Sergey er utvikler hos konsulentselskapet Blank

– Jeg ville ha en jobb der jeg kunne ha det gøy og faktisk bry meg om prosjektene. Det fant jeg i Blank.

Sergey Jakobsen jobber som utvikler i Blank, et mellomstort konsulentselskap med lokaler i det han beskriver som «hjertet av Youngstorget».

– Blank er spesialister på digital produktutvikling. Vi utvikler løsninger både for kundene våre og for oss selv. Og vi liker å jobbe med ting vi synes er kule og morsomme.

Variasjon, mening og eierskap

– Hos Blank jobber man med mye forskjellig. Vi har for eksempel utviklet et spill for artisten B-Bob Myhre, og tidligere jobbet med artister som Karpe. For Karpe utviklet vi en digital opplevelse i forbindelse med en utsolgt konsert i Oslo Spektrum.

I tillegg jobber Blank mye med oppstartsbedrifter.

– ReMarkable, Amoi og Oda er gode eksempler. Vi har fulgt Oda helt siden de var et lite selskap som het Kolonial.

For tiden jobber Sergey på et prosjekt for Opus Dental, en leverandør av programvare for tannleger i hele Norden. Der jobber de med å utvikle en ny nettside.

– Sist jeg var hos tannlegen, kjente jeg igjen systemet og kunne si: "Det har vi i Blank vært med på å lage." Det gir en skikkelig kul følelse!

Prosjektene i Blank er alt annet enn ensformige.

– En kollega var med på å rebrande KrF, med ny logo og visuell profil. Det sier litt om hvor varierte prosjektene kan være, fra samarbeid med artister, til utvikling av nettsider for tannlegesystemer eller redesign av et politisk parti.

For Sergey er det nettopp denne variasjonen som betyr mest.

– Som IT-student på UiO er man nesten garantert jobb som konsulent, så da var det viktig for meg å finne et sted hvor jeg kunne utvikle meg faglig i et godt arbeidsmiljø.

– Mye av hverdagen går til å programmere og finne ut hvordan vi best kan løse prosjektene. Det er komfortabelt, men samtidig utfordrende. Jeg liker at jeg vet hva jeg driver med, men også at jeg ofte må stille spørsmål og be om hjelp. Det gir rom for læring og samarbeid.

Kickstart på karrieren

Overgangen fra studier til arbeidslivet var bratt, men trygg.

– Det startet med to uker intensiv oppfriskning etter sommerferien, med et internt prosjekt som skulle tas i bruk. Så man ble kastet rett ut i det, men fordi det foregikk her på huset, føltes det samtidig trygt. Deretter ble vi satt rett på prosjekter hos kunder av Blank.

Studiene ved UiO ga et godt grunnlag for overgangen til arbeidslivet. Det Sergey liker aller best, er muligheten til å forme utdanningen selv. Først får man bredde, og deretter velger man retning.

– På bachelor hadde vi et helt år hvor vi kunne velge fagene selv. Det gir rom for å spisse seg inn på det man virkelig interesserer seg for, noe som gjør deg godt forberedt på det arbeidslivet du selv ønsker deg.

App for hobbyfiskere

Et høydepunkt fra studietiden var et fag i programvareutvikling, der Sergey jobbet tverrfaglig med studenter fra ulike informatikkretninger.

– Vi ble delt inn i grupper med en miks av teknologistudenter og designstudenter. Oppgaven var å utvikle en app i løpet av noen få måneder.

– Det var det første prosjektet hvor vi jobbet med bransjerelevant teknologi.

Sergeys gruppe laget en app for hobbyfiskere.

– Appen ga oversikt over fiskeplasser i forskjellige kommuner, en logg der du kunne laste opp bilder og fangst, en personlig dagbok og en wiki med rødlistede arter, tips og triks.

Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Meteorologisk institutt, som leverte ekte data studentene skulle bruke i oppgaven.

– Det var et veldig morsomt prosjekt, og man ble kjent med folk man kanskje ellers ikke ville møtt i løpet av studiet. Det å jobbe tverrfaglig og på en måte som lignet arbeidslivet, tror jeg gjorde overgangen til jobb litt mykere. Jeg har også trukket fram dette prosjektet i flere jobbintervjuer.

Oppfordring til kommende studenter

– Kjør på, og tør å søke! Det som er kult med informatikk, er at det finnes mange ulike retninger. Er du litt usikker, kan du starte med en årsenhet. Hvis du liker det, er det fullt mulig å gå videre til en godkjent bachelor etterpå.

For Sergey var det ganske tilfeldig at han endte opp med informatikkstudier.

– Søsteren min hadde tatt bachelor og master i matematikk ved UiO, og tok noen programmeringsfag underveis. Hun foreslo at jeg burde sjekke ut programmering. Jeg ville ikke ha en altfor teoretisk utdanning, og søkte litt tilfeldig på Informatikk: programmering og systemarkitektur, uten helt å vite hva jeg gikk til. Men det har jeg ikke angret på et sekund, avslutter han.

Les flere karriereintervjuer med tidligere studenter ved Informatikk: programmering og systemarkitektur