Allerede som 18-åring ville Kamalan Rashasingham starte sitt eget firma. Men han fikk raskt høre at han måtte ha solid kompetanse hvis noen skulle kjøpe tjenestene hans.
Det ble starten på utdanningsreisen. Først elektro-IT på høyskole, og deretter master i kybernetikk og autonome systemer ved Institutt for teknologisystemer (ITS) ved Universitetet i Oslo, som ligger på Kjeller, rett utenfor byen.
– I dag driver jeg ByggTrafikk, et konsulentselskap som jobber med digital samhandling, programvareutvikling og arbeidsvarsling. For tiden er vi leid ut til Statsbygg, som står bak flere av landets største byggeprosjekter.
Prosjekt for NTNU Campus
Et av prosjektene Kamalan for tiden jobber med for Statsbygg, er NTNU Campus Samling.
– Seks nye bygg skal reises på NTNU, og de skal bygges med høyt digitaliseringsnivå, både når det gjelder planlegging, gjennomføring og drift. Vår oppgave er å legge til rette for den digitale hverdagen. Det er et av de mest spennende prosjektene jeg har jobbet med.
Han har mange visjoner for hvordan teknologi kan forandre byggebransjen.
– Se for deg en vaktmesters verktøykasse for 40 år siden – og nå. Mange ser fortsatt for seg en enkel kasse med verktøy og nøkler. Men hva om verktøyene i dag kan være AR-briller, kamera i hjelmen og mobilen som eneste verktøy? Eller hva om byggene er smarte, med selvregulert ventilasjon og justering av varme, og der hvert objekt har sin egen unike ID?
– Jeg blir ofte kalt en skrudd hjerne, men i denne jobben må man være kreativ. Det skjønte jeg allerede i studietiden.
Innovativt studiemiljø
Som masterstudent var Kamalan en del av forsknings- og studiemiljøet på Kjeller. Der fikk han nær kontakt med både næringsliv og sterke innovasjonsmiljøer.
– Vi var tett på flere innovasjonsmiljøer, som blant annet Kjeller innovasjon, Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og OsloMet. Det ga meg masse inspirasjon og mange idéer. Noen var ganske sprø og ble aldri realisert, men noen ble faktisk til virkelighet.
Kamalan startet sitt eget selskap mens han tok mastergraden. I begynnelsen drev firmaet med anlegg, med fokus på trafikksikkerhet. Senere beveget han seg over i byggebransjen, med oppdrag knyttet til oppussing, der han blant annet skannet og modellerte bygg. Til slutt utviklet selskapet seg til å bli en ren konsulentvirksomhet, og Kamalan leder det nå med tre ansatte.
– Jeg opplevde at universitetet la godt til rette både for at jeg kunne starte og drive firmaet mitt mens jeg tok master.
Han beskriver også lokalene på Kjeller som godt egnet for praktisk arbeid.
– Vi hadde aktivitetsbaserte rom. Trengte jeg å lage et produkt, kunne jeg planlegge på kontoret og hente utstyr et annet sted. Alt var åpent og tilgjengelig. I stedet for tradisjonelle lesesaler hadde vi grupperom, aktivitetsrom, gymsal og samlingsrom med bordtennis og fellesarrangementer.
– Det var et miljø der det var lett å være kreativ og få ting til å skje.
I tillegg hadde han i løpet av studietiden et utvekslingsopphold til Nanyang Technological University i Singapore, og et opphold på gründerskolen ved University of Toronto.
Kybernetisk tankesett
Kamalan tar med seg tankegangen og prinsippene fra kybernetikken han lærte på studiet i alt han gjør.
– Alt handler om en tilbakekoblet sløyfe: en input, en prosess og en output. Det tenker jeg på i alt jeg gjør. Før jeg setter i gang med noe, spør jeg alltid: Hva trenger jeg av informasjon? Hva må være på plass for å gjennomføre prosessen? Hvilke verktøy trenger jeg, og hva er målet? Om noe må justeres underveis, går jeg tilbake til sløyfen.
Han trekker også fram kunnskap om informasjonsarkitektur, dataflyt og teknologier som robotikk og kunstig intelligens.
– Men det viktigste er nok at jeg klarer å forklare komplekse problemer på en enkel måte, fordi jeg forstår dem godt. Det er en kompetanse mange setter pris på – men som ikke alle har.
På jakt etter læring
For Kamalan handler det ikke bare om å forstå teknologien, men også om å ta ansvar for den.
– Det er tre grunner til at det er viktig å ha kunnskap om teknologien som utvikler seg: For det første for å kunne delta i utviklingen. For det andre for å utvikle den på en riktig og etisk måte. Og for det tredje fordi teknologien påvirker oss alle, i alle industrier og i alle bransjer.
Selv valgte han å jobbe innen bygg- og anleggsektoren fordi den fortsatt ligger langt bak digitalt.
– Her er det stort rom for forbedring og å kunne drive med endringsledelse.
Han forteller også om tidligere medstudenter som er med på å forme fremtidenes teknologi.
– En tidligere klassekamerat jobber med radarteknologi og bildegjenkjenning i Forsvaret. Jeg så at han postet et innlegg på LinkedIn om bruk av bildegjenkjenning, og tenkte: Hvorfor kan vi ikke bruke samme teknologi på en byggeplass? Kameraer som gjenkjenner farlige situasjoner. Jeg sparrer fortsatt mye med gamle studievenner som driver med spennende prosjekter.
Fremtidens digitale løsninger
Når Kamalan blir spurt om videre karriereplaner, trekker han igjen fram det grunnleggende kybernetiske prinsippet: den tilbakekoblede sløyfen.
– Se for deg læring som en prosess: Du tar inn ny kunnskap, bearbeider den og skaper noe nytt. Så går du tilbake og justerer. Den tilbakekoblede sløyfen er livslang læring.
– Nysgjerrighet og stadig påfyll, både faglig og erfaringsmessig, det er det som driver meg. Jeg tror karrieren utvikler seg naturlig hvis man tenker sånn.
Samtidig understreker han at kunnskap ikke har en verdi uten at den brukes.
– Det holder ikke å lære for læringens skyld. Du må kunne bruke det du lærer. Så hvis du vil være med på å skape fremtidens digitale løsninger, da er kybernetikk og autonome systemer noe for deg.
Kamalan Rashasingham
Alder: 30 år
Stilling: Project Manager Digital Collaboration
Arbeidsgiver: Driver firmaet ByggTrafikk, som for tiden er leid ut til Statsbygg. I tillegg jobber han som universitetslektor ved OsloMet innen prosjektledelse og tverrfaglig prosjektarbeid i bygg og anlegg.
Utdanning ved UiO:
Master: Informatikk: robotikk og intelligente systemer, med studieretningen Kybernetikk og autonyme systemer