særlig vekt på følgende:

  • Oppgaven bør vise at kandidaten har evne til å trenge inn i et problemområde og formulere klare vitenskapelige problemstillinger eller arbeidshypoteser. Det bør legges vekt på at det er en sammenheng mellom hypotesene og de konklusjoner som resultatene fører frem til.
  • Kandidatens evne til å bearbeide innsamlede data og resultater med adekvate metoder, herunder statistiske metoder.
  • Kandidatens evne til selvstendig behandling av oppgaven, både praktisk og teoretisk. Dette må avklares i samråd med veileder etter endt eksaminasjon. En slik avklaring er spesielt viktig når oppgaven er skrevet på artikkelform.
  • Evne til presentasjon av stoffet. Innledningen skal gi en orientering om bakgrunnen for oppgaven, og den skal ende i en eller flere klart formulerte problemstillinger/hypoteser. Resultatavsnittet skal gi en oversiktlig og deskriptiv dokumentasjon av resultatene med klargjørende tabeller og figurer. Tabell- og figurtekst skal kunne leses og forstås uavhengig av den øvrige teksten. Diskusjonen skal problematisere design og metode og diskutere eventuelle  svakheter i metoder og bruk av metoder som kan ha påvirket resultatene. Diskusjonen skal gi en vurdering av resultatene i forhold til problemstillinger, hypoteser og annen relevant litteratur som var kjent før oppgaven ble levert til vurdering. Konklusjonen skal inneholde en oppsummering av hovedfunnene. Videre forskningsoppgaver og praktiske implikasjoner hører også med. Oppgaven skal inneholde en litteraturliste med sentral og oppdatert litteratur.
  • Når studentene under eksamen fremlegger resultatene, vektlegges det særlig at oppgavens essens blir fremstilt på logisk, klar måte uten over- eller undertolkninger av egne resultater. 
  • Originalitet og evne til å utnytte de muligheter emnet i seg selv og det innsamlede materialet gir, bør honoreres. Med originalitet menes: iderikdom, oppfinnsomhet, nye metoder som er tatt i bruk, diskusjon med nye perspektiver o.l.

Karakterfastsetting

Karakterskalaen har A som høyeste og E som dårligste bestått-karakter. Mer informasjon om karakterene finner du her:

http://www.uio.no/studier/admin/eksamen/karakterskala/

Det gis én karakter for oppgaven. Denne kan etter muntlig eksamen bli justert opp eller ned. Det er anbefalt at sensorene lager en skriftlig begrunnelse for den skriftlige delen av oppgaven, og at denne gis til studenten før eller etter den muntlige presentasjonen etter studentens ønske.

Begge sensorer har like mye ansvar for karakterfastsettelsen, men ekstern sensor har siste ord vedrørende fastsettelsen. Intern sensor skal kjenne til karakternivå og vanlig praksis for karaktersetning ved avdelingen.

Etter eksamen

  • Etter avlagt og bestått mastereksamen vil vitnemål bli tilsendt av studiekonsulenten. Det kan ta opptil ca. to måneder å utstede vitnemål.
  • Melding om bestått mastereksamen sendes til Helsedirektoratet slik at studenten kan få autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.
  • Studentens brukerkonto, som er tilkoblet hele universitetsnettet vil normalt bli kansellert innen et halvt års tid etter at mastereksamen er avlagt.
  • Viktig informasjon på studentens hjemmeområdet bør derfor være lagret annet sted så snart man er ferdig med å studere.
Publisert 17. feb. 2014 10:45 - Sist endret 9. mai 2019 11:04