Retningslinjer for bacheloroppgave

Bacheloroppgaven/årsstudiumsoppgaven i spesialpedagogikk er et individuelt, selvstendig arbeid som skal gi begynnende kompetanse i arbeid med undersøkelser og forskning. Denne siden presenterer formelle krav, samt anbefalt struktur, og fungerer som sensorenes veiledning for vurdering. 

Retningslinjene gjelder for emnene SPED3002 og SPED3004. Emnene er normert til 15 studiepoeng. 

Formelle krav:

  • Oppgaven skal ha et omfang på 7000–9000 ord. Referanser, forside og eventuelle vedlegg kommer i tillegg. 
  • Oppgaven skal leveres i pdf-format i Inspera innen angitt tid.
  • Oppgaven skal skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
  • Kilder og litteratur skal oppgis og kildeføres etter APA 7 (American Psychological Association). Les mer om referering på universitetsbibliotekets ressurser.
  • Foreslåtte skrifttyper: Times New Roman, Calibri, Arial. Skriftstørrelse 12  

  • Kapitlene skal formateres med overskriftsnivå 1–3 

For å kunne levere oppgaven, må prosjektskisse være bestått. 

Ved ikke bestått bacheloroppgave

Studenter som ikke består bacheloroppgaven har anledning til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven påfølgende høstsemester. I den bearbeidede oppgaven må minst 50% være endret/nytt fra den første innleveringen. Det gis ikke veiledning på revidert bacheloroppgave. Dersom den reviderte oppgaven vurderes til ikke bestått, må en helt ny oppgave leveres ved angitt innleveringsfrist påfølgende vårsemester. Dette innebærer at du må melde deg til og følge ordinær undervisning, samt levere ny prosjektskisse. Ved ikke bestått karakter på dette forsøket, er alle forsøkene brukt opp.   

Anbefalt struktur

Vi anbefaler at oppgaven følger følgende struktur:  

  • Innledning 
  • Teoretisk og/eller empirisk redegjørelse 
  • Drøfting 
  • Avslutning 
  • Litteraturliste 
  • Eventuelle vedlegg 

Innledning

Kort presentasjon, avgrensning og bakgrunn for valg av tema. Presentasjon av problemstilling og kort beskrivelse av hvordan problemstillingen skal besvares. Det er ingen fasit på hvordan en problemstilling skal defineres, men vi anbefaler å stille åpne spørsmål som åpner for drøfting (hva/hvilke/hvordan-spørsmål). 

Teoretisk og/eller empirisk redegjørelse 

Beskriv fagfeltet du undersøker gjennom teori og/eller empiri (tidligere forskning). Denne redegjørelsen danner grunnlaget for drøfting. Som en tommelfingerregel bør alt som presenteres av teori/tidligere forskning anvendes i drøfting, så dette kapittelet bør avgrenses slik at innholdet oppfattes som relevant i videre drøfting.  

Drøfting  

I et drøftingskapittel er målet å se ulike sider/konsekvenser av et tema, og analysere og diskutere dette i lys av teori/forskning som er beskrevet. Drøfting tar gjerne utgangspunkt i en spenning, forskjell eller utfordring, og diskuterer ulike argumenter og perspektiver opp mot hverandre. Det er også mulig å presentere redegjørelse og fagfelt parallelt som ett kapittel i hoveddelen.  

Avslutning 

En avslutning brukes gjerne for å samle de de ulike perspektivene og kanskje komme med en retning videre innenfor dette temaet. Her vil ofte problemstillingen løftes opp igjen, men det betyr ikke at problemstillingen skal (eller bør) besvares med én konklusjon. Hensikten med en avslutning er å løfte frem hvordan du har forsøkt å besvare problemstillingen, og eventuelt hvilke andre perspektiver/teoretiske innfallsvinkler som kan være interessant for å belyse tematikken. 

Litteraturliste 

Litteraturlisten skal presenteres alfabetisk og etter APA 7-format. Litteraturlisten skal starte på egen side. 

Eventuelle vedlegg 

Hvert vedlegg skal starte på ny side. Tenk gjennom relevansen for og hensikten med vedleggene. Komprimer dem gjerne slik at de blir leservennlige.  

Bruk av KI

Hvis du bruker KI i akademisk arbeid, vær tydelig på hvordan verktøyet er brukt. Oppgi hvilken hjelp det har gitt deg.
Se UiO sin nettside om studenters bruk av KI

 

Publisert 25. sep. 2023 14:41 - Sist endret 8. okt. 2026 13:34