Strømkrisen gjorde masteren ekstremt relevant

– Brukeren gjør alltid masse rart som vi ikke tar høyde for når vi utvikler løsninger.

Johannes Fatland Skjeie ble trukket mot designfagene, fordi de dreide seg ganske mye om å jobbe med mennesker. Han syntes også at koding var gøy, men følte at det til tider kunne bli litt ensomt. På masteren kan han fordype seg i samspillet mellom det digitale og det sosiale-menneskelige. Dette er viktig innsikt, for å kunne designe IT-løsninger som fungerer godt i praksis.

Nære relasjoner

Masterstudentene på informatikk: design, bruk, interaksjon sitter i syvende etasje i tårnet sammen med professorer, forskere og forelesere.

– Masteren i design er phenomenal ved at vi har en helt egen etasje som vi "bor i."

– Det gjør at vi får interagert også uformelt, og kan ta alle de små diskusjonene på sparket.

Det er lav terskel for å banke på døren til de ansatte. Det er et stimulerende miljø, både faglig og sosialt. Det er også tradisjon at masterstudentene reiser på hyttetur sammen med faglærerne. Forskningsgruppen arrangerer felles frokoster flere ganger i semesteret, blant annet en 'panikkfrokost' i eksamensperioden. Dette bidrar til at alle blir kjent på tvers og sørger for et sammensveiset studie- og fagmiljø.

Bachelor vs master

– Design-bacheloren var mer industriretta enn masteren. Mastergraden er veldig forskningsfokusert, og jeg har savna kontakten med næringslivet på masteren.

Masterprogrammet har fem ulike spesialiseringer, med mulighet til å velge emner som er relevante for masteroppgaven. Johannes trekker særlig fram tre praktiske intensivfag som han synes har vært desidert mest spennende: Interaction With AI, Tangible Interaction og Design, Technology and Society. Han har også valgt Ethical Hacking og Tangible interaction. Det er også et felles obligatorisk emne.

– Timene på labben er definitivt de mest gøye og verdifulle.

Visualisering av energiforbruk

Johannes skriver masteroppgave om visualisering av energiforbruk i offentlige smartbygg.

– Den blei brått ekstremt relevant da strømkrisa kom.

Johannes skriver sammen med Aslak og Frida, de er samstemte om at det er et spennende tema. I Europa er det ikke så gode verktøy for å forstå hvordan vi kan påvirke vårt eget forbruk. Dette gjelder særlig i komplekse offentlige bygg med høy grad av automatisering.

Veilederne Maja van der Velden og Andrea Gasparini presiserer at det å redusere energiforbruket er et viktig bidrag til å håndtere klimakrisen. Visualisering av strømforbruk i Norge har ikke vært relevant før nå. Tilgangen til energi har vært stor og billig. Men samfunnsendringene medvirker til at oppgaven er relevant for mange utbyggingsprosjekter i Norge.

– Energikrisen og den tiltagende klimakrisen har gjort at interessen for oppgaven er ekstremt høy, bekrefter Gasparini.

Sammen med masterstudentene Frida Hope Carpenter og Aslak Burheim Sommervold vant Johannes Fatland Skeie en pitche-konkurranse i februar 2023. De presenterte en installasjon som synliggjør energiforbruket i en bygning på en tilgjengelig og håndgripelig måte. Installasjonen er utstilt på Realfagbiblioteket og er tiltenkt det nye Livsvitenskapsbygget.