Selv mener Vetle at årsaken til at han fikk stillingen som doktorgradsstipendiat var en blanding av å vise interesse, timing og flaks. Mange starter først på doktorgraden etter mange år i jobb, men for Vetle, som kom rett fra mastergraden, satt teorien og erfaringene fra forskningsfeltet friskt i minnet.
Mitt viktigste råd til studenter som vurderer en akademisk karriere, er å vise interesse tidlig.
– Snakk med veiledere, forskningsgruppeledere og andre i miljøet. Det er ikke alltid stillinger blir lyst ut akkurat når du er ferdig, men hvis folk vet at du er interessert, kan det åpne seg muligheter, sier Vetle.
Ble tidlig frelst
Etter førstegangstjenesten hadde Vetle store planer om å satse på en karriere innen film, hvor han allerede hadde en fot innenfor bransjen. Men for å ha noe å falle tilbake på i en usikker karrierevei, søkte han på et tilfeldig studieprogram. Planen var å studere noe filmrelatert, men rett før fristen gikk ut flyttet Vetle Informatikk: design, bruk, interaksjon til førsteplass i søknaden på Samordna opptak.
Det gikk ikke lang tid før Vetle måtte innse at informatikk var kjærlighet ved første blikk. Det var vanskelig og spennende, og han opplevde studiene som svært engasjerende. Planene om en filmkarriere ble fort glemt.
– En dag stod jeg ute på broen ved informatikkbygget og kikket inn på en forelesning på forskerlinjen ved informatikk. Jeg visste ikke helt hva det innebar, men det så veldig spennende ut. Det var nok første gang jeg tenkte at forskning kunne være noe for meg, sier Vetle.
Forskerlinjen viste vei til doktorgraden
Vetle startet etter hvert på forskerlinjen, og tanken om doktorgrad var der lenge før tiden kom for å søke.
– Forskerlinjen var ment å gi studenter tidlig erfaring med forskning, og inneholdt blant annet kurs, feltarbeid og arbeid med forskningsrapport eller artikkel. Programmet finnes ikke lenger ved IFI, men jeg synes det var veldig verdifullt. Det ga meg en idé om at forskning kunne være en mulig vei videre, sier Vetle.
Mens han jobbet med masteroppgaven ble det enda tydeligere for Vetle at han ville gå videre til en doktorgrad.
– Jeg likte godt å sette meg inn i litteratur og forskning, å prøve å skrive noe originalt og utvikle noe eget.
Omtrent et år før jeg var ferdig med masteren, begynte jeg å snakke med veilederne mine om muligheten for å fortsette som stipendiat.
Muligheten åpnet seg, og Vetle og to andre studenter fra kullet hans startet på doktorgraden. Enda han kjente miljøet godt fra før var overgangen fra å være student til stipendiat ganske stor.
– Masteren gir erfaring i å lese akademiske tekster, skrive, analysere og jobbe med et avgrenset prosjekt. Som stipendiat må du ta det et hakk videre, du skal ikke bare lære å forske – du skal være med på å skape ny kunnskap, forklarer Vetle.
Det var også en stor fordel for Vetle at han kjente kulturen på instituttet og visste hvem han kunne spørre om ting.
Det er litt som uttrykket «it takes a village»: Det er verdifullt å ha et nettverk av folk som kjenner deg, og som du vet hvordan jobber og tenker.
Allikevel var det en stor overgang å starte på doktorgraden.
– Jeg spurte meg selv "Hva skal jeg bruke de neste fire årene på"? "Skal jeg begynne med teori, datainnsamling, kurs eller empirisk arbeid"? Hvor starter man egentlig? Veilederne er viktige, men du må til syvende og sist selv ta mange av beslutningene selv, sier Vetle.
Skrev om samarbeidsorienterte plattformer
Kort fortalt handler doktorgraden til Velte om hvordan man kan tilrettelegge for digital innovasjon i plattform- og økosystemer på en mer samarbeidsorientert måte. Han har studert plattformer hvor målet i stor grad er offentlig verdiskaping, deling og samarbeid mellom aktører, og som ikke er konkurransedrevet på samme måte som for eksempel Apple og Microsoft.
– Jeg har blant annet sett på DHIS2-plattformen og Altinn, og forsøkt å vise at innovasjon ikke nødvendigvis må organiseres som et marked hvor en må holde kortene tett til brystet, men en annen modell hvor en kan dele erfaringer, løsninger og innovasjon så flere får nytte av det som utvikles, sier Vetle.
Skal forske på et brennhett tema
– Mange har begynt å se risikoene ved å være svært avhengige av de store teknologiselskapene og skytjenestene deres, både når det kommer til sikkerhet, økonomi, personvern, bruk av data og hvilke verdier teknologien bygger på, forklarer Vetle.
Spørsmålet er hvordan Norge og Europa kan få større kontroll over egne systemer, data og digital infrastruktur – og hvilke konsekvenser det vil få. DHIS2, som er utviklet ved HISP-senteret her ved UiO, er utviklet slik at landene som bruker dem skal kunne eie og kontrollere både systemet og dataene sine selv. I dag er Norge svært avhengige av store aktører som Microsoft, og det er ikke sikkert at det finnes enkle alternativer. Å ta i bruk plattformer som DHIS2 kan mulig være et skritt nærmere digital suverenitet.
Å ta en doktorgrad er ikke for alle
Enda det finnes noen formelle krav for å kunne starte på en doktorgrad, blant annet knyttet til karakterer på masteren,trenger ikke alt å handle om karakterer. Du trenger altså ikke å være en "toppstudent" på alle felt for å kunne jobbe med forskning. En doktorgrad er allikevel ikke for alle.
Jeg må også være ærlig om at det er krevende.
– Du skal sette deg inn i et helt forskningsfelt, presentere arbeidet ditt for andre og skrive forskningsartikler og avhandling, sier Vetle.
I løpet av doktorgraden må du også forvente å få mye kritikk. Artikler kan bli avvist, og tilbakemeldingene kan være tøffe.
– Etter hvert lærer man at det ikke handler om personangrep, men om å gjøre forskningen bedre. Å både gi og få faglig kritikk er en stor del av jobben, sier Vetle.
Men om du er interessert i temaet og liker utfordringer, tåler motgang og motiveres av å lære og utvikle deg, mener Vetle at en doktorgrad kan være for deg. Erfaringen hans er at du på andre siden av de fire årene vil komme ut med en stor mestringsfølelse - og med erfaringer som utvikler deg både faglig og personlig.