Flyttet i hemmelighet
Tidligere i år inngikk Universitetet i Oslo kommunes kunstsamling en langvarig deponiavtale om skulpturen Spheric Theme II. Avtalen innebærer at kunstverket lånes ut til UiO og at det skal stå i Livsvitenskapsbygningen i 25 år.
Flyttingen av den over 300 kilo tunge skulpturen med sokkel fra Oslo sentrum til Gaustadbekkdalen krevde grundig planlegging. Av hensyn til sikkerheten rundt både transporten og håndteringen av verket ble planleggingen og flyttetidspunktet holdt hemmelig.
Tirsdag 13. oktober kom skulpturen på plass ved hovedinngangen til Livsvitenskapsbygningen. Her er den igjen blitt tilgjengelig og nå er den til glede for studenter, ansatte og besøkende.
Bånd til Norge
Naum Gabo og broren Antoine Pevsner bodde i Kristiania, dagens Oslo, under første verdenskrig, fra 1914 til 1917. I Kristiania la Gabo grunnlaget for sitt konstruktivistiske kunstnerskap, og han ble senere en av retningens ledende skikkelser. Ingen av brødrenes arbeider fra denne tiden er bevart i Norge.
I 1967 kjøpte Universitetet i Oslo Gabos skulptur Constructed Head No. 2 til den nye campusen på Blindern. Senere ønsket også Oslo kommune et verk av kunstneren som da hadde blitt verdenskjent. Resultatet ble Spheric Theme, som først sto i atriet til det gamle Munchmuseet, før det senere fikk plass i Kulturetatens skulpturhage i Storgata 25.
To Gabo-verk
Nå som skulpturen er på plass, kan publikum oppleve to av Naum Gabos mesterverk i gangavstand fra hverandre. I tillegg det nye verket i Livsvitenskapsbygningen står hodeskulpturen Constructed Head No. 2, som UiO kjøpte i 1967, i foajeen i Sophus Lies auditorium på Blindern. Den er ett av åtte utvalgte kunstverk i UiOs kunstguide på nett, som inviterer studenter, ansatte og besøkende til å ta en kunstpause på campus.
– Fordi vi allerede har Constructed Head No. 2, betyr det mye for oss å låne Spheric Theme II, sier UiOs kunstforvalter Charlotte Wiik.
Hun oppfordrer studenter og ansatte til å ta turen for å se både den nye skulpturen i Livsvitenskapsbygningen og den opprinnelige i Sophus Lies auditorium.
– Jeg håper at noen blir nysgjerrige og får lyst til å studere verkene nærmere. Og ikke minst bruke tid på å se hvor vakkert materialet er utformet, avslutter Wiik.