Førsteamanuensis Alexander Kempton jobber tett med det nye kullet masterstudenter. Når han snakker med ulike aktører i helse-Norge bekrefter de behovet for tverrfaglig forståelse i sektoren.
– Det er et enormt behov for spesialister innen digital helse.
Det nye masterprogrammet utdanner både informatikere som forstår informasjonsbehovet i helsesektoren og helsepersonell som ser potensialet i digitaliseringsprosesser. Kompetansen er etterspurt både i Norge og globalt. Og temaene er like relevante, uavhengig av om vi jobber med et nært eller globalt perspektiv.
Å gjøre en forskjell
Studentene har lesesal i Nemko-bygget, midt i et etablert fagmiljø som utvikler og implementerer digitale løsninger rundt om i verden. Forskerne ved HISP-senteret (Health Information Systems Programme) har utviklet en digital plattform for innsamling og analyse av helsedata. Plattformen, DHIS2, er et digitalt fellesgode som bidrar til å løse globale helseutfordringer. Studentene lærer blant annet å utvikle en app ved å bruke DHIS2-plattformen.
Et av de største globale problemene våre er antibiotikaresistens. Noen masterstudenter var nylig på feltarbeid i Rwanda, for å forstå hvordan beslutningstakere på ulike nivåer bruker helseinformasjon. I Rwanda bruker de en DHIS2-applikasjon til å registrere data og kartlegge resistente patogener. Datagrunnlaget kan gi føringer for oppdaterte retningslinjer for leger og farmasøyter, så de kan fase ut antibiotika-preparater som har mistet effekt. Videre kan beslutningstakere som kjøper inn preparater støtte seg til de samme helsedataene. Informasjonen kan også bidra til prediksjon av utviklingen over tid. Dette er viktige grep i kampen mot antibiotikaresistens, og det er like prekært i Norge som i Rwanda. Prosjektet er i startfasen, men på sikt kan det være et spennende case for fremtidige masteroppgaver.
Masterstudentene kan også skrive oppgave om helse i Norge, for eksempel smittesporing av covid-19 i kommunene, eller velferdsteknologi knyttet til hjemmebasert omsorg, pleie og behandling.
– Studentene kan jobbe med ekte problemer, enten de velger å skrive masteroppgave i en norsk eller global kontekst.
Studentreisen
– Ved å spesialisere seg innen helse som domene, kan studentene bruke kompetansen sin til å sette teknologi i en større kontekst, sier Alexander Kempton.
Kollega og leder i programrådet, Johan Sæbø, presiserer hvor viktig kunnskapen å lære seg et domene faktisk er.
– Selv om helse er vår verden, er det en egenskap å forstå verden, sier Johan Sæbø.
Denne 'studentreisen' er viktig for å forstå hva systemene skal brukes til og hvordan, enten det er innen helse, finans eller annet. Selv om informatikkstudentene spesialiserer seg innen helsesystemer, er domenekunnskapen overførbar til andre sektorer. En IT-konsulent må kunne se muligheter og begrensninger, også hvordan data kan brukes eller misbrukes. Kunnskapsbehovet forandrer seg stadig, og omstillingsevne er en viktig ferdighet.
Innovative sykepleiere
Innovasjon er ofte drevet av sykepleierne i helse- og omsorgssektoren. De møter mange pasienter og kjenner systemene godt som aktive brukere. Derfor er det viktig at sykepleiere blir involvert i prosesser og er representert i utvalg som vurderer innføring av nye systemer. Med god IT-kompetanse, blir de uvurderlige i beslutningsprosesser.
– Når Helseetaten implementerer nye tjenester og tjenestemodeller er det viktig å forstå både helse- og teknologisiden, sier Alexander Kempton.
Ny teknologi kan også skape nye helsetilbud eller endrede tjenestemodeller. Det er viktig å forstå hvordan maskinlæring og kunstig intelligens (AI) kan brukes eller potensielt misbrukes i helsesektoren. Ikke på et komplisert teknisk nivå, men rent organisasjonsmessig. Det er nyttig å utvikle begrepsapparatet og dette er felles for studentene, enten de har informatikk- eller helsebakgrunn.
– Vi sitter ikke med løsningene på hvordan vi skal få til gode helsetjenester i fremtiden, Men gjennom studiet, ønsker vil vi gi studentene økt forståelse for hva som skal til for å få gjennomslag for nødvendige endringer.
Tverrfaglighet og usynlig læring
Tilstrømmingen av søkere med helsebakgrunn bekrefter behovet for tverrfaglighet. De to studentgruppene lærer mye av hverandre, både gjennom uformelle samtaler på vei til og fra forelesning, men også erfaringsutveksling via prosjektsamarbeid.
– Læringen er ikke bare det som skjer på tavlen eller samtale med veileder.
I Nemko-bygget sitter studentene tett på fagmiljøet. De møtes rundt kaffemaskinen eller til faglige diskusjoner. De har til og med bordtennisbord og shuffleboard. Det er lagt til rette for samtaler på tvers.
Det første kullet er fortsatt tidlig i studieløpet sitt på vei mot å bli en reflektert helse-IT-spesialist. Kandidatene skal kanskje sørge for bedre flyt av helsedata mellom ulike systemer og organisasjoner. Noen står kanskje i bresjen for å innføre ny helseteknologi. Andre blir viktige beslutningstakere. Gjennom ulike roller kommer de til å medvirke i den digitale utviklingen av fremtidens helsetjenester. Det krever kompetanse på alle nivåer og skyver opp nye karrieredører.