Veronika er en av Norges fremste kvinner innen teknologi

Data Treehouse er et teknologiselskap som utvikler løsninger for å strukturere kunnskap og koble sammen data, slik at både mennesker og maskiner kan forstå og bruke dem. Her jobber Veronika Heimsbakk som spesialist i kunnskapsgrafer. Et av prosjektene hun er med på nå, er et nytt husdyrregister for Mattilsynet.

– Da beskriver jeg for eksempel hva en ku er, eller hva det innebærer å være en struts, kamel eller et annet produksjonsdyr.

– Det handler om å kartlegge verden, beskrive den slik den er, på en måte som både mennesker og maskiner kan forstå. Det er helt essensielt i dagens KI-landskap.

Nasjonalarkivet er en annen kunde. Her handler arbeidet om å strukturere arkivdata og gjøre informasjonen lettere å forstå og bruke.

– Jeg er litt potet. Jeg gjør alt mulig rart. Sånn er det jo når man driver smått. Men jeg har en veldig variert arbeidshverdag.

I løpet av en uke kan hun gå fra teknisk arbeid og kundemøter til skriving, produktarbeid og konferanser. Hun reiser også for å holde foredrag om kunnskapsgrafer og arbeidet Data Treehouse gjør.

– Jeg er veldig glad i å formidle. Jeg er veldig glad i å skrive.

Tidlig interessert i teknologi

Interessen for teknologi kom lenge før informatikkstudiene. Faren hennes samlet på gamle datamaskiner, og Veronika begynte å spille på Commodore 64 da hun var rundt fire år.

– Jeg var veldig tidlig interessert i teknologi. Jeg fikk også tilgang til internett tidlig. Så jeg husker livet før internett, livet med tidlig internett og så lever jeg på internett i dag. Så jeg har vært med på hele reisen. Det har vært veldig fascinerende!

I 2010 begynte hun på Informatikk ved UiO og valgte Programmering og nettverk. Hun fant raskt ut at det var logikk hun likte best, og tok flere emner innen feltet.

– Jeg ble forelsket i logikk med en gang. Jeg syntes det var så utrolig gøy. Jeg var så heldig å ta Roger Antonsens emne Logiske metoder for informatikk. Da ble jeg solgt, og siden tok jeg alt jeg kom over av logikkurs.

Hun var likevel usikker på hvordan denne interessen kunne brukes i arbeidslivet. Mot slutten av studiet fikk hun en henvendelse fra en headhunter som spurte om hun hadde hørt om semantisk teknologi.

– Nei, var svaret. Jeg meldte meg så opp i et kurs om semantiske teknologier, og fant ut at jeg kunne bruke logikken til noe praktisk og konkret!

Fra utvikler til spesialist

Hun meldte seg på kurset, og fikk senere jobben. Siden 2015 har hun jobbet med semantiske teknologier og kunnskapsrepresentasjon. Hun har vært Java-utvikler, arkitekt, teknisk leder og konsulent, blant annet i Capgemini.

– Etter hvert følte jeg at konsulentselskapene ble litt for rigide. Jeg trengte å utøve faget mitt på en litt annen måte.

Det førte henne til Data Treehouse. Selskapet ble startet av en venn med doktorgrad på kunnskapsgrafer for industrien. Han hadde utviklet et Python-bibliotek som skulle gjøre det lettere for datafolk å jobbe med kunnskapsgrafer, og ønsket å videreutvikle og kommersialisere løsningen.

Veronika ble med på laget for blant annet å lage demoer, hjelpe kunder med å ta løsningen i bruk og reise rundt for å snakke om teknologien.

– Det passet meg bra, for det hadde jeg gjort i mange år allerede. Jeg reiser mye rundt på konferanser og snakker om dette fagfeltet, presenterer det vi jobber med i selskapet. Ellers snakker jeg også mye om boka jeg fikk publisert.

I fjor ga hun ut boken SHACL for the Practitioner. Boken handler om SHACL, en standard for å uttrykke regler og krav til data.

– Det er en nisje innenfor nisjen og har blitt mitt spesialfelt.

Hun har også blitt anerkjent for arbeidet sitt. I 2024 ble hun kåret til en av Norges 50 fremste kvinner innen teknologi av Abelia og ODA-Nettverk, som står bak den årlige kåringen.

– Det var uventet, men en veldig hyggelig overraskelse!

Kunnskapsgrafer i KI-landskapet

For Veronika er kunnskapsgrafer særlig interessante i møte med kunstig intelligens.

– KI er jo i utgangspunktet glorifiserte sannsynlighetsberegninger. Det er ingen garanti for at det som kommer ut, faktisk er sant.

Hun mener at kunnskapsgrafer kan gjøre det lettere å unngå misforståelser, ved å beskrive data, begreper og sammenhenger tydelig.

– Det jeg jobber med, er strukturert kunnskap som både mennesker og maskiner kan lese og forstå. Vi beskriver verden rundt oss entydig, slik at det ikke er rom for misforståelser i data, konsepter, begreper og sammenhengen mellom fagdomener.

På den måten kan kunnskapen brukes som et grunnlag for svarene KI gir.

– Slik kan grunnlaget for svarene man får fra KI forankres i maskinlesbar kunnskap, slik at man er sikker på at det svaret man får til slutt faktisk er sant.

Råd til studenter

– Nyt studietiden! Jeg savner Blindern så mye. Jeg savner å gå på forelesning, snakke og nerde med andre studenter. Jeg savner til og med å ta eksamen!

– Gjør det du vil og det du er interessert i. Ikke tenk så mye på at det kurset der, som høres superspennende ut, kanskje er noe du ikke får bruk for senere. Bare gå for det. Ta kursene, du har så mange muligheter.

Samtidig mener hun at det er stort behov for realfagskompetanse, fra fysikk og kjemi til informatikk.

– Vi kan ikke få nok av realfagskompetanse, spesielt i den verdenen vi lever i i dag. Det er også mye skriverier om at de som koder kommer til å miste jobben fordi KI tar over alt, men det blir aldri nok folk som jobber med kunnskapsarbeid. Kunnskapsarbeid er informatikk. Og kunnskapsarbeid er KI, fundamentalt KI faktisk. Vi trenger flere folk i faget mitt, avslutter hun.

Gå til studieprogrammet Informatikk: programmering og systemarkitektur

Sjekk ut vår Instagram

Tekst: Erle Østby Widme