Doktordisputasen markerer avslutningen på en forskerutdanning. Den er også universitetets ansikt utad som forskningsinstitusjon. Universitetet legger derfor vekt på å gi disputasene en verdig ramme. Dette kommer til uttrykk i følgende elementer:
Valg av lokale
Instituttet/fagmiljøet reserverer egnete lokaler som gir rom for et offentlig publikum til prøveforelesninger og disputas. Blomster på talerstolen markerer anledningen. Disse får doktoranden med seg som en hilsen fra fagmiljøet.
Antrekk
Pent antrekk er forventet både av doktoranden og bedømmelseskomiteens medlemmer. Lederen av disputasen, dekanen - eller den han/hun har utpekt som sin stedfortreder - bærer dekankappen ved disputasen.
Disputasleders funksjon
Disputaslederen instruerer doktoranden og bedømmelseskomiteen om prosedyrene i forbindelse med prøveforelesningen(e) og disputasen og deres roller i denne forbindelsen. Disputaslederen avgjør om det i særskilte tilfeller skal avvikes fra de generelle prosedyrene. Disputaslederen setter tidsrammen for innleggene fra opponentene etter nærmere avtale med disse.
Prosesjon
Ved disputasen forutsettes det at publikum har tatt plass og reiser seg når doktoranden kommer inn i lokalet med følge. Fakultetet fastsetter rekkefølgen for prosesjonen. Komiteens medlemmer setter seg på reserverte plasser på første rad. Disputaslederen tar plass foran talerstolen med ansiktet mot publikum hvor lokalet gir mulighet for dette.
Dersom disputasen blir delt i to sesjoner, går man i prosesjon ut fra første sesjon i omvendt rekkefølge som inn og går inn i prosesjon til annen sesjon på samme måte som til første.
Disputaslederen avgjør i samråd med doktoranden og bedømmelseskomiteen om man skal gå i prosesjon etter disputasen.
Fakultetet bestemmer om det skal være prosesjon også ved prøveforelesningen.
Gjennomføring av disputasen
Disputaslederen innleder disputasen med en kort formell introduksjon av doktoranden og gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og prøveforelesningen(e). Disputasleder gir også beskjed om når eventuelle opponenter ex. auditorio skal melde seg. Disputasleder avgjør om det skal være pause under disputasen.
Deretter redegjør kandidaten for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen. Fakultetet kan bestemme at førsteopponent skal redegjøre for dette i stedet for kandidaten.
Førsteopponent innleder diskusjonen og kandidaten gis anledning til å forsvare avhandlingen. De øvrige tilstedeværende skal gis anledning til å opponere ex. auditorio. Fakultetet bestemmer om disse skal få ordet før eller etter andreopponent. Disputaslederen kan også åpne for korte spørsmål fra salen og svar fra doktoranden.
Disputaslederen bør gripe inn dersom opponenter overskrider tidsrammen vesentlig eller ikke gir doktoranden mulighet til å komme til orde, videre dersom språkbruken klart overskrider rimelig akademisk sømmelighet og hvis publikum forstyrrer disputasen.
Etter at opposisjonen er avsluttet, får doktoranden ordet til kort å takke opponentene for diskusjonen, og universitetet for å ha fått anledning til å fremstille seg til doktorgradsprøven. Deretter erklærer disputaslederen disputasen for avsluttet, tradisjonelt med en standard formulering som: "Akten er endt" / "This concludes the disputation ceremony " / "Disputatio peracta est" og gir beskjed om at innstilling vil bli sendt til fakultetet.
Disputaslederen sørger for at komiteen underskriver de nødvendige dokumenter og for at disse og om eventuelle opponenter ex auditorio blir levert til fakultetet.
Markering etter disputasen
Det er valgfritt for doktoranden å arrangere en middag eller sosial samling etter at disputasen er gjennomført der også disputasens leder, bedømmelseskomiteen og veileder(ne) samt instituttleder blir invitert. Doktoranden kan også invitere familie og venner. Det er vanlig at eventuelle taler holdes i denne rekkefølgen: doktoranden, disputaslederen eller dennes stedfortreder, det tredje medlemmet av bedømmelseskomiteen og veileder(ne).