Hvorfor velge dette programmet?

Programmering handler om å løse problemer og skape nye dataverktøy. Her blir du også kjent med store, komplekse systemer. Kunnskapen fra studiet ligger til grunn i alle digitale løsninger vi bruker: fra apper, informasjonsbaser, nettsider, store komplekse datasystemer til avanserte medisinske instrumenter.

Kort om studieprogrammet

Studiet handler om hvordan datamaskiner fungerer, hvordan de kommuniserer og hvordan datamaskiner brukes til å løse oppgaver. I tillegg lærer du om oppbygning, utvikling og bruk av datamaskiner i store datasystemer. Du lærer å lage løsninger som er pålitelige, fleksible, brukervennlige og effektive. Du vil også lære om datateknologiens oppbygning, utvikling og rolle i bedrifter og samfunn.

Studiet er en kombinasjon av teori og praksis, og du får prøve deg på programmering helt fra starten. Du vil få jobbe i større prosjektarbeid og få erfaring i hvordan programmerere og de som administrerer store datasystemer jobber i team i praksis. Med en universitetsutdanning får du både dybde, bredde og forståelsen til å følge med når faget utvikler seg videre.

I begynnelsen av studiet legger du et grunnlag i programmering, datakommunikasjon, datateknologi og systemer. I senere semestre velger du hva du vil fordype deg i. Du kan reise til utlandet i 3. eller 5. semester. I løpet av studiet fordyper de fleste seg enten i en praktisk eller en teoretisk retning.

Kunnskap i stadig utvikling 

I dag bruker vi både små og store datamaskiner i alt fra brødbakemaskiner til selvkjørende biler. Programmerere besitter språket til å kommunisere med alle digitale verktøy, og får stadig oppdrag i nye felt. Programmerere har evner som er nyttige i mange bransjer, og kan også kombinere kreativitet og systematisk arbeid i et yrke. 

Informatikk ligger til grunn for mange nye løsninger, og vi ser stadig nye muligheter i hva vi kan bruke dataverktøy til. Enkelte programmerere arbeider med å gjøre hverdagen vår enklere ved å automatisere eller effektivisere arbeidsoppgaver, ved å lage ressurser for å dele informasjon, eller ved å hente ut informasjon fra store datasett som kan brukes i markedsføring, helsevesenet, eller å finne ut noe om naturen.

Informatikk er en grunnstein i fremtidens teknologiske utvikling. Når du forstår datamaskinens muligheter kan du utvikle og oppdage nye bruksområder, også på egen hånd, noe som gjør det mulig å bli gründer. Som programmerer kan du både få en trygg karriere, og du kan være en aktiv pådriver i samfunnsutviklingen gjennom å skape muligheter for arbeid innenfor nye felt.

Studiemiljø

Du skal trives som student hos oss! Når du starter får du en faddergruppe og du blir kjent med både gamle og nye studenter, faglig og sosialt. Studentene og faglærerne på programmet reiser også sammen på et todagers seminar, det er en ypperlig anledning til å bli godt kjent og få et godt fagmiljø. Vi følger deg opp videre i studiet, med arrangementer for førsteårsstudenter og en oppfølgingssamtale med hver enkelt for å høre hvordan det går.

Dersom du lurer du på noe praktisk rundt studiet ditt, eller trenger veiledning, kan du kontakte oss.

Universitetet i Oslo har et rikt studentliv med over 200 studentforeninger.

Informatikkstudiene har også et rikt foreningsliv hvor du kan spille fotball, spill, arrangere bedriftsdager, lage apper, arrangere studentpub, i tillegg til en egen jenteforening. Les mer om Livet rundt studiene.

Studier i utlandet

Vi har en rekke avtaler med ulike universiteter i og utenfor Europa. Vi anbefaler å reise på utveksling i 5. semester, men det er også mulig å dra til California i 3. semester. Les mer om studier i utlandet.

Videre studier og jobb

Etter bachelorstudiet kvalifiserer du til masterprogram i samme retning, eller noen av de andre retningene innenfor informatikk. 

Utdannelsen gir spennende arbeidsmuligheter i mange bransjer, og våre tidligere studenter arbeider for eksempel som kunnskapsingeniører, systemutviklere, systemansvarlige, programmerere, IT-konsulenter og forskere. Les mer om videre studier og jobb.

Publisert 22. feb. 2016 13:49 - Sist endret 12. jan. 2017 15:43