Nylig arrangerte vi, en mastergruppe ved Institutt for informatikk, en panelsamtale med tema “vibe design”. Målet var å forstå hvordan KI faktisk brukes i praksis, og hva det betyr for oss som snart skal ut i arbeidslivet.
Vi inviterte designere fra ulike roller og virksomheter til å dele erfaringer og perspektiver fra egen arbeidshverdag. Samtalen tok utgangspunkt i tre spørsmål: hvilke verktøy som brukes, hvordan KI har påvirket designyrket, og hvordan de ser på utviklingen videre.
I praksis viser det seg at endringen allerede er godt i gang.
Fra verktøy til samarbeidspartner
Et gjennomgående tema i panelet var at KI ikke lenger kun er et verktøy, men i økende grad fungerer som en samarbeidspartner i designprosessen. Språkmodeller og generative verktøy brukes aktivt i idéutvikling, skissering og prototyping. Resultatet er raskere iterasjoner og lavere terskel for å utforske flere retninger parallelt. Dette åpner for en mer eksperimentell og leken designprosess.
Samtidig ble det understreket at verdien av KI er tett knyttet til brukerens kompetanse: "KI er bare så god som den som bruker den."
Det betyr ikke at designkompetansen forsvinner, den forskyves. Fra produksjon til vurdering. Fra å lage løsninger til å definere retning.
For å få gode resultater kreves det fortsatt faglig forståelse, evne til å formulere presise problemstillinger og erfaring med å vurdere kvaliteten på det som genereres. KI produserer raskt, men ikke nødvendigvis det riktige.
God på fart og volum, svak på forståelse
Panelet var samstemte i at KI har tydelige styrker, men også klare begrensninger.
Teknologien utmerker seg særlig når det gjelder fart og volum. Den gjør det mulig å generere idéer raskt, utforske konsepter og støtte prototyping og eksperimentering i et tempo som tidligere ikke var mulig. I tillegg kan den effektivt automatisere repetitive oppgaver og dermed frigjøre tid til annet arbeid.
Samtidig har KI vesentlige svakheter. Flere trakk frem manglende kontekstforståelse og en begrenset evne til å vurdere hva som faktisk er en god løsning. Den sliter også med detaljer knyttet til typografi, universell utforming og ferdigstilling av produkter.
Panelet pekte på at KI i stor grad baserer seg på eksisterende mønstre. Den er god til å reprodusere det som allerede finnes, men langt mindre egnet til å skape noe genuint nytt.
Dette forsterker behovet for menneskelig dømmekraft. Designere må fortsatt definere hvilke problemer som er verdt å løse, vurdere hva som utgjør en god løsning i en gitt kontekst, og ikke minst avgjøre når det faktisk er riktig å bruke, eller la være å bruke, KI.
Designrollen forskyves
Et sentralt spørsmål i samtalen var om KI vil gjøre designrollen overflødig. Svaret fra panelet var tydelig: Nei. Det som derimot skjer, er en endring i hva rollen innebærer.
Flere beskrev en utvikling hvor designere i mindre grad jobber isolert, og i større grad inngår i tverrfaglige samarbeid med utviklere og andre fagområder. Skillet mellom design og utvikling blir mindre tydelig, og flere tar eierskap til større deler av produktutviklingen. Designere får mer ansvar.
Samtidig ser vi en forskyvning i hvilke ferdigheter som blir viktigst. Problemløsning, kommunikasjon og brukerforståelse får større betydning, mens rene produksjonsoppgaver i større grad kan automatiseres.
Dette vil medføre økte forventninger, også til nyutdannede.
Fra produksjon til problemforståelse
En av de tydeligste innsiktene fra panelsamtalen var at designkompetanse i økende grad handler om evnen til å forstå og definere problemer, ikke bare produsere løsninger.
Det er enklere enn noen gang å generere forslag. Utfordringen ligger i å vurdere hvilke av disse som faktisk bør realiseres.
Risikoen er at vi beveger oss for raskt fra idé til løsning, uten tilstrekkelig refleksjon.
Som en av deltakerne formulerte det: “Det handler ikke om hvilke verktøy man bruker, men hvilke problemer man prøver å løse.”
I en verden hvor det er lett å produsere mye, blir det desto viktigere å kunne si nei. Å prioritere. Å velge retning.
Og det er fortsatt en menneskelig ferdighet.
Mennesket i sentrum, fortsatt
Til tross for den teknologiske utviklingen var det én ting panelet var tydelige på: Design handler fortsatt om mennesker.
KI kan støtte analyse, generering og strukturering av informasjon. Men har begrenset evne til å forstå menneskelige behov, kontekst og opplevelse på samme måte som en designer. Den kan produsere et fungerende grensesnitt, men ikke nødvendigvis en god opplevelse. Særlig innen innsiktsarbeid ble dette tydelig.
Flere påpekte at KI i dag ikke klarer å erstatte kvalitative vurderinger og dyp forståelse av brukere. Den kan oppsummere data, men ikke nødvendigvis stille de riktige spørsmålene. Dette gjør klassiske designferdigheter som brukerforståelse, etisk refleksjon og kritisk tenkning enda viktigere.
En rolle i utvikling
Panelsamtalen etterlot et tydelig inntrykk: Designrollen er ikke i ferd med å forsvinne, men den er i rask utvikling. KI endrer hvordan vi jobber, hva vi jobber med, og hvilke ferdigheter som blir viktige. For designere innebærer dette både nye muligheter og nye krav.
For oss som studenter var nok det viktigste budskapet dette: Det er ikke nødvendigvis de som kan flest verktøy som vil lykkes, men de som er best til å forstå mennesker, stille gode spørsmål og navigere i komplekse problemstillinger.
Derfor er kanskje ikke spørsmålet om KI tar jobbene våre, men om vi klarer å bruke teknologien på en måte som faktisk skaper verdi.
Paneldeltakere:
Sverre Norberg-Schulz (Schibsted), Lone Lægreid (Fink), Carine Nylander (Knowit Experience), Ingrid Marie Øiberg Haraldsen (Intility), Hanna Kongshem (Storebrand), Tonje Fiskvik (Skatteetaten) og Henrik Johnsen (Vipps).
Arrangører:
Pernille Brubakk, Malin Bjellan, Michael Romanich, Halvor Hetland, Emily Omholt Myhre, Malin Bjørnstadjordet, Hedda Johnsen og Karla Alstad Jacobsen.